Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen

Saken er sampublisert med Ballade.

– Jeg satte studiespesialiserende som førstevalg mest fordi jeg tenkte at hvis jeg velger en av kunstlinjene er det ikke like sannsynlig at jeg får en jobb, sier Inga Sannes Voldsæter.    

Vi møter henne i Bergen sentrum, i erstatningsbygget til Rothaugen ungdomsskole. Voldsæter har søkt videregående utdanning, og har satt Kunst, design og arkitektur-linjen som sitt andrevalg, og en annen, litt mindre praktisk, kunstlinje som tredje.    

Hadde du valgt en kunstlinje hvis du ikke skulle tenkt på fremtidsmuligheter? 

– Ja, jeg hadde nok tatt Kunst, design og arkitektur på førstevalg hvis jeg ikke tenkte på fremtiden.    

De siste årene har det vært en nedgang blant ungdom som søker seg til estetiske linjer på videregående skole. Tall fra 2025 viser en liten oppgang i søkertallet til Musikk, dans og drama-linjen i år, etter en nedgang i fjor. Medier og kommunikasjon ser en nedgang for sjette år på rad, mens Kunst, design og arkitektur, som har hatt en liten økning de siste årene, har gått ned igjen i år. Søkertallene til yrkesfag, inkludert flere estetiske retninger, har stort sett gått opp. (Se tall lenger ned i saken.)

Nedgangen i søkertallene skjer samtidig som flere fylker og kommuner over hele landet legger ned estetiske linjer på videregående. Dette har Periskop skrevet en rekke artikler om. Så: Hva er årsaken til at færre ungdommer vil søke seg til estetiske fag på videregående? 

Blir umotivert av kunstig intelligens

Arbeidet med denne saken har i hvert fall gjort én ting klart; det er vanskelig å finne et konkluderende svar på spørsmålet ovenfor. Periskop og Ballade har fulgt dette sakskomplekset lenge, og ser at nedgangen er en reaksjon på en lang rekke politiske valg omkring nedprioritering av estetiske fag:

At antall timer med undervisning i estetiske fag er redusert de siste 20 årene på barne- og ungdomsskolen (Kilde: Elise Djupedal Farstad / Form 2/2022).

At barnehagene ikke er tatt inn under Den Kulturelle Skolesekken, hvilket gjør det vanskelig å tenke et helhetlig langt utdanningsløp.

At det ikke lenger stilles krav til kompetanse hos lærere i estetiske fag (Det vil si ingen studiepoeng for 1.-7. trinn, men 30 studiepoeng for 8.-10. trinn).

Konklusjon: I mindre og mindre grad dannes og utdannes vi i estetiske fag gjennom et langt liv. Kildene vi har snakket med i denne saken, peker særlig på frykten for få arbeidsmuligheter og ustabil økonomi som en potensiell årsak til at mange velger andre retninger enn kunst.   

Inga Sannes Voldsæter synes estetiske fag er gøy, men innrømmer at gleden ødelegges og kreativiteten forstyrres med for mange restriksjoner eller begrensninger fra lærernes side. I tillegg har lærerne de siste årene begynt å anbefale elevene å bruke kunstig intelligens til brainstorming i noen av prosjektene de jobber med, forteller hun.    

– Det gjør at jeg mister motivasjonen litt. De som benytter seg av KI tar en slags snarvei og hopper over flere steg, mens jeg går gjennom hele prosessen. Det får meg til å lure på om jeg ikke bare burde gjøre det samme, sier Voldsæter.    

Selv er hun vokst opp i en kunst- og kulturinteressert familie med flere familiemedlemmer som jobber innenfor estetiske fag. Voldsæter har drevet med kunstrelaterte hobbyer så lenge hun kan huske, og trekker særlig frem tegning, maling og annet håndverk.    

Hvorfor tror du det blir vanskeligere å få jobb dersom du velger en kunstlinje på videregående?  

– Kunst generelt begynner å få en mer usikker fremtid, særlig med introduksjonen av KI. Jeg føler også at folk ikke er like engasjert eller setter like mye pris på kunst som man gjorde før. Derfor oppleves det for usikkert å velge den retningen.    

Hun påpeker at kunst og kultur også preges av en dominoeffekt; at når noe satses mindre på, vil det være mindre attraktivt for kommende generasjoner å gå i den retningen. 

 – Jeg synes det er trist at mye innenfor kunst- og kultur får mindre oppmerksomhet, sier hun.   

En del av en større tendens

– I nyere tid er det ikke like mye trøkk i ungdomssubkulturer som det var tidligere, det virker som det er en slags energisk tilbakegang, sier sosialantropolog Viggo Vestel.    

Han arbeider som forsker ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og har jobbet mye med ungdomskultur, flerkulturelle miljøer og nettopp ungdomssubkulturer – kulturelle fellesskap som ungdom mer eller mindre har utviklet selv. Til tross for at veldig mye alltid går i bølgebevegelser hos ungdom; opp og ned i popularitet, mener han nedgangen i interessen for kultur er en tydelig tendens som går forbi skole og utdanning.    

