VR skal åpne opp et nytt teaterrom

Da landet stengte ned i mars 2020, var Det Andre Teateret i Oslo tidlig ute med å arrangere online-teaterimpro for barn og unge. Forestillingene foregikk på YouTube, der barna sendte inn forslag gjennom kommentarfeltet mens de så på. Blant annet fikk skoleelever i Viken ta del i dette prosjektet gjennom DKS.

Nå har Riksteatret sammen med Kulturtanken tatt det et skritt lenger. Gjennom Kunstlab, Kulturtankens prosjekt for innovasjon innen kunst og kulturformidling til barn og unge, forsker de nå på hvordan man kan lage VR-teater. Ganske raskt ble Det Andre Teatret invitert inn i prosjektet. Nå vil Riksteatret og Kulturtanken koble deres erfaring med digitalt interaktivt teater sammen med VR-teknologi.

Et interaktivt teater i en virtuell verden

– Vi prøver å gjenskape interaksjonen som oppstår mellom publikum og tilskuere i et fysisk teater med digital teknologi, forklarer prosjektleder Kim Baumann Larsen.

Larsen er seniorrådgiver i FoU og leder av Kunstlab i Kulturtanken. Tanken bak VR-prosjektet er å teste ut hvordan det fungerer å ha skuespillere på et sted og publikum på et helt annet – og likevel kunne kommunisere med hverandre når stykket spilles ut. Ikke ulikt YouTube-prosjektet til Det Andre Teatret.

Act One kombinerer VR- og spillteknologi med animasjon og video som strømmes direkte.

I januar gjennomførte de en pilot de kalte Act One. Ved hjelp av fastmontert utstyr ble improskuespillerne Olli Wermskog og Mats Eldøen fra Det Andre Teatret henholdsvis til karakterene Boka og Den blå katten. Bevegelsene deres ble gjengitt på skjermen, slik videoen under viser. Møtet med publikum foregikk gjennom beskjeder gitt fra «salen», i dette tilfellet prosjektleder Larsen. Slik så piloten ut:

En Pixar-film der du kan snakke med figurene

– Vi ønsker å bruke videoteknologi for at skuespillerne skal se publikum og kunne interagere med dem direkte. Medskaping er en vesentlig del av konseptet. Som i improteater får elevene stor mulighet til å påvirke utviklingen i teaterstykket, forteller Larsen.

Skuespiller Eldøen sammenligner det med å prøve å lage en Pixar-film der du faktisk kan snakke med karakterene på skjermen. Som å lage interaktivt teater i en virtuell verden, der virkelighetens møte mellom sal og scene nå skjer digitalt.

Larsen ser for seg at mulighetene en slik plattform gir kan få DKS-produksjoner ut til flere barn og unge i Norge – uten at skuespillerne behøver å reise. Men det er mye som gjenstår før dette eventuelt blir en realitet. Blant annet trenger skolene riktig utstyr for å gjennomføre en slik forestilling. Det vil si klassesett med enkle 3D-briller, 3D-projektor, lerret, videokamera og en spill-PC.

Erstatter ikke det fysiske teateret

Initiativtaker Riksteatret ser stort potensial i prosjektet:

– Noen år frem i tid tror jeg vi vil se VR-basert teater og performativ kunst laget for det formatet, sier Riksteater-sjef Arne Nøst.

Han understreker at VR-basert teater ikke er ment å erstatte det fysiske teateret, men at det er som et nytt visningsrom. Tanken om en virtuell teatervirkelighet hadde han jobbet med allerede før pandemien kom.

– Jeg ble oppmerksom på at Teatret Vårt hadde et AR-prosjekt (auka røynd, eller på engelsk Augemented Reality) i samarbeid med Kulturtanken for en tid tilbake. Riksteatret er blant flere teatre i Norge som har hatt en utredning rundt VR-teknologi i teateret på eget initiativ. Men da pandemien kom, tok vi kontakt med Kulturtanken for et mulig samarbeid, forteller Nøst.

Hvorfor vil dere utforske VR-mulighetene?

– Vi ser et potensial for et nytt scenekunstrom gjennom denne teknologien, et rom som kan utvide mulighetene for levende samhandling. Ikke som erstatning for andre teaterrom, men som et tillegg, et femte rom.

Etter den fjerde veggen kommer det femte rommet?

– Ja, etter den fjerde veggen kommer det uendelige femte rommet, det pixelbaserte universet med fri forflytting av alle, det sømløse og nykonkrete rommet, det virtuelle faktiske stedet som trigger sansene syn, hørsel, balanse og fantasi.

Vil være med på utviklingen

Riksteatret bruker ikke store ressurser på dette, fremholder Nøst.

– Men vi vil være med og utvikle mulighetene. VR-teater er allerede i støpeskjeen, det vil uansett komme i ulike tapninger.

Gjennom denne teknologien åpnes det for en slags demokratisering, en annen inngang til å kunne delta som levende publikummer i et sanntids-teaterrom. De ulike virkemidlene blir annerledes opplevd enn om du sitter fast-sete-basert i en ordinær teatersal, mener Nøst.

