Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

– Barn er ikke en vanskelig målgruppe. Det er de voksne billettkjøperne det er vanskelig å nå

KATEGORI

Tverrestetisk,

SJANGER

Intervju,

PUBLISERT

mandag 27. mai 2019

– Å skape årets barne- og ungdomsprogram har vært et kollektivt prosjekt, sier Tonje Elisabeth Peersen, programansvarlig hos Festspillene i Bergen siden 2017.

↑ Konseptet Gåsehud tar sikte på å introdusere barn for klassisk musikk gjennomdeltagelse. Foto: Jeroen van der Kooij

Etter at tidligere ansvarlig for barne- og ungdomsprogrammet, Per Idar Almås, sluttet i Festspillene for å bli direktør for Førdefestivalen, er det Peersen vi henvises til for et intervju om barnesatsingen til Nordens største kulturfestival. Hun forteller at årets program er satt sammen av produsentene i Festspillene.

Foreløpig er det ingen planer om å ansette en ny barne- og ungdomsansvarlig, og Peersen ser for seg at det også i fremtiden vil være et felles prosjekt i staben å sette sammen programmet for de yngste.

– Festspilldirektøren er selv opptatt av barneprogrammet og har uansett det overordnede kunstneriske ansvaret. Tilbudet for barn og unge er en del av det felles programmeringsarbeidet.

Tonje Elisabeth Peersen er programansvarlig i Festspillene, og er en av et knippe produsenter som har satt sammen årets barne- og ungdomsprogram. Foto: Ellinor Rundhovde

Lokal ekspertise

– I årets program kjenner jeg igjen en del produksjoner fra Marked for musikk og Den kulturelle skolesekken. Hvordan jobber dere ellers for å finne frem til godt program for barn og unge?

 – Vi bruker den lokale ekspertisen. I år har vi samarbeidet om filmvisninger med Bergen internasjonale filmfestival, og om uteprogrammet på Fløyen og Siljustøl med scenekunstneren Jan Holden. Ellers er det flere i staben som har barn og liker å ta dem med på forskjellige arrangementer, uavhengig av sjanger. Festspilldirektøren får mange henvendelser, noen kompanier er svært aktive på innsalg. Vi er glade i slike innspill, og tester dem gjerne på hverandre og på våre egne barn. Mye kan prege programmet, for eksempel tematikken for festivalen år for år. Samtidig er det ikke slik at vi har sittet og desperat tolket årets tema lengsel inn i hva som helst vi ser.

Forestillingen «ET!», som spilles på Lille Scene, har vi jobbet lenge med. Vi er svært glade for å kunne tilby en norsk urpremiere for barn. Personlig synes jeg dessuten det er fint å ha litt ordentlig teater-teater for barn på programmet, altså at alt ikke trenger å være ordløst – det kan være bra at noen har replikker.

Å få til mer musikkprogram av høy standard for barn er noe vi snakker mye om. Det er et mål å få artister som også spiller for voksne til å spille dagkonserter for barn, men dette har vært logistisk mye mer komplisert enn vi hadde håpet. I år satser vi mer mot skolene og har reservert noen timer om dagen i VR-loungen vår for skoleklasser for å involvere flere barn. DKS-produksjoner kan være lettere å ta inn hvis de har blitt produsert i samarbeid med oss og ikke allerede er «ferdigspilte».

– Bruker dere andre testpiloter enn deres egne barn?

– Vi ser i hvert fall aktivt etter andre barns reaksjoner, kjenner på stemningen i salen. Vi er også takknemlige for å ha Monica Håkansson fra Bergen kommune hos oss i en prosjektstilling. Hun jobber ellers med Den kulturelle skolesekken og har god kontakt med skolene i kommunen. Når hun får tilbakemeldinger fra skoleklassene, kan vi bruke det i arbeidet vårt. Dessuten er vi selvfølgelig heldige som har tilgang til så mye kulturprogram i kraft av jobben.

Festspillene har slått seg sammen med FamilieBIFF og tilbyr et filmprogram for barn. Her fra Filmen Bædi og Børdi. Foto: Strønstad/Nordaas

Fra forestillingen ET. Foto: Amund Ulvestad

Målgruppe innen målgruppen

– I år har dere et par scenekunstproduksjoner på programmet som retter seg spesifikt mot ungdom, i tillegg til én satsing på barn fra null til tre år. Hvor viktig er det å tenke målgrupper innenfor målgruppen?

 – Vi ønsker å ha tilbud til flest mulig trinn, samtidig som det er viktig å understreke at vi ikke utelukkende er en festival for barn og unge, akkurat som vi ikke er en festival kun for opera eller dans. Jeg er spent på forestillingen «Frogman», som er anbefalt fra 14 år. Forestillingen er laget spesielt for VR-formatet, så det er ikke slik at en simpelthen har dyttet noe kunst inn i VR-briller. Vi håper dette er et uttrykk de unge kan forstå. Når det gjelder babyprogram, blir jeg svært imponert av kompanier som har lave skuldre og klarer å la være å hysje på barna.

– Medvirkning er et ofte brukt stikkord i barnekulturen. Er det viktig for dere?

– Ja, men det henger tett sammen med de aktuelle prosjektene. I år presenterer vi «Gåsehud», der fiolinist og dirigent Berit Cardas øver inn klassiske korverk med femteklassinger. De synger på fem forskjellige språk, kommer tett på orkesteret og samarbeider dessuten på tvers av aldersgrupper, med Bergen Domkirkes pensjonistkor. For foreldrene til en del av barna