39 gode bøker til sommeren

Den norske barnebokfloraen er rik på godbiter, men ikke alt får like stor omtale eller spalteplass. Derfor presenterer Periskop en ferie-leseliste med bøker for ulike aldre og interesser. Noen lukter det sommer av, andre innbyr til ettertenksomhet, og noen fremkaller grøss eller kanskje latterkrampe.

Finner du ikke noe som frister, kan det hende noen av fjorårets sommeranbefalinger kan gjøre susen. Sjekk også ut de fineste av de fine: Debutantene. Vårens finner du her, høstens her.

Og husk: Høytlesing er investering i magi. Vi i Periskop ønsker alle våre lesere en sommer full av magiske leseopplevelser.

Bildebøker for de yngste

«Steder å tisse» av Svein Nyhus. Gyldendal (2021). En skvett her og en liten en der. Hva er vel mer frigjørende enn å tisse i den ville naturen en sommerdag? Det er mye å undre seg over både i bilder og tekst i denne boka, som i kjent Svein Nyhus-stil tar for seg spennet mellom den lille undringen og den store sammenhengen.

«Dyrene sover» av Kjersti Annesdatter Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen. Aschehoug (2021). Sove som en sjøbanan er en kjent frase for dem som har stiftet bekjentskap med Fantorangen i løpet av småbarnslivet. Men hvordan sover papegøyen? Sjiraffen, havoteren? Dyrene sover er en lekende fortelling om å falle til ro omsluttet av trygghet – selv i skikkelse av surikat eller flaggermus. En nydelig bok å gå natten i møte med.

«Uppsa» av Hilde Hodnefjeld. (Gyldendal 2021). Denne boka kan kurere strenge voksne, og det kan en sommerferie noen ganger trenge. For hva gjør man når man er en ulykkesfugl og de tingene man ikke får lov til er så veldig, veldig fristende? Prøver, så klart.

Sakprosa for barn

«Fugler i skogen» av Martin Emtenäs og Jonas Källberg. Cappelen Damm (2021). For den som skal på turer i skog og mark i sommer, er det gøy å kikke etter fugler. Denne fugleboken presenterer 40 av de vanligste fuglene å støte på, og visuelt er den svært fint laget. Boken er lett å finne frem i, og tekstene er artige. En tilgjengelig og inspirerende fuglebok.

«Stinkende fakta» av Ingelin Røssland og Jenny Jordahl. Gyldendal (2021). Ingelin Røsslands faktaserie er jeg rett og slett litt svak for. Hittil har hun tatt for seg hår, blod og falske nyheter, og nå altså stank. Det som er ekkelt eller ubehagelig, er ofte også en smule eksotisk. Jenny Jordahls illustrasjoner er både sanselige og inspirerende.

«Skogens konge» av Line Halsnes. Cappelen Damm (2020). Line Halsnes gjør med denne boka elgen til et lettbeint og fargerikt vesen. For skogens konge duger til så mangt, den er like gjerne postelg som melkeku. Boken inneholder også oppskrift på elgtemming – og selvfølgelig også elg i solnedgang.

Høytlesing i ferien

«Beistet og Bettina» av Jack Meggitt-Philips og Isabelle Follath. Gyldendal (2021). Hva er vel mer elskelig enn et ufyselig barn? Og hva er mer ufyselig enn en voksen som forsøker å leve evig? Miks det hele med et sultent beist på loftet, og resultatet er fortryllende. Beistet og Bettina gjør lesestunden både frekk, absurd og eventyrlig. Sommerens du-må-lese.

«Heksene» av Roald Dahl. Gyldendal (2017 og 2020). Er du ikke mett på onde og egoistiske beistlignende vesener, er Roald Dahls mange bøker en evig kilde til fryd. For eksempel Heksene. Boka er alltid best, den tegnede varianten av Pénélope Bagieu fra 2020 ikke så verst, den heller. Ser du etter snillere monstrøse vesener, er SVK også et bekjentskap man absolutt bør stifte.