Men kan dette imøtekomme de kunstneriske kravene dere har til for eksempel en barneforestilling?

– Barneforestillinger er selve nøkkelen til å mestre denne teaterkunsten. Barn har lav terskel inn i digitalbasert deltagelse, for eksempel spill, og respons fra våre unge mennesker blir avgjørende for hvordan vi kan utvikle dette fremover. De voksne får bare henge med og la seg overraske. Gled deg til en lett VR-brille havner i ditt fjes!

Lang horisont

Den digitale utviklingen går raskt, og verken Kulturtanken eller Riksteatret ønsker å la prosjektet gå for raskt frem.

– Vi har en lang horisont med tanke på å skulle tilby en forestilling som gir dette mediet kvalitativ relevans, at det oppleves som vel verd besøket, sier Nøst.

– Men: 5G vil snart finnes overalt, noe som gjør at mengder info live via nett blir uten forsinkelse. Videre er selve VR-brillene også under kraftig modernisering, de vil bli lette og ligne vanlige briller innen få år.

– Vi vil også se på muligheter for å kombinere det vi tenker på som vanlig teater og VR-teater. I dette ligger et arbeid med å nå nye målgrupper, kunne nå fram i et format som så langt kun «eies» av spillindustrien. Og den tanken er spennende, mener han.

Bygger på spillteknologi

– Drivkraften for prosjektet og den potensielle verdien for DKS er vårt ønske om å bringe kunst og kultur ut til enda flere barn og unge i skolen. En digital teaterplattform kan åpne opp et nytt rom og være et supplement til fysisk formidling i teater, gymsaler og klasserom, sier Kim Baumann Larsen.

Hva er forskjellen på dette og å filme skuespillerne i kostyme – slik Det Andre Teatret gjorde med de digitale impro-forestillingene?

– Dette bygger på spillteknologi. Det gjør formatet forskjellig fra filming av et vanlig teaterstykke med bruk av video og mikrofon hvor man ber publikum om å bidra. Mulighetene for publikumsinteraksjon har slik sett ingen fysiske begrensninger, og gir mange spennende måter å interagere med forestillingen og skuespillerene på, forteller han.

Å bli en ildflue på Shakespeares nattehimmel

Han viser til The Royal Shakespeare Company som i mars viste den interaktive forestillingen Dreams, en slags virtuell Midtsommernattsdrøm. Her kunne publikum interagere via skjermflater og bli en selvlysende ildflue i Shakespeares magiske skog for å hjelpe alven Puck å finne veien.

– Royal Shakespeare Companys viser at vårt prosjekt Act One ikke bare er mulig å gjennomføre, men at det også er helt i forkant når det kommer til interaksjon, sier Larsen til Periskop.

Han peker på muligheten for ulike teaterrom dette skaper:

– Vi ser for oss flere mulige fysiske rom som publikum faktisk kan befinne seg i. Det ene vil være å gjenskape teaterrommet digitalt gjennom bruk av stereoprojeksjon på en stor skjerm og bruk av 3D-briller. I den andre enden av skalaen kan vi tenke oss at teateropplevelsen fremføres live med en interaktiv applikasjon på en iPad eller PC til hver enkelt elev, forteller han.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Et hav av muligheter

Dette prosjektet har et slags filmatisk preg, en av skuespillerne sammenlignet det med en interaktiv Pixar-film. Hva er fordelen ved dette?

– I vår testforestilling ønsker vi å synliggjøre mulighetene i hva slags fantasifulle fortellinger som kan spilles i et virtuelt teater. Dette er viktigere enn den visuelle tilknytningen til film eller spill. Den avanserte spillteknologien gjør det både mulig å lage noe som ser ut som et filmsett som i TV-serien Mandalorian, eller en animert TV-serie for barn som Zafari – eller et klassisk black box-teater med skuespillere i fantasifulle kostymer. Følelsen av å kunne bli sett som publikum og kunne påvirke handlingen er essensen av det vi ønsker å gjenskape digitalt.

Men er det ikke kostbart når dere eksempelvis må lage alle effektene digitalt, slik skuespillerne forteller i videoen? Og vil skolene ha råd til utstyret som kreves?

– I første omgang ser Kulturtanken for seg at vi skal stå for utstyr og fremvisning på skoleturnéer. Det stemmer at rekvisitter og scenografi må lages digitalt, og det gir et hav av muligheter. Vi kan både ta utgangspunkt i fysiske rekvisitter, fotografere dem og lage 3D-modeller ved hjelp av fotogrammetri. Dette kan gjøres sammen med elever, noe som gir rom for medskaping. Det vil også være mindre kostbart, forteller Larsen.

Han trekker frem Kulturtankens samarbeidsprosjekt med Jennie Bringaker som eksempel. Der ble barnas pappskulpturer overført til et VR-univers.

– Alternativt kan vi også kjøpe ferdiglagde 3D-modeller på nettet eller designe digitale rekvisitter og omgivelser fra bunn av slik vi har gjort. Som i film- og spillunivers vil nær sagt alt det er mulig å se for seg også være mulig å lage. Her er det bare den kunstneriske visjonen og budsjettet som setter begrensninger for hva som kan realiseres.