Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

NRKs julekalender: Er vi virkelig laget av stjernestøv, pappa?

KATEGORI

TV og film,

SJANGER

Anmeldelse,

PUBLISERT

tirsdag 1. desember 2020

Årets NRK-julekalender utfordrer ingen forventninger og kan ikke kalles original. Magien ligger i drabantbyskildringen og i viljen til å fortelle fra stormsenteret i en skilsmisse.

↑ NRKs julekalender 2020 heter «Stjernetøv», og er laget av serieskaperne Karianne Lund og Ida Sagmo Tvedte. Camilla San Miguel Bjørneng og Edvard Ross spiller hovedrollene. Foto: NRK.

Nordstjernen slukker når en magisk stein havner i menneskenes rike, nærmere bestemt i en eske i et gutterom i en blokk nær marka. Det rebelske stjernebarnet Elly legger ut på jakt, og møter hockeytalentet Jo, som står midt i foreldrenes skilsmisse. Klarer de to å løse flokene i løpet av 24 snøfylte førjulsepisoder?

Årets julekalender «Stjernestøv» er NRKs første nyskapning siden 2016.

Stjernestøv


NRKs offisielle julekalender 2020

Produsert av NRK Super

Premiere i NRK TV 1. desember

24 episoder à ca 20 minutt

Serieskapere: Karianne Lund og Ida Sagmo Tvedte

Manus: Karianne Lund, Ida Sagmo Tvedte, Alexander Kirkwood Brown og Ragnhild Tronvoll

Skuespillere: Edvard Ross, Camilla San Miguel Bjørneng, Ester Grenersen, India Dee Kvangarsnes, Ingrid Bolsø Berdal, Trond Fausa Aurvåg, Morten Svartveit, Anne Marit Jacobsen, Caleb Kebreab, Jakob Larsen Fort, m. fl.

Komponist: Gaute Tønder

Foto: Anna Myking

Produsent: Hege Waagbø

Konseptuell regi: Ida Sagmo Tvedte

Oversikten over NRKs julekalendre gjennom tidene viser en påfallende hang til repriser og gjenbruk.

Reprisemestere

Svenskene var først, og det var ikke behov for målfoto. Denne adventen er det seksti år siden Titteliture ble den første Julkalendern på SVT, et jubileum som slett ikke markeres med repriser eller reproduksjoner, men med tidsreisespekulerende Mirakel. Det er ingenting spesielt over det, siden 1960 har søsterfolkets statskanal produsert til sammen 54 kalendre, forrige gang noe ble sendt i reprise var i 1985.

I Norge skapte Anne-Cath. Vestly et kalenderprogram (som også fungerte som pengeinnsamling til Røde kors) i 1970, men den kringkastede førjulstradisjonen ble først en institusjon i 1979. Da kom historien om en kaffetørst og susete skomaker og andre håndverkere og handelsfolk i en fiktiv småby. Henki Kolstads lugne fagmann står så sterkt i Norge at Jul i Skomakergata har blitt sendt seks ganger i reprise, sist i 2003.

Oversikten over NRKs (og TV2s) julekalendre viser en påfallende hang til repriser og gjenbruk. Årets Stjernestøv er den første nyskapningen siden 2016.

Silja (Ingrid Bolsø Berdal) og Elly (Camilla San Miguel Bjørneng) tilhører begge «Stjernefolket fra nord». Scene fra NRKs julekalender «Stjernestøv» (2020). Foto: Lena Saugen / NRK.

Magiske riker – igjen

Er vi treigere og mer tradisjonsbundne enn svenskene, eller har de bare mer vilje og evne til nyskapning enn oss? Det får bli en annen diskusjon. Men julefjernsyn er åpenbart ikke noe man eksperimenterer særlig med.

Det er lett å tenke seg at Jul i Blåfjell (1999) gjorde fantasy til et opplagt genrevalg for NRK-kalenderne. De siste årenes «nyskapninger», Julekongen (2012) og Snøfall (2016) har sammenfallende konsepter: Det finnes en magisk verden hinsides vår egen, og barneheltene beveger seg mellom disse rikene. Stjernestøv holder seg til formelen.

Det finnes en magisk verden hinsides vår egen, og barneheltene beveger seg mellom disse rikene.

Elly (Camilla San Miguel Bjørneng) og Jo (Edvard Ross) kommer fra hver sin verden, men må sammen redde Nordstjernen i NRKs julekalender «Stjernestøv». Foto: NRK.

I snøen hos Stjernefolket er ungdomsopprør på gang. Unge Elly er misfornøyd med foreldrene.