– Aviser legger ned kulturredaksjonene sine, flere kulturinstitusjoner nedlegges eller får stadig færre ansatte og mindre oppmerksomhet i offentligheten. At ungdom ikke søker seg til estetiske linjer, er en forlengelse av dette, sier han og legger til:   

– Ungdom registrerer ofte samfunnsendringer veldig presist, og gjerne før resten av oss. I tillegg er det naturlig med en flokkdyrmentalitet i ungdomsårene. Har du mange venner som søker seg i en retning, vil du gjerne gjøre det samme.   

Vestel trekker frem den tyske sosiologen og filosofen Hartmut Rosa, mest kjent for sin akselerasjonsteori; en teori om det moderne samfunn. Rosa mener at akselerasjon, altså endringen av hastigheten i tiden, er et sentralt kjennetegn ved moderniteten. Samfunnet slik det er blitt, er i ferd med å akselerere voldsomt, forklarer Vestel, og utdyper:    

– Alt skal gå fortere, være mer effektivt og endre seg raskt. Særlig innenfor teknologi er dette gjeldende, og det har ungdom, som er veldig opptatt av sosiale medier og spill, vært delaktig i. I tillegg øker prestasjonskravet. Det er hele tiden en konkurranse om å lykkes og å være best. I dagens samfunn handler mye om å perfeksjonere og optimalisere seg, fysisk og mentalt. Dette presset ser vi også på utdanning. Verden er blitt mer usikker, det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med livet sitt som ung i dag.    

En annen faktor Vestel mener det er relevant å trekke frem i denne sammenheng, er det han kaller «den berømte høyredreiningen».    

– Sterke høyrekrefter får stadig mer oppmerksomhet og gjenklang over hele verden, og ofte er politikere tilknyttet en høyreorientert ideologi kritiske til estetikk og kunst. Denne høyrebølgen handler mye om å gjenerobre gamle tradisjoner. Vi er vitne til en salgs streitifisering av samfunnet, sier han.    

I vår tid, med høyt tempo og store endringer, er behovet for gode kunst- og kulturopplevelser kanskje større enn noensinne, mener Vestel.    

– Estetikk kan være en arena for refleksjon, der en kan kjenne etter, utvide perspektivene sine og tenke over hva en holder på med. Det gir rom til å reflektere over mer eksistensielle spørsmål, og kan være et nødvendig alternativ til et skolesystem der stress og press er økende, sier han.   

Velger det hun synes er gøy   

Et stykke opp i Sandviken i Bergen ligger Rothaugen skole: et stort, gammelt, rosa bygg som huser en hel flokk ungdom, lærere og miljøarbeidere. Her møter vi Elin Bysheim Johannessen, som har satt Kunst, design og arkitektur som sitt førstevalg for videregående utdanning.     

– Den linjen gir meg studiekompetanse, men jeg får fortsatt flere timer med noe jeg liker å gjøre, som gjør det litt mer spennende å gå på skole, i hvert fall for meg, sier Johannessen.    

Å ha noe å glede seg til, tror hun vil gjøre skolehverdagen lettere å komme seg igjennom. Også hun tror frykten for fremtidsmuligheter kan være årsaken til at færre søker seg til estetiske linjer. Men hun har også andre teorier:   

– Det innebærer jo gjerne litt flere timer på skolen, og det er det kanskje ikke alle som orker. Eller kanskje noen tror at man må bli arkitekt eller lignende for å gå Kunst, design og arkitektur-linjen. Jeg tror ikke det er så mange som vet hva de vil jobbe med, og da tenker de kanskje at studiespesialiserende er det tryggeste valget. Det kan også være at noen ikke tør å begynne på for eksempel Musikk, dans og drama-linjen fordi de tror at man må være veldig god for å gå der, sier hun.    

Selv har hun ikke latt seg skremme av fremtiden.  

– Jeg tenker å studere noe helt annet enn kunst. Jeg vil studere det på videregående fordi jeg synes det er gøy. Det er det kanskje ikke så mange som synes, sier hun.  

Har observert nedgangen 

De siste årene har lærere i estiske fag ved Fyllingsdalen videregående skole sett effekten av denne tendensen i søkertallene, ifølge lektor i drama, Hanne Jamt Tønjum.    

– Dette er ingen ukjent problemstilling, men det går litt opp og ned. I fjor var det et høyere søkertall igjen, så nedgangen er ikke konstant. Vi har jobbet mye med å markedsføre linjen vår og nå ut til ungdomsskolene, vi lærere har selv måttet ta ansvar for dette, sier Tønjum.    

Raskt kommer hun inn på teorien som er gjennomgående hos alle vi har snakket med for denne saken:   

– Det vi diskuterer her, er at det handler om en frykt for at å satse på sånne fag vil gjøre at de ikke vil klare seg like bra økonomisk senere. Jeg tenker at dette speiler tiden vi lever i, at ungdommen vil velge trygge utdannelser, sier hun.    

