Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Disse er nominert til Brageprisen

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Nyheter,

PUBLISERT

fredag, 2 november 2018

Les hvorfor juryen mener de er årets beste bøker for barn og ungdom.

↑ Foto: Brageprisen

Årets nominasjoner til Brageprisen i kategorien barne- og ungdomsbøker ble offentliggjort 1. november kl. 12.

De nominerte bøkene i kategorien er:

Anna Fiske: Elven, Cappelen Damm

Kaia Dahle Nyhus: Verden sa ja, Cappelen Damm

Kristin Roskifte: Alle sammen teller, Magikon

Arne Svingen: En himmel full av skyer, Gyldendal

I tillegg er boken Grønne greier av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl (Ena/Vigmostad & Bjørke) nominert som eneste barne- og ungdomsbok i kategorien Åpen klasse: Populærvitenskap for voksne og barn/unge.

Brageprisen


Brageprisen ble delt ut første gang i 1992, og har siden etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser.

Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.

I år deles prisen ut på Dansens hus i Oslo den 22. november kl. 17.30.

De nominerte i Åpen klasse: populærvitenskap for voksne og barn/ungdom:

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl : Grønne greier – om natur og miljø og sånn, Ena – et
imprint i Vigmostad & Bjørke
Anja Røyne: Menneskets grunnstoffer, Kagge Forlag
Anne Sverdrup Thygeson: Insektenes planet, J.M. Stenersens forlag
Katharina Vestre: Det første mysteriet, Aschehoug

Kilde: Brageprisen.no

Juryens begrunnelser

Medlemmene i årets jury for barne- og ungdomsbøker er Øystein Espe Bae (juryleder), Ragnhild Malfang, Heidi Grønningsæther og Ahmed Akef Khateeb. Dette mener de om årets nominerte:

 

Anna Fiske, Elven

Cappelen Damm

Anna Fiske har skapt si eiga rås i det norske barnelitterære landskapet. Bøkene til Fiske har i fleire år lukkast med å gjere baksider til framsider og sjå under overflata der andre ser bølger eller trygg is. Elven er nettopp ei slik forteljing: Helena opplever brutal utanforskap både på heimebane og ute hos jamaldringane. Fiske skildrar like mykje med tekst og bilde eit ugjestmildt vinterlandskap av iskald mobbing og indre uro som trykker hovudpersonen ned gjennom tynn-isen. Men Elven er òg eit nært portrett av eit ungt kunstnarsinn som skal finne si eiga stemme midt opp i alt dette. Lesaren tek del i Helenas sterke modningsprosess, metaforisk skildra som ei vårløysing: ”Nesten all snøen har smeltet i løpet av natten, sånn er det, plutselig kan allting forandres” skriv Fiske, som klarer kunststykket å gjere eit nyansert og symboltungt bildespråk så intuitivt og treffsikkert at lesaren nærast kjenner det på kroppen når is-slottet gradvis smeltar, fargane kjem fram og Helena endeleg maktar å ta meir plass. Dette er ein brennande intens melodi ein ikkje kan skru av, ein vakker komposisjon med poetisk vidd og spanande dramaturgi. Elven er eit uomgjengeleg smelteverk i forfattarskapen til Fiske.

Kaia Dahle Nyhus, Verden sa ja

Cappelen Damm

Kaia Dahle Nyhus har de siste årene markert seg med sterke og innovative bøker. Med Verden sa ja befester hun posisjonen som en av Norges mest spennende billedbokkunstnere. I ekspressiv form møter vi evolusjonen fra et nytt perspektiv: verdens eget. I boka følges evolusjonen gjennom tidene med mantraet ”Nå er det bra, nå er det ferdig sa vi”, men verden – og etter hvert menneskene – ville videre. Nettopp dette at menneskene stadig mener at nå kan det ikke bli bedre – før verden og naturen så viser vei – er et stort og mektig budskap. Hvem bestemmer utviklingen? Menneskets egentitulerte rolle som de som bestemmer i verden blir satt under debatt på underfundig vis. Beretningen begrenser seg ikke til historien og her vi er i dag, men peker også framover. Dahle Nyhus bruker sterke farger, store former og sprelske utsnitt. Hennes grafiske uttrykk både spiller med og utfyller teksten, som er leken med en alvorlig klangbunn. Det rytmiske, repeterende språket gir en egen klang til beretningen om at mennesket egentlig bare er en liten fotnote i verdens egen historie, men som likevel setter dype og destruktive fotavtrykk. Perspektivet er friskt, uventet og originalt. Boka er en visuell fest som gir rom for kunnskap og ettertanke.

