Litteratur til alle

Det er hyggelig at Arne Svingen i sitt innlegg omtaler Foreningen !les som leselystorganisasjonen «vår». Det betyr at han har eierskap til foreningen. Siden det fortsatt ser ut til å virke uklart hva Foreningen !les sin posisjon er, skal jeg prøve å oppklare noen av Svingens mange spørsmål.

Alle lesere og alle potensielle lesere

Svingen skriver at Foreningen !les «synes å være mest opptatt av de som allerede leser». Vi er opptatt av alle lesere og alle potensielle lesere. Vi jobber for de som leser, de som ikke gjør det og de som skal bli fremtidens lesere. Vi starter allerede ved helsestasjoner for at barn og foreldre tidlig skal få kjennskap til bøker, informasjon om språkutvikling og en forbindelse til sitt lokale bibliotek. Vi formidler høytlesingsbøker, introduserer litteratur til barn og ungdom, og legger til rette for dybdelesing, litterære samtaler og meningsutveksling om leseopplevelser.

Vi vil at barn og unge skal få oppdage lesingens egenverdi og ha trua på seg selv som lesere. At de skal lære seg å lese kritisk og konsentrert, og ha kanaler der de kan oppdage og mene noe om bøkene som skrives for dem. Det er mange som har fått og fortsatt får leselyst, og mange som har gjenoppdaget og gjenoppdager lesegleden gjennom vårt arbeid.

Stemmer ikke

Samtidig er vi også veldig opptatt av å ta vare på de leserne vi har. Det betyr ikke at vi har mista av syne de som ikke bruker tid på lesing, som opplever utfordringer ved å lese eller de som ennå ikke har oppdaget lesingas magi. Som Svingen vil heller ikke vi miste en leser. Derfor reagerer vi også når det udokumentert blir hevdet at «nesten ingen barn liker papirbøker» og at barn ikke synes «papirboka er et estetisk interessant medium». En debatt om barns lesevaner kan ikke ha som utgangspunkt at barn ikke liker papirboka, så den kan vi bare glemme. For det stemmer ikke.

Vi trenger leserne vi allerede har i vårt videre arbeid med å få med flere, i samtaler om et utvidet litteraturbegrep og i utviklinga av nye og spennende måter å skape og formidle litteratur på. Og vi er helt på linje med Svingen i at vi må sette inn et mer aktivt arbeid blant de yngste for å innarbeide gode vaner. Videre tror vi også at det er mulig å endre vaner hos eldre barn, og voksne, ved å legge til rette for at gode leseopplevelser skal oppstå. Vi gir ikke opp noen.

Forskning viser

Vi påstår ikke at langlesing ikke er mulig på skjerm, men vi forholder oss til forskning som viser at det er noen klare fordeler ved papirboka når det skal leses dypt og konsentrert. Alle bruker og forholder seg mer til tekst enn noen gang før, men det er langlesinga og de lange tankene som er under press. Det å kunne lese sammenhengende tekster er viktig for hvordan vi utvikler oss som lesere. Dette er ikke noe vi har kommet fram til på et møterom, men noe fagfolk har undersøkt grundig.

Vi ser fordeler med digitale flater for å skape leselyst, og vi utvikler digitale tiltak, men vi må også være bevisste på at skjermbruk har noen ulemper som det er verdt å ta med inn i diskusjonen. Det er også grunnen til at vi etterlyser et bedre kunnskapsgrunnlag om lesevaner, hvilke positive og negative effekter de ulike formatene kan ha, og hvordan vi kan få til et bedre samspill mellom dem.

Algoritmestyrt formidling

For Svingen blir skjermen stedet å finne bøker siden alle har skjerm, mens få har tilgang til gode skolebibliotek eller bøker hjemme. At de fleste barn har skjerm er ikke ensbetydende med at vi skal flytte litteraturen dit og deretter ukritisk oppfordre barn til mer skjermbruk. Skjermen gjør heller ikke automatisk litteratur gratis og tilgjengelig. Strømmetjenester medfører også kostnader og i mange tilfeller et begrenset utvalg.

Dessuten har ikke bibliotek per i dag gode nok avtaler som sikrer muligheten til formidling og utlån av e- og lydbøker, slik biblioteksjefer har påpekt i et felles opprop i kjølvannet av evalueringen av utlånsmodellene for e- og lydbøker, og som også Brevik var tydelig inne på i sitt innlegg.