«Absolutt Pode» av Tor Arve Røssland og Øyvind Torseter. Samlaget (2020). Bøkene om Pode, som må finne seg i å leve under samme tak som storebror Pyton og lillesøster Petra, handler om helt vanlig hverdag som brått løftes ut av vante rammer og blir absurd, morsom og rar. Absolutt Pode er alle fire bøkene om Pode samlet i ett bind. Det er blitt sagt at Pode-universet er en krysning mellom Vaffelhjarte og En pingles dagbok. Denne gir moro for en hel sommer.

Tegneserier

«Det mørke hjertet» av Bjørn Ousland. Ena (2021). Få blander myter, eventyr, humor og samtid like godt som Bjørn Ousland gjør i sine tegneseriebøker. Den forrykende og skrekkelig spennende Småbarnssuppe fra 2015 er et godt eksempel på det. I Det mørke hjertet byr Ousland på en frisk vandring gjennom folkeeventyrene, en lun og farlig vri på fortellingen om hva som kan skje når mennesker stenger andre ute fra fellesskapet. En kvinnelig helt håndterer de største farer, selv om glupske ulver lurer over alt.

«Trollriket» av Malin Falch. (Egmont 2021). Malin Falchs Nordlys-serie har raskt nådd toppsjiktet i bibliotekenes utlånsstatistikker, og lange ventelister ved bibliotekene taler sitt tydelige språk. Falch har klart å treffe et stort publikum med sin nordlige eventyrfortelling. Trolig skyldes det blant annet hennes evne til å høyne kvaliteten på bøkene for hver utgivelse. Trollriket er fjerde bok i Nordlys-serien, og den beste så langt.

«Dragens øye. Forrådt» av Charlotte Sandmæl. Egmont (2021). Dette er starten på en ny fantasy-serie av debutanten Sandmæl. Boken kan beskrives som nordisk manga, og den er nyskapende på flere vis, blant annet har den en kjønnsnøytral hovedperson. Alven Kha forrådes og må flykte fra underverdenen til overflaten, der nye farer, men også nye vennskap, venter.

Bøker som lukter sommer (for store barn som leser selv)

«Amari og nattbrødrene» av B. B. Alston. Gyldendal (2021). Amari er jenta som ikke passer inn. Hun bor på feil side av byen, og går på skole på riktig side. Men hun opplever ikke at hun passer inn noe sted. I tillegg er storebroren hennes forsvunnet. En tikkende koffert på rommet hans bringer henne på sommerskole i Byrået for overnaturlige saker. Men også der finnes det kamper å kjempe. En levende og spennende bok som trolig vil appellere til dem som liker Ingenlund.

«Sommer med Jo» av Kristine Rui Slettebakken. Gyldendal (2021). Dette er oppfølgeren til Jo har skjedd fra 2020. Det er sommer, og Frida får bli med Jo på hyttetur. Men hemmeligheter finnes over alt, og når Frida kommer over noe hun ikke bør vite om, er det vanskelig å vite hva hun skal gjøre. I Sommer med Jo er det færre flaue ting enn i førsteboka, som 11-åringen sier, og heller flere såre følelser og kompliserte dilemma. Dessuten er den spennende.

«Fremmedsteds reisebyrå» av L. D. Lapinski. Solum Bokvennen (2021). Tolvåringen Flikk Høst lever et rimelig gjennomsnittlig kjedelig liv der den rampete lillebroren får det meste av oppmerksomheten. Når hun flytter til et nytt og lite sted, oppdager hun verdens merkeligste reisebyrå med kofferter som tar en med til parallelle verdener og fremmede steder. Ikke knirkefritt, her finnes selvsagt problemer som må løses. Selv om starten på boka kan være litt trå, veier alle de merkelige verdenene godt opp for dette.

 «Lampe – et sjøsalt eventyr» av Annet Schaaf. Omnipax (2021). For en som er vokst opp med sjøsprøyt i fleisen, er dette et vidunderlig eventyr. For den som ikke er det også. Fortellingen om fyrvokterdatteren Lampe er en blanding av eventyrets burleskhet, den gotiske romanens hint av skrekk og en sterk fortelling om vennskap og tilhørighet. Havfruer, pirater og farlige stormer er viktige ingredienser, og romanen nikker godt både mot Den hemmelige hagen og eventyret om den lille havfruen. Fin å lese høyt er den også.

