Krever 200 millioner til kulturskoleløft

– Vi ønsker et nytt statstilskudd på 200 millioner kroner, nasjonale mål for den kommunale kulturskolen, nye lærerutdanninger og et nasjonalt kulturskolesenter, sier direktør i Norsk kulturskoleråd Morten Christiansen.

I august kom nyheten om at kunnskapsminister Jan Tore Sanner og kulturminister Trine Skei Grande slår sammen den varslede kulturskolemeldingen og barnekulturmeldingen. Meldingen skal etter planen ferdigstilles innen høsten 2020.

Ambisjonene til Norsk kulturskoleråd ligger uansett fast: Organisasjonen mener regjeringen bør la seg inspirere av svenskenes satsing på kulturskolene: Den svenske kulturministeren Alice Bah Kuhnke leverte i vår en nasjonal strategi, som blant annet inkluderte et nasjonalt kulturskolesenter under Kulturrådet. Siden 2016 har den rødgrønne regjeringen i Sverige også bevilget 100 millioner kroner i året til kulturskolene over statsbudsjettet.

Kommunenes «hemmelige tjeneste»

Store ulikheter ved dagens kulturskoletilbud krever tiltak, mener rådet. For eksempel gikk kun 8,8 prosent av barna i Oslo på kommunal kulturskole i 2017. I Leikanger kommune var tallet 75,4 prosent.

Tidligere i høst skrev Morten Christiansen en kronikk der han omtalte de norske kulturskolene som «kommunenes hemmelige tjeneste»: Selv om kulturskolen er et lovpålagt, svever den i gråsonen mellom frivillighet, dugnad, høy profesjonalitet og tilbud til spesielt interesserte, hevder Christiansen.

Han vil gjerne at stortingsmeldingen legger sterkere føringer for kulturskolene for å sikre et jevnere tilbud over hele landet.

– Den store forskjellen mellom kulturskolens rammeplan og grunnskolens læreplaner er at kulturskolens rammeplan ikke er en forskrift. Dermed er ikke kommunene lovpålagt å innføre planen, sier Christiansen.

Mener kulturskolen trenger egen forskrift

Også Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) tar til orde for at regjeringen skal programfeste en kommunal og statlig satsning på kulturskolene.

– Alle som ønsker å gå på en kulturskole bør få mulighet til det, sier forbundsleder Hans Ole Rian.

I innspill til den generelle, overordnede kulturmeldingen (som ferdigstilles av Kunnskapsdepartementet i høst) har MFO derfor foreslått en ny forskrift som skal sikre alle barn og unge lik tilgang til kunst- og kulturfag. MFO vil også lovfeste flere andre krav til kulturskoletilbudet.

– Vi har behov for en forskrift som stiller krav til bredden i tilbudet, en plan for hvordan ventelistene skal håndteres, samt en grense på kontingent, sier Rian.

Ønsker krav til lærerne

Dersom barnekulturmeldingen skal komme feltet til gode, mener Norsk kulturskoleråd at den bør se på både bredden i kulturskolens tilbud og kvaliteten på tilbudet. En av forventningene til kulturskolerådet er at det skal stilles høyere krav til formell kompetanse for kulturskolelærere.

– Musikk er kulturskolens største fag, og her finnes det gjennomgående lærere med høy formell kompetanse, også pedagogisk. Innen de andre fagene er ikke situasjonen like bra. Hvis man mener at kvalitet har sammenheng med lærernes utdanning, vil dette være viktig å fokusere på i en stortingsmelding, sier Christiansen.

Han får støtte fra daglig leder i Norsk scenekunstbruk, Ådne Sekkelsten.

– Vi bør begynne med de som utdannes. Kunst for barn er fraværende ved mange utdanninger i dag, sier Sekkelsten, som mener dette er et behov både ved kunstutdanningene og den pedagogiske utdanningen innen estetiske fag.

– Vi er bekymret over det som har skjedd i skolen, sier Hans Ole Rian, og peker på nedprioriteringen av de praktiske og estetiske fagene de siste 20 årene.

– Det må innføres kompetansekrav for musikkfaget og kunst- og håndverksfaget, på lik linje med de andre fagene. Vi trenger å øke både kompetansen og statusen til fagene, som går fra 1.-10. klasse. Blant annet mener vi det bør bli mulig å komme opp i eksamen i kunst og musikk i tiende klasse.

Digital kultur og inkludering

Flere av aktørene i feltet peker på at den bredt anlagte barnekulturmeldingen må forholde seg til utfordringer som ulik tilgang på kultur og sosiale forskjeller.

– Meldingen må anerkjenne den endrede kulturbruken, og dra veksel på ungdommens fortrolighet med digitale plattformer, sier direktør i Kulturtanken Lin Marie Holvik, som mener at meldingen bør ha som mål å styrke barn og unges eierskap til sine egne arenaer.

– Kulturen berører så mange viktige områder i barnas liv: Oppvekstsvilkår, allmenndannelse, helse, likestilling, frivillighet og demokratisering av kulturen. Det er viktig å se disse tingene i sammenheng, hvis vi skal sørge for at ingen står utenfor, sier Holvik.  

Daglig leder i Norsk scenekunstbruk, Ådne Sekkelsten, forventer at meldingen peker på hva som bør styrkes, både med tanke på kunsten og formidlingen av denne til barna.

– Vi har behov for oppdatert kunst og samtidskunst som møter barn og unge der de er i livet og der de bor, sier Sekkelsten.

Vil ha kulturskolen inn i grunnskolen

Også Morten Gjelten, direktør i Norsk teater og orkesterforeningen (NTO), mener det er vesentlig at den nye barnekulturmeldingen ser det store bildet. Han mener dette betyr at man også må ta høyde for problemstillinger som humanioras stilling og de estetiske fagene i skolen.

– Vi har forventninger om at meldingen kan danne grunnlaget for at samfunnet har både utøvende kunstnere og et kompetent publikum i fremtiden, sier Gjelten.

Han tar til orde for å binde kulturskolen tettere til skolehverdagen.

– For min egen del mener jeg at vi bør innføre hele eller deler av kulturskolen i den norske grunnskolen. Det er demokratiske problemstillinger ved måten kulturskolen er organisert på i dag, og vi vet at det er sosiale mønstre som avgjør hvem som får muligheten til å delta, sier Gjelten.