I forlengelsen av dette er det også interessante problemstillinger som reises av forskerne bak den nylig utgitte svenske rapporten «Barnlitterära strömningar». Når vi vet at bibliotekene ikke har gode nok lydboktilbud å tilby, vil formidlinga bli «basert på algoritmer og bygge på en kommersiell logikk.» At formidlinga av litteratur til barn i større grad overtas av kommersielle aktører, er ifølge forskerne et stort og viktig politisk spørsmål «som må diskuteres mer utførlig.» Dette håper vi også inkluderes i diskusjonene her hjemme.

Positive tendenser

Som Svingen er vi også opptatt av gode skolebibliotek. Derfor har vi i lang tid samarbeidet med en rekke andre aktører på litteraturfeltet i Aksjon skolebibliotek. Det er riktig at mange skolebibliotek er dårlig utstyrt, men vi ser også en rekke positive utviklingstrekk som et resultat av å stå sammen og drive politisk påvirkningsarbeid.

Det er en økt bevissthet blant politikere og skoleledere om betydninga av et godt og velutvikla skolebibliotek med fagpersoner. Utdanningsdirektoratet har siden 2018 hatt en tilskuddsordning for utvikling av skolebibliotek, og det pågår en forsøksordning med distribusjon av kulturfondbøker til 200 skolebibliotek. Virkeligheten er ikke perfekt, men det er mulig å bruke en lysere farge enn svart når vi maler et bilde av situasjonen.

Leseprosjekter

«Bøkene må velges aktivt og kan ikke bare være skoledrevne leseprosjekter og julepresanger fra bestemor», skriver Svingen. Nei, og det er heller ikke tilfellet. Men skolen er en god arena for å introdusere barna for litteratur, og lærere og skolebibliotekarer er viktige portåpnere for barns litteraturinteresse. Det gjøres mye kreativt og spennende arbeid i skolen for å engasjere barn i lesing, både på egne initiativ, via Foreningen !les sine tiltak, produksjoner i Den kulturelle skolesekken, og i samarbeid med folkebibliotek og litteraturfestivaler.

Det er fullt mulig å tilrettelegge for gode leseopplevelser i skolen hvor målgruppa selv kan oppsøke og ta del i bøkene. Det erfarer nok Svingen selv, som ofte er på skolebesøk, festivaler og har vært nominert og vunnet priser der unge lesere har gått i dybden og latt seg engasjere av bøkene hans. At leseprosjekter finnes i skolen, på bibliotek, festivaler, litteratur- og kulturhus i hele landet bidrar til aktivitet rundt litteraturen og til at mange barn og unge får både tilgang til bøker og litteraturopplevelser, samtidig som forfattere får anledning til å møte leserne sine og på den måten være en inspirasjon til å lese mer.

Fremtiden

Verken Foreningen !les, Arne Svingen eller noen andre kan forutse hva papirboka eller digitaliseringa møter rundt neste sving. Men ser vi i bakspeilet ser vi at papirboka har overlevd store samfunnsomveltninger. Foreningen !les er ikke alene om å tro at boka fortsatt har styrken i seg til å leve videre ved siden av digitale tilbud, men det krever også at man ser verdien av at den skal overleve. Vi kan uansett love at så lenge Svingen og hans kolleger fortsetter å skrive og illustrere gode bøker, og så lenge forlagene fortsetter å gi dem ut, så kommer vi med entusiasme til å fortsette å formidle dem i ulike formater til ulike målgrupper på ulike arenaer.

Kilder:

https://ereadcost.eu/wp-content/uploads/2019/03/StavangerDeclaration_NO_AM.pdf

https://www.uis.no/nb/lesesenteret/studie-viktig-a-jobbe-med-elevenes-tro-pa-seg-selv?fbclid=IwAR2ytGLN33b4RC8gzvWdiCHbyMxKBVgGSK-a6MyW_KNSmf3Xwawo9J-qzTY

https://forskning.no/barn-og-ungdom-litteratur-partner/slik-kan-norsklaereren-skape-leselyst/1847791

https://www.apollon.uio.no/artikler/2021/1_skole_skjerm_vs_papir.html

https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2021/evaluering_tilskudd_skolebibliotek_oxford_2021.pdf

https://forlaggare.se/wp-content/uploads/2022/01/Barnlitterara-stromningar.pdf

https://klassekampen.no/utgave/2022-01-26/debatt-det-digitale-folkebiblioteket (betalingsmur)

https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2022/01/Evaluering-av-utlansordning-for-e-boker-2021-Rapport.pdf

https://klassekampen.no/utgave/2022-02-26/de-ofret-seg-for-bokene (betalingsmur)