«Vente på vind» av Oskar Kroon. Samlaget (2021). Dette er fortellingen om sommeren da alt forandret seg. Venge sommer-rømmer til morfar på øya etter at livet hjemme i byen blir for komplisert. På øya er det bare det vanlige: Morfar, havet og naturen. Men denne sommeren blir ingenting som før. Kroon bruker naturen som mer enn kulisser, og Venges båtbygging og tilhørende oppdagelser blir sentrale i denne vakre sommerfortellingen.

Disse kan du lade opp til valghøsten med

«Statsminister Fahr & Sønn» av Lars Joachim Grimstad. Ascehoug (2012). Serien om taxisjåfør Teddy Fahr som brått blir statsminister og om sønnen Finn er tre bind med herlig politisk satire. Nordmenn fortjener å kose seg og penger er til for å brukes, mener statsminister Fahr. Sønnen, derimot, er en snill, men pinglete liten fyr. Det blir likevel han som må ordne opp når problemer tårner seg opp og ubehagelige ting skjer. Godt det er barna som er fremtiden. Fin til høytlesing eller til å lese selv.

«Hvorfor har vi ikke president i Norge?» av Susanne Kaluza og Leonard Furuberg. Cappelen Damm (2021). Boken er en fin oppladning til det kommende stortingsvalget. Uten å bli alt for teksttung forklarer Kaluza i denne boken hvordan Norge tjener penger, hvorfor det heter Stortinget, om Donald Trump kunne blitt statsminister i Norge og om hva man gjør når man er uenig med dem som bestemmer. Fin porsjonslesing for barn i skolealder – og fin inngang til å snakke politikk i solveggen.

«Buffy By» av Ingeborg Arvola og Nora Brech. Cappelen Damm (2020). Verden er ikke rettferdig, og forskjellene blant barn og unge i Norge er store. Dette skriver Ingeborg Arvola fint om i serien om Buffy By, den artige, tapre jenta som er et naturtalent på slalåm, men som ikke har råd til å drive med idretten (en løsning finner hun selvsagt likevel). I bok nummer to får Buffy og familien låne ei hytte i sommerferien. Å skrive om fattigdom i dagens Norge er litt av en balanseøvelse, men samspillet mellom tekst og illustrasjoner er en super kombinasjon i denne romanserien. Bok nummer tre kommer i august.

Reisebøker, på en måte

«Her er Norge» av Taraneh Ghajar Jerven og Cecilie Ellefsen. Cappelen Damm (2021). Et utenfrablikk på hjemlandet er alltid interessant. Denne boka er fin å ha med seg om man har planer om å besøke ulike steder og byer i Norge i løpet av sommeren. Aberet er liten skrift i mange små bokser – men samtidig er boken innbydende illustrert og favner bredt. Hva er Norge? Hva er landet kjent for? Her får du svaret.

«Osloboka for barn» av Kristin Torjesen Marti og Hege Vatnaland. Gyldendal (2021). Skal turen innom hovedstaden i sommer, tar denne boka leseren med til 13 ulike steder i Oslo, steder som har hver sine historier. Boken spenner fra helleristninger på Ekeberg og mestertyven Ole Høilands hule i Lillomarka til Sørli lekepark på Tøyen – i tillegg til soleklare severdigheter som Slottet, Akershus festning og Frognerparken. Fin, passe lang tekst med morsomme fakta og underfundige ting å tenke på.

«Supervulkaner og digre dinosaurer. Den kjempestore boka om Norges kjempelange historie» av Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng. Aschehoug (2020). Hvordan ble Norge seende ut slik det gjør? Hvem levde her for mange millioner år siden? Denne boka tar leseren med til dinosaurenes og de forhistoriske vesenenes tid. Informative og passe lange tekstbolker forteller om spennende liv både til lands og til vanns. Her er det kjempeskorpioner fra Ringerike, vulkaner i Oslo, kullskoger på Svalbard og ørken i Brumunddal. Rett og slett fascinerende lesning.

Serier for slukerne

«Den hvite hestens hemmelighet» av Maren Ørstavik. Aschehoug (2020). Denne bokserien om Hedda, som innerst inne er ei hestejente, har blåst nytt liv i hesteboksjangeren i Norge. Når Hedda motvillig begynner å ri, finner hun etter hvert ut at hun elsker det. Hedda er en interessant hovedperson. For Wolfgang, den fineste, beste hesten, er det ingen som får røre. Og små, tankeløse løgner kan få store konsekvenser. Serien rommer foreløpig to bøker, den tredje er underveis.