Ledestjerner på flukt

«Pappa, er det sant?» Fireogethalvtåringen i huset lar seg oppriktig fascinere over den innledende påstanden om at alt i verden er laget av stjernestøv. Serien inviterer altså umiddelbart til undring, det kanskje viktigste elementet i alle eventyr.

Jos interesser er ishockey og verdensrommet. Vi blir kjent med ham idet foreldrene er i full gang med å flytte fra hverandre, i en stue med flyttekasser og kjekling over eiendeler. Jo og to yngre søsken flytter fra villaen i skogkanten, til en drabantbyblokk ikke langt unna. Han elsker en historie som viser seg å være sann: Det finnes et stjernefolk som passer på oss, som hjelper oss hvis vi går oss vill.

Og i snøen og isen hos stjernefolket, «langt mot nord» er det ungdomsopprør på gang. Unge Elly er misfornøyd med foreldrene og kaster en magisk stein inn i portalen mellom verdenene og legger ut på jakt etter den, blant oss mennesker. Gjett hvilken stjerneinteressert gutt som har denne handlingsavgjørende gjenstanden i en eske på rommet! Den mystiske Varg som er utstøtt av stjernefolket er også på jakt etter steinen. Hva er det han vil?

Ingrid Bolsø Berdal spiller Silja fra Stjernefolket. Scene fra NRKs julekalender «Stjernestøv» (2020). Foto: Lena Saugen / NRK.

Stjerner i øynene

Det er noe Astrid Lindgrensk over vekslingen mellom vinterskandinavisk kjøkkenbenkrealisme og høybåren fantasy. Grepet hadde føltes enda mer elegant hvis det ikke hadde lignet så sterkt på Snøfall og Julekongen.

Samtidig behersker altså serieskaperne Karianne Lund og Ida Sagmo Tvedte det vesentligste denne type historiefortelling krever: Undring, varme og menneskelighet.

Det skinner i øynene til bærumsgutten Edvard Ross som spiller Jo, dermed blir entusiasmen over verdensrommet smittende. Skildringen av familien i oppbrudd er medrivende, men mer vemodig melodramatisk enn voldsom.

Edvard Ross spiller Jo med stjerner i øynene. Foto: Daniel McStay / NRK.

Serieskaperne behersker det vesentligste historiefortellingen krever: Undring, varme og menneskelighet.

Mellom linjene aner vi at Jo skulle ønske søsknene tok bruddet tyngre, at han synes de ikke er alvorlige nok.

Et overjordisk bekjentskap

Måten de tre barna reagerer på er interessant: Jo er opprørt, han ønsker å forstå skilsmissen, kanskje til og med reversere den. Den yngre broren glir smertefritt inn i et nytt miljø, men lillesøsteren bare er glad og rampete. Mellom linjene aner vi at Jo skulle ønske at begge tok bruddet tyngre, at han synes de ikke er alvorlige nok.

Men akkurat som i E.T. og Karlsson på taket, sensommerens Bestefar er en alien og ganske mange andre fantastiske historier for barn, stifter den utilpasse hovedpersonen et overjordisk bekjentskap. I et magisk skildret loftsrom utvikler han, ved hjelp av brødskiver med salami, en fortrolighet med stjernejenta Elly.

Jo med lillesøster Eva på loftet. Fra NRKs julekalender «Stjernestøv». Foto: NRK.

Passe inn blant menneskene

Skilsmisse og fraværende fedre har vært et sentralt grep i barnlig fantasy-film siden Steven Spielberg bearbeidet sine egne foreldres brudd med E.T. i 1982. I Stjernestøv tematiseres skilsmissen direkte, den ligger i forgrunnen og fungerer slik sett som noe mer enn bare en subtil stemningsskaper.

Og godt formidlet stemning er det nok av i Stjernestøv: Komponist Gaute Tønders hollywoodske strykere, begeistrede hardingfeler og nysgjerrige elektronika tar oss til magiske snøland, til blokkoppganger og inn i klasserom og gymsaler.

Anna Mykings foto får vekslingen mellom fantasy og realisme til å fremstå som sømløst, den gir serien en helhetlig visuell identitet.

Anne Marit Jacobsen spiller Ingeborg i NRKs julekalender «Stjernestøv» (2020). Foto: NRK.

Godt formidlet stemning er det nok av i «Stjernestøv».

Morten Svartveit spiller Jos far Steinar i NRKs julekalender «Stjernestøv» (2020). Foto: NRK.

Dyktige skuespillere

Edvard Ross’ nærvær som Jo grenser mot formidabelt, Camilla San Miguel Bjørneng gir Elly både sjel og villskap. Morten Svartveit (Heimebane, Okkupert) er utmerket typecastet som hardtarbeidende astronom-far, mens Ester Grenersen gir moren en overskuddspreget miks av ståpå-vilje og sårbarhet.

