Kritikk av kunst for barn og unge
Hvilken rolle spiller kunsten for barn i hvordan vi forholder oss til klimautfordringene? I denne artikkelserien retter Periskop søkelyset mot kunst for barn i miljøkrisenes tid, og leter etter muligheter og utfordringer med hvordan vi henvender oss til barn og unge med dette temaet.
Holdningskampanjer og bevisstgjøring anses som viktig arbeid for å få den generelle befolkningen til å være med på å ta ansvar for klodens velferd. Kunst og kultur kan være gode verktøy for å formidle slike budskap. Men det følger mange utfordringer med å kommunisere slike temaer til barn – hvordan navigerer vi de etiske, kunstneriske og politiske farvannene som voksne, som kunstnere og som kulturforvaltere? Er det individets, og barnets ansvar å stanse klimaendringene? Kan kunstnere forholde seg til klimautfordringene, ikke bare ved å tematisere dem i sine produksjoner, men ved å endre sin egen praksis, og i forlengelsen av det bruke klimaaktivisme til å endre forståelsen av hva en kunstpraksis er?
I en serie artikler under tittelen Kunst og klima retter Periskop søkelyset mot kunst for barn i miljøkrisenes tid, og leter etter muligheter og utfordringer med hvordan vi henvender oss til barn og unge med dette temaet.
Moralsk oppvåkning og individuelle atferdsendringer ser ut til å være den gjennomgående løsningen når kunsten skal få barn til å redde miljøet.
Virkemidlene er mange når en skal formidle klimautfordringen til barn og unge. Bare synd at kunsten ofte forsvinner oppi det hele.
Hvordan kan det å jobbe med dansekunst i et bærekraftig perspektiv ikke bare påvirke tematikken man velger, eller at man turnerer mer miljøvennlig, men også hvilke metoder og formater man anvender seg av?
I episode tre i serien Periskop Conversations snakker student Thanusha Chandrasselan og kunstner Ina Hagen om makt i kunsten.