(Maren Ørstavik er tidligere redaktør i Periskop, red.anm.)

«Johnny 777» av Bjørn Sortland og Ketil Selnes. Vigmostad & Bjørke (2020). Ikke sjelden dukker det opp barn med ninjaferdigheter i lettlest actionlitteratur for barn fra niårsalder av. Det er også tilfelle i Bjørn Sortlands serie om den hemmelige agenten Johnny 777. Serien teller i alt fire bind og bringer Johnny og Ninja-Prinsessa til Rio de Janeiro, Hong Kong, Moskva og Bergen. Serien er blitt kalt sluke-action og effektiv underholdning – og noen ganger er det det man trenger.

«Blålys» av Hanne Kristin Rohde. Kagge (2019). Blålys-serien er krim med overnaturlig tilsnitt. For den som vil sluke mysterier og samtidig dukke inn i aktuell samfunnsproblematikk, er dette en serie det er lett å bil hekta på. Det handler om hester, trusselmeldinger og bilder som ikke skal spres, blant annet. Og om å stole på intuisjonen. Serien består av seks bøker.

Hvis ungdommene fikk velge selv

«I morgen er alt mørkt» av Sigbjørn Mostue. Cappelen Damm (2015). Mostues serie om en gruvekkende pandemi har fått ny aktualitet det siste året. Bøkene tok ungdomsleserne med storm, og den første boka vant Uprisen. Mostue klarer å kombinere sykdomsfrykt, zombier og umulige dilemma på en spennende måte. Hovedpersonen Brage må lære å klare seg i naturen og stole på dem han har rundt seg. Men kan han det? Hvem skulle trodd at en bokserie om et virus fra Østen som spres i rekordfart var skrevet i 2015? Serien består av tre bøker.

«Bare spille ball» av Michael Stilson. Cappelen Damm (2019). Det kan kalles en fotballbok, men er egentlig mye mer enn det, var dommen fra ungdomsleserne da denne vant Uprisen i 2019. Serien handler om fotballtalentet Fredrik, som står foran sitt livs kamp. Men i kulissene lurer en utspekulert far, ei jente han er glad i, og etter hvert også en kjip manager. Brått snus alt på hodet. Kan han lykkes uten å miste seg selv? Serien består av tre bøker.

«Halve kongeriket» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. Aschehoug (2020). Årets Uprisen-vinner har allerede rukket å bli en serie på tre bøker. Dette er Skam i bokform, Gossip girl møter Mette-Marits historie, er det blitt sagt. Her er kjærlighet, forviklinger, hemmeligheter og SoMe-kultur i herlig miks med kongelig spenning. For det må jo skje: Lena, som flytter til Oslo for å begynne på videregående og vil legge sitt gamle liv bak seg, havner selvfølgelig i klasse med Norges kronprins. Blir selvfølgelig forelsket i ham. Og alle har selvfølgelig skjeletter i skapet.

Gode romaner om pandemi

«Alm» av Øystein Stene. Gyldendal (2020). Det er smått utrolig at førsteboka i denne romanserien var skrevet før mars 2020. For pandemitilstanden er så presist beskrevet ned til de små detaljene. Serien om Alm er en dystopi, og den foregår i Oslo noen år frem i tid. En verdensomspennende pandemi knyttet til luften vi puster inn har endret menneskeheten, men i noen få, innkapslede samfunn er mennesket slik vi kjenner det, bevart. Det jobbes på spreng med å utvikle vaksine – og ute truer den ville naturen. Serien er intelligent reflekterende, og førsteboka er den mest interessante pandemiboka for ungdom gitt ut til nå.

«Kvartinger» av Harald Rosenløw-Eeg. Aschehoug (2016). Også dette er en spennende og svært godt skrevet roman om sykdom, kjærlighet og makt. For hva gjør man ikke for å skaffe medisiner sin til syke lillesøster? Og når man oppdager noe man absolutt ikke skulle vært vitne til, er det vanskelig å stå alene mot overmakta. Frykt for epidemi er noen ganger nesten verre enn epidemien i seg selv.

