Skal forske på «litterære DKS-forestillinger»

I forrige uke la Norsk barnebokinstitutt (NBI) frem forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Fra januar i år til desember 2018 skal NBI forske på hva Den kulturelle skolesekken (DKS) gjør med barnelitteraturen.

Ifølge Kristin Ørjasæter, direktør i NBI, er målet med prosjektet å få kunnskap om forholdet mellom litteraturen og formidlingen i DKS.

– Vi skal ikke primært telle forestillinger, men studere formen; hva den muntlige formidlingen, og de ulike litteraturforestillingstypene som sendes ut i skolene i DKS-regi gjør med forestillingen om hva barnelitteratur er, og kan være, sier hun, og fortsetter:

– Det er en grunnleggende hypotese for forskningsprosjektet at de situasjonene DKS skaper er med på å løfte litteraturen ut av den skriftlige formen, ut av det mediet det litterære innholdet opprinnelig er formet i, og «tilbakeføre» litteraturen til en kollektiv muntlig situasjon. Ved å undersøke denne hypotesen vil forskningsprosjektet stille noen grunnleggende spørsmål til forholdet mellom litteratur og formidling, som for eksempel litteraturens og litteraturformidlingens virkemidler og metoder, og de brukssituasjoner som barne- og ungdomslitteraturen aktualiserer.

Litteratur og formidling

Prosjektet er et samarbeid mellom NBI og Turnéorganisasjonen for Hedmark.NBI gjennomfører forskningen og det kunstneriske utviklingsarbeidet, mens turnéorganisasjonen forsyner NBI med det empiriske materialet, altså tilgang til forestillinger og skolene hvor litteraturformidlingen i DKS finner sted.

Det at det ikke finnes noen allmenngyldig definisjon av hva formidling er byr på en ekstra utfordring i forbindelse med forskningen på det Ørjasæter omtaler som «litterære DKS-forestillinger» definert som «en forestilling om hva litteratur er ut fra sin egen erfaring».

– Det er nettopp utfordringen. Alle vil at barn skal få gode kunstopplevelser. Vi er enige om at litteratur er kunst og at barn fortjener gode litterære opplevelser. Men vi er ikke enige om hva barnelitteratur er, eller hva litteraturformidling er. Dersom vi går til forskningslitteraturen kan vi til og med finne utsagn som at det ikke finnes en ordentlig teoretisk forståelse av hva litteraturformidling er, sier hun.

–Betyr dette at barnelitteratur og formidling er to forskjellige ting?

– I utgangspunktet er jeg tilbøyelig til å si: Ja, selvfølgelig er det forskjell på litteratur og formidling. Formidlingen er noe som er mellom det litterære verket og leseren, en invitasjon til å oppsøke den litterære opplevelsen et annet sted, i en annen form. Men når jeg ser litterære DKS-forestillinger som gir inntrykk av å være multimodale videreutviklinger av det litterære innholdet fra for en eksempel en bildebok, oppleves det som at det kunstneriske innholdet er i bevegelse fra én form til en annen, og da er det ikke lenger relevant å snakke om forestillingen som formidling, den har i stedet fått sin egenverdi.

– Så dette «mellomstedet» mellom det litterære verket og leseren kjennetegnes i praksis av små teaterforestillinger, etter dine DKS-observasjoner?

– Litteraturen i DKS blir presentert på mange ulike måter, men ingen av dem tilsvarer den situasjonen vi har hatt praksis for i mange år nå, at litteratur er noe som kan leses, og som blir lest individuelt. I DKS blir litteratur alltid formidlet av én eller flere personer som er tilstede i det samme rommet som skoleelevene. Ofte vil presentasjonen munne ut i en oppfordring om å gå til boka – les selv! Men noen ganger fremstår presentasjonen som en komplett enhet i seg selv, og da spør vi om det litterære innholdet er i bevegelse. Kanskje presentasjonen, som nesten ligner på en komplett teaterforestilling, er sin egen komplette tekst.

Hva med eleven?

Noe av det forskerne fra NBI skal gjøre er å undersøke hvordan litteraturen blir presentert gjennom skolesekkordningen, og hvilke erfaringer elevene sitter igjen med.

– Det kommer et besøk til skolen, det kan være en forfatter eller en skuespiller eller flere musikere eller hvem som helst. De kommer med et ferdig forberedt innhold som de presenterer og drar igjen. Presentasjonen kan te seg som et foredrag eller en tilnærmet teaterforestilling eller noe midt imellom. Spennvidden er stor, sier Ørjasæter og fortsetter:

– Vi vil undersøke mangfoldet av presentasjonsformer når det gjelder litteratur i DKS og studere hva slags erfaring elevene sitter igjen med, for det vil både påvirke deres forståelse av hva litteratur er og kan være. Samtidig er det slik at DKS er en mulighet for forfatterne, derfor vil DKS også kunne påvirke dem, og dermed utformingen av ny litteratur. Det skal vi også studere. Og så skal vi studere hva DKS gjør med litteraturformidlerne, hva de ønsker å oppnå, og arbeidsprosessene deres, sier direktøren.

Skal ende i barnebøker

Arbeidet skal deles inn i fire områder: Kunstnerisk utviklingsarbeid, empirisk studie av litteraturformidling, studiegruppe og teoretisk refleksjon.

I det kunstneriske utviklingsarbeidet skal NBI samle tre erfarne forfattere som skal eksperimentere med nye måter å presentere barnelitteratur på. Her skal de blant annet undersøke spørsmålet «Når blir litteraturformidling noe annet – når blir det scenekunst?».

– De konkrete skolekontekstene som en litteraturforestilling presenteres i, vil utgjøre viktige betingelser for hvordan forestillingene blir realisert, og følgelig også for hvordan elevene opplever dem. Dette kommer vi til å undersøke i den empiriske studien. Og vi kommer til å drøfte det med innspill fra for eksempel performativ estetikk. Vi spør blant annet hva det betyr for litteraturen at den for eksempel presenteres i en gymsal, i en skolehverdag, der elevene er sammen med hverandre, i forhold til at én og én går på folkebiblioteket og låner med seg en bok som blir lest hjemme, alene? Hva betyr den kollektive muntlige situasjonen for forståelsen av litteratur, versus den individuelle, skriftbaserte lesesituasjonen?

Det hele skal resultere i opptil to fagbøker eller artikkelsamlinger, og inntil tre barnelitterære verk, ledsaget av DKS-forestillinger.

– Barnelitteraturen utarbeides med tanke på å bli videreutviklet til DKS-forestillinger som kan sendes ut i skolene. Vi kommer til å dokumentere de kunstneriske prosessene, derfor er dette forskningsprosjektet en kombinasjon av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, sier Ørjasæter.