Det er gledelig å se Trond Fausa (Den brysomme mannen, Lilyhammer) som Varg, enn mørkere og mer handlekraftig rolle enn de klønete typene han gjerne forbindes med. Hans rollefigur trer frem som den mest interessante i de seks første episodene, som når han ikler seg en speiderskjorte med «Norge» på brystet for å skli ubemerket inn blant menneskene.

Ester Grenersen spille Jos mor Kjersti i NRKs julekalender «Stjernestøv» (2020). Foto: NRK.

Den mystiske Varg (Trond Fausa) som er utstøtt av stjernefolket er også på jakt etter steinen. Hva er det han vil? Foto: NRK.

Det er i drabantbyskildringen «Stjernestøv» er på sitt aller beste.

Trær og betong

Og det er i drabantbyskildringen Stjernestøv er på sitt aller beste. Norsk filmhistorie har en viss tradisjon med historier fra tilsvarende miljøer. Noen eksempler er fremtidsoptimismen i Øyvind Vennerøds Støv på hjernen (1959) og Sønner av Norge (1961), tristessen i Svend Wams Lasse & Geir (1976), eller Jens Liens ironisk titulerte Sønner av Norge (2011), basert på en bok av Nikolai Frobenius.

I Joachim Triers Thelma (2017) fremstod de massive blokkene på Ammerud menneskefiendtlige og gotiske, mens Romsås ble skildret som et varmt og livlig sted i Alle utlendinger har lukka gardiner fra tidligere i år.

«Stjernestøv» har fine bifigurer som Leon (Caleb Kebreah). Foto: NRK

Stjernestøv foregår på samme sted, og utnytter stedets særegne blanding av betong og naturnærhet på utmerket vis. Julelysene blir ekstra magiske når de er festet utenfor en upersonlig trappeoppgang. Elger og rådyr vandrer mellom blokkene, som er skildret som om de faktisk skulle ligge inne i skogen. Furutrær har sjelden sett så bra ut i levende bilder.

Miljøet er egnet til vinter- og julestemning, til julegrantenning, hockeycamper, snø på grantopper og montering av vindusstjerner, med tusen drabantbylys utenfor vinduet. Det er gledelig at man viser denne siden av et område det er knyttet så mange elendighetsbeskrivelser til. Her er drabantbyen et friluftsparadis hvor folk bor, lever og trives.

Anmeldelsen fortsetter etter bildet og annonsene.

Her er drabantbyen et friluftsparadis hvor folk bor, lever og trives.

Drabantbyen har aldri vært mer julete enn i «Stjernestøv». Her Aliyah (India Dee Kvarngarsnes) foran postkassene. Foto: NRK.

Camilla San Miguel Bjørneng spiller Elly i NRKs julekalender «Stjernestøv» (2020). Foto: NRK.

Trygg grunn

Akkurat som i en James Bond-film eller et Asbjørnsen og Moe-eventyr er Stjernestøv en historie man aner utfallet av. Man kan også føle seg nokså sikker på hvordan veien dit vil arte seg.

Her er lite berøringsangst for konvensjoner, som scenen med far/sønn-prat under stjernehimmelen på toppen av trehytta, eller Matrix-måten Elly lander på gulvet på etter å ha hoppet fra loftsbjelken. Og hvor fantasifullt er det å tolke uttrykket «ledestjerner» fullstendig bokstavelig?

Man kunne altså anklaget serien for manglende originalitet og et skjematisk oppsett som tvinger handlingen inn i 24 korte episoder, med cliffhangers og det hele. Samtidig er det noe tilfredsstillende og familievennlig med denne forutsigbariteten. Og tar man et skritt tilbake, er det nesten overveldende hvor mange elementer serieskaperne makter å bake inn i konseptet. Vi får astronomiske og familiemessige katastrofer, mobbing og utenforskap, små forelskelser, og en misforståelse om å være i slekt med julenissen. Alt er formidlet med begeistring og undring.

Les også vår anmeldelse av boka «Stjernebarnet», som er en prequel til historien i tv-serien «Stjernestøv».

Årets norske julekalender kan ses her. Årets svenske julekalender, Mirakel, er også tilgjengelig for norske seere i SVTs nettspiller. Se også hvilke tidligere norske og nordiske julekalendere som er tilgjengelige i NRKs nettspiller.

Artisten Aurora framfører tittellåta i «Stjernestøv».

Det er nesten overveldende hvor mange elementer serieskaperne makter å bake inn i konseptet.

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·