«Faen ta skjebnen» av John Green. Gyldendal (2013). Dette er en amerikansk bestselger, og den handler ikke om virus-pandemi. Tvert imot er den en fortelling om to kreftsyke ungdommer som har kort tid igjen. Og hva gjør man med den? Det handler om å leve for Hazel og Augustus. Der koronapandemien har hensatt verden til apati, tar de så godt de kan grep om egen skjebne. Om enn på amerikansk vis – men samtidig rommer boken mange av ingrediensene man trenger for å klamre seg fast til livet så lenge man har det.

Fortellinger fra krigen

«Gutten i mørket» av Harald Rosenløw-Eeg. Aschehoug (2021). Rosenløw-Eegs nyeste roman er kort og intens og tar for seg en unggutts vei inn i motstandsbevegelsen. Romanen er på ingen måte heroisk skjønnmalende, tvert imot tar den for seg den skitne og vanskelige siden av krigen, frykten for tysterne, valget om å gjøre en forskjell – og å måtte ta de vonde konsekvensene av det. Boken er korthugd og tett rent språklig, og fortellingen kunne godt ha blitt gitt mer tid og plass. Men intensiteten er der på hver side.

«Hesteguttene» av Johan Ehn. Mangschou (2021). Selv om denne boken har en tydelighet som innimellom kan gjøre den tung, er dette en frodig, spennende og viktig fortelling om to gutters forsøk på overlevelse under krigen. De to tsjekkiske barnehjemsbarna Janek og Sasha er talentfulle turnere. En dag rømmer de og blir plukket opp av et sirkus. De to utvikler varme følelser for hverandre samtidig som krigens homofobi pakker seg truende om dem. Parallelt skriver Ehn historien om en ung, homofil gutt i Stockholm i dag, og klarer med det å belyse en viktig kamp for menneskeverd.

«Ulvehunger» av Marte Mittet. Omnipax (2021). Også dette er en motstandsfortelling, denne gangen med utgangspunkt i det tidligere Jugoslavia. Ung motstand feiler, og 14-årige Vuk må rømme. Han blir tatt, torturert og ender opp i Norge, der han må bygge jernbane. Boken skildrer krigens groteske forhold og en ung, homofil gutts kamp for hevn. Den er sanselig og intens, nærmest dirrende av undertrykte følelser, men den kan også tendere til å bli overforklarende og innimellom snuble i sine egne virkemidler. Likefullt en interessant fortelling om et lite belyst område av norsk krigshistorie.

«Nærmere høst» av Marianne Kaurin. Aschehoug (2012). Denne Uprisen-vinneren tar for seg jødenes tilværelse i Oslo, motstandsbevegelsen på Grünerløkka og tilfeldigheter som gjør at noen overlever, mens andre får flykte.  Det er en intens og var bok som uten de store faktene forteller om viktigheten av å være et medmenneske.

Saken fortsetter etter annonsene.

Bøker om 22. juli

«Ubesvart anrop» av Nora Dåsnes. Aschehoug (2021). Prislønte Nora Dåsnes har tegnet og skrevet en klok og vakker grafisk roman om tiden etter 22. juli. Den handler om å være ungdom, om ikke å være direkte berørt, men om å være del av et kollektivt traume og en kollektiv sorg.

«Søstre. Min historie etter Utøya» av Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie. Vigmostad & Bjørke (2021). To søstre dro til Utøya på sommerleir i 2011, men bare en av dem kom tilbake. Di Fiore har fulgt Lie i nærmere ti år, og nå har de skrevet historien om å være den gjenlevende, den som mistet søsteren, men fikk fortsette livet. Historien forteller om tapet, men også om å gå fra å være en som overlever til en som lever.

«La oss snakke om 22. juli. En sakprosabok for barn» av Thomas J. R. Marthinsen og Els Cools. Solum Bokvennen (2021). Dagens skolebarn var enten veldig små eller knappest påtenkt da terroren rammet Norge. Hvordan forteller vi dem om det? Marthinsen er journalist og har samlet inn spørsmål om 22. juli fra ulike barneskoleelever. I boka lar han politi, en ekstremismeekspert, en operatør fra Delta, en overlevende og en statsminister forsøke å svare og forklare.

Periskop trykker en større sak om disse tre bøkene i midten av juli.