Da Tønjum ble ansatt ved Fyllingsdalen videregående skole for 18 år siden, var det mellom 50 og 60 elever på hvert trinn, som utgjorde to fulle dramaklasser, forteller hun.    

– I løpet av tiden jeg har jobbet her har det blitt redusert til én klasse. På midten av 2000-tallet var vi på toppen, da var det populært å velge Musikk, dans og drama. Etter det har det stort sett gått nedover.    

Som en konsekvens av lavere søkertall, blir også snittet for å komme inn på de estetiske linjene lavere. Dette beskriver Tønjum som et stort problem.    

– Det er krevende å ha en så svak elevgruppe, hvor vi må fokusere på helt andre ting enn selve faget, og jobbe sosialpedagogisk for å forsøke å motivere dem, sier hun.    

Lavere snitt påvirker ikke bare motivasjonen i klasserommene, men også det faglige nivået, mener Tønjum.    

– Det viser seg at det er ganske mange som ikke har forutsetninger for å klare å gjennomføre det som kreves av dem. Mange glemmer at dramalinjen også innebærer mer arbeid, flere timer i uken. Derfor faller mange fra, og det synes vi er veldig dumt.  

Opplever en større polarisering

Tønjum er også kontaktlærer for vg3-elever, et kull hun har blitt godt kjent med gjennom tre år.  

– Det er et kull med stor andel av psykiske lidelser, sosial angst, depresjon og skolevegring. Kanskje skyldes dette at disse ungdommene fikk den største påkjenningen under nedstengningen i pandemien. Å gå dramalinjen innebærer at man må dra på skolen, være en del av noe større enn seg selv, bidra i gruppearbeid og forberede forestillinger. Noe av det som kjennetegner dagens ungdom er at det er så mye de synes er skummelt. På dramalinjen lærer de å trosse barrierene, så ser de kanskje at det ikke er så farlig likevel. Estetiske fag er utviklende. Det er ikke ment for alle, men hvis ungdom interesserer seg for musikk, dans eller drama, er det viktig at de søker seg i den retningen. Har de den kreativiteten i seg, tror jeg det er drepende å presse seg gjennom tre år til på skolebenken uten å få brukt den, sier Tønjum.    

Tønjum opplever en større polarisering rundt kunst og kultur nå enn tidligere.    

– Det virker så fjernt for mange. Veldig mange blir ikke eksponert for det fra barndommen av, i takt med at tilbudene også blir færre, sier hun.    

Hvordan politikere og andre voksne snakker om kunst og kultur spiller en viktig rolle, mener hun:   

– Dersom få ledere og voksenpersoner snakker varmt om kulturtilbud, kan vi ikke forvente at ungdom vil få interesse for det. De unge hermer jo etter oss. Derfor er det også svært viktig med gode lærere på ungdomsskolen som snakker frem fagene og informerer om de ulike videregåendelinjene. 

Forskjellen etter ti år  

På Rothaugen ungdomsskole har de tre lærere som kun underviser i kunst- og håndverksfag. En av dem er Andreas Evensen, som er opptatt av at ikke alle trenger å velge studiespesialiserende på videregående.    

– Jeg får av og til elever som jeg ser at har evner jeg håper de vil dyrke videre, sier han.    

Foreløpig vet han kun om én av 10. trinnselevene som har søkt seg til en estetisk linje. Selv har han bakgrunn fra kunsthøyskole og tok senere praktiskpedagogisk utdanning (PPU) for å kunne jobbe som lærer. På videregående gikk han linjen som het Tegning, form og farge, som i dag er blitt til Kunst, design og arkitektur.    

– Jeg ville inn på den beste skolen, og tok bussen 06.45 for å være på skolen kl. 08.00.    

Rundt ti år etter at han selv var ferdig på videregående, fikk han praksisplass på den samme skolen under PPU-utdanningen sin. Tegning, form og farge-linjen var nedlagt, mens Medier og kommunikasjon fortsatt var der, forteller Evensen.    

– Det var stor forskjell. Mange av elevene som gikk der hadde kommet inn på andre- eller tredjevalget sitt, og hadde ikke det samme ønske om å være der som jeg hadde flere år tidligere.    

Også Evensen tror mye av dette handler om at ungdommen i dag er opptatt av hva de skal, eller kan bli, og dermed også hva de kan bruke videregåendeutdannelsen sin til. Han forteller at han ofte får spørsmålet «hvorfor gjør vi dette?».

– Jeg prøver å fortelle dem at vi bruker hjernen vår på en annen måte når vi jobber kreativt. Det krever at vi er til stede her og nå.    

Han tror det er mange elever som ser på kunst- og håndverk som en pause fra de andre, mer teoritunge fagene:    

– Og det er bra, men jeg tror også litt for mange ser på det som et fag det er lett å få god karakter i, og så får de en i fleisen når de ikke får det. Vi stiller krav på lik linje med lærerne i de andre fagene, og forventer at kunst- og håndverk tas seriøst, sier han.