Kristin Roskifte, Alle sammen teller

Magikon

Årets bildebok fra Kristin Roskifte er imponerende, ambisiøs og unik innenfor sin sjanger. På en brilljant måte kombinerer hun telle- og myldrebokformatet med en narrativ utvikling i bildene. Roskifte lar emosjonelle og eksistensielle spørsmål opptre i møte mellom tekst og bilde. Denne kombinasjonen varsles allerede på omslaget, der en stor menneskemengde demonstrerer for det som er bokas tittel: Alle sammen teller. Den henviser både til bokas sjanger og til tematikken den omhandler: menneskeheten. Det er et sjeldent detaljrikt galleri av mennesker vi får presentert, og forfatteren tar ingen snarveier. I hver illustrasjon plasseres menneskene i nye grupper og i et nytt miljø slik at det hele tiden oppstår nye handlinger og historier. Ved å la noen av figurene opptre i flere grupper skapes det gjenkjennelse og narrative linjer. Dette gjør det morsomt og variert for små og store å telle og lete etter kjente fjes, finne ut mer om dem og la seg overraske over hvordan fortellingene deres bindes sammen. I tillegg ansporer leken til større tanker av det grunnleggende slaget: Hva er sant? Hvor mye vet vi egentlig om hverandre? Tekstlinjene utvider denne eksistensielle undringen ved å plassere ideer og følelser hos figurene: “1000 mennesker… og ingen av dem vet helt sikkert hva som er meningen med livet”. Alle sammen teller er en uvanlig rik myldrebok med en sterk formidlingsevne.

Arne Svingen, En himmel full av skyer

Gyldendal

Arne Svingen har i fleire år skrive spenningsfylte og humoristiske bøker om barn i ulike outsiderroller. Så også i år. I En himmel full av skyer handlar outsiderperspektivet om Henrik på 11 som har lymfekreft og truleg snart skal døy, men også om at jordkloden er i ein utsett posisjon. Kva kan barn gjere for miljøet, og kva skal til for at vaksne skal ta miljøkrisa på alvor? Desse spørsmåla balar Henrik med. Han freistar å finne svaret gjennom ein storpolitisk redningsaksjon der målet er å overtyde statsministeren og styresmaktene om at ingen saker er viktigare enn å gjere ein avgjerande innsats for miljøet. Stilsikkert balanserer romanen absurd situasjonskomikk og barnleg overmot med deprimerande skildringar av korleis mennesket slit ut jorda. Miljøkrisa blir synt fram gjennom eit komplisert mediepolitisk landskap som mest er fullt av omvegar. Dette teiknar eit dystopisk bilde av framtida. Romanen strekar under at det ikkje finst enkle løysingar, verken for sjukdommen til Henrik, eller for miljøet, men han insisterer likevel på at handling er viktigare enn forhandling.

Foto: Gyldendal.

Juryens begrunnelse for Åpen klasse: Populærvitenskap

Juryen i kategorien Åpen klasse: Populærvitenskap for voksne og barn/unge består av Hilde Østby (juryleder), Anna Kathinka Dalland Evans og Widar Aspeli.

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl, Grønne greier

Ena/Vigmostad & Bjørke

I Grønne Greier opptrer forfatteren og illustratøren selv som tegneseriefigurer, og forklarer vanskelige miljøproblemer så enkelt som mulig. Boken forteller også om mye av alt det uproblematiske, gøyale og fine i naturen.

Grønne Greier har siden våren 2016 prydet baksiden av Aftenposten Junior og fått utallige positive tilbakemeldinger. Tegneserien inneholder mange ideer til den som har lyst til å gjøre en innsats, og forteller om løsninger fra smarte oppfinnere. Jenny Jordahl har en unik og humoristisk strek, og Ole Mathismoen har jobbet med klima- og miljøspørsmål i Aftenposten i mer enn 30 år. Deres mantra er: Den som kan ting om naturen blir glad i den, og den som er glad i naturen blir flinkere til å ta vare på den. Utgis i samarbeid med Aftenposten Junior.


Stikkord:
· · · · · · ·