Kronikk: – Det finnes ikke en app som får gutta til å lese

På nyåret legger regjeringen frem en varslet leselyststrategi. I en rekke artikler fremover setter Periskop søkelyset på hva leselyst og lesekultur er. Innspillsrunden til departementene er nå i mai, fristen for å komme med skriftlige innspill er den 26.

Vi starter vår leselyst-serie med en kronikk av Michael Stilson: forfatter, fotballspiller, lærer og Upris-vinner. Innlegget stod først på trykk i Adresseavisen, og er gjengitt med tillatelse.

Å ha lyst til noe

Jeg minnes en fotballtrener jeg hadde som pleide å si: «Det gjør vondt å vinne fotballkamper». Mer enn smerten ved den fysiske anstrengelsen, var han opptatt av den mentale utfordringen i å måtte overvinne en motstander. Det han ønsket var å forberede oss på dette ubehaget. Kanskje til og med lære oss å ha lyst til å oppsøke det.

I disse dager pågår regjeringens arbeid med ny leselyststrategi. I den anledning har jeg tenkt på min gamle treners ord. For hva vil det si å ha lyst til noe? I sammenhengen lesing handler lyst ofte om at barn og ungdom skal finne motivasjon til å lese. Å være motivert kobles ofte til at man skal gjøre ting man liker. Dersom man ikke liker det, kan man like gjerne droppe det.

Potensialet i problemet

Når foreldre møter folk som jobber i bokbransjen er de ofte på utkikk etter bistand. «Guttungen leser ikke. Hva skal vi gjøre?» Dette spørsmålet har jeg fått mang en gang. Svaret mitt er som regel: Få tak i ei bok som treffer og sørg for at han leser den. «Men han synes jo det er så tungt og kjedelig å lese bøker», sier de gjerne da. Noen ganger kan man få på følelsen at de helst vil ha en annen løsning. Kanskje en app som får gutta til å lese. Men greia er at den appen finnes ikke. Svaret på hvordan du får guttungen til å lese er nemlig både enkelt og vanskelig. For lesing kan være tungt og det kan iblant føles uforståelig. Det omtales ofte som et problem, men kanskje er det der noe av potensialet i boklesing ligger.

Jeg har skrevet bøker som til dels har hatt som målsetting å få gutta som ikke liker å lese, til å lese. Det har funket, men stadig vekk får jeg høre om hvor vanskelig det er å få dem til å faktisk sette i gang, selv om de er motivert for å lese om fotball. Motstanden mot, og i, en lang tekst oppleves som stor. Den første kneika: uoverkommelig. Derfor mener jeg at leselyst ikke bare er et spørsmål om motivasjon og det å få servert ting man liker. Kan hende må vi ta et oppgjør med tanken om at man helst skal være motivert før man gjør noe. Kanskje ligger det noe i å aktivere og engasjere seg selv i noe som du ikke umiddelbart er motivert for. At det er i møtet med motstand at det skjer en bevegelse.

Underholdningskrav

Lærere jeg møter på mine forfatterbesøk med den kulturelle skolesekken gir uttrykk for at undervisningen deres må treffe like kjapt og effektivt som TikTok-videoer og Instagrams algoritmer, for at elevene skal gidde å hekte seg på. Kravet om underholdning er absolutt. Det er ikke så rart at det har blitt slik. Underholdningen befinner seg til enhver tid kun et lite sveip med tommelen unna oss. I lomma finnes muligheten til å bli underholdt umiddelbart, med ting du liker og forstår fra første sekund. Skjermen er glatt og friksjonsfri. Algoritmene kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Den er umulig å ikke like.

Kjedsomhet, derimot, er motstand. Hva gjør barn hvis de kjeder seg? Ofte maser de om å få hjelp til å finne på noe, men stort sett – hvis man lar det gå lenge nok, og man ikke mater dem med en skjerm, så finner de ut av det. Barn løser sin egen kjedsomhet. Lek er ikke friksjonsfri, det er problemløsing og kodeknekking i praksis. De må aktivere noe inni seg, selv om de i utgangspunktet ikke er motivert for det og helst ønsker en quick-fix.

Å mestre motstand

Lesing handler om det samme. Å aktivere og engasjere seg selv i en tekst du ikke forstår umiddelbart er et valg man tar. Men å velge det vanskelige, når det enkle og underholdende er så lett tilgjengelig, er ingen enkel sak. Så hvordan får vi det til? Et sted å starte er å snakke om motstand som noe vi ønsker for våre barn. Å mestre motstand krever at man møter motstand. Ofte. I mange ulike settinger. Men å snakke holder ikke. Vi voksne må også vise fram vår egen evne til å velge motstanden. En av de faktorene som får gutter til å bli lesere er å ha mannlige forbilder som leser bøker. Men vi fedre er akkurat like glade i å få det vi liker. Hele tiden. Så hvor lett er det å legge fra seg telefonen og heller plukke opp ei bok? Når gjorde du det sist?

Å velge det behagelige og enkle er forlokkende, men det er også en individualisert handling. Lesing er noen ganger en individuell øvelse også, men det finnes noe kollektivistisk i en lesehandling. Det å velge vekk det du selv er motivert for og ønsker, det du liker og forstår, innebærer i noen grad en overskridelse av selvet.

Kronikken fortsetter etter bildet og annonsene. 

Magien i motstanden

Jeg var på dugnad for min datters fotballag nylig. Det pøsregnet, og det fristet mer med andre ting. Men i anledning verdens bokdag, passet det kanskje bra å velge bort det komfortable og ta raken fatt. Med riva raket jeg løv noen meter fra banen der jeg en gang startet min egen fotballkarriere. Stedet der treneren min fortalte oss om ubehaget i å vinne fotballkamper. Ikke bare fortalte han. Han veiledet oss og viste vei inn i ubehaget, og på den måten oppdaget mange av oss gleden i å mestre motstand. Vi fikk lyst til å oppsøke den, om igjen og om igjen, til og med etter nederlag og nedturer.

Skal vi få barn og ungdom til å lese, må vi vise dem vei inn i ubehaget, gi dem verktøy for å håndtere motstanden og insistere på at de skal fortsette, selv om det kan gjøre vondt og føles uforståelig iblant. Etter hvert vil de kanskje oppdage magien i det å møte motstanden, forsvinne inn i en bok og ut av vante tankespor. Det er en frigjørende opplevelse, langt vekk fra alskens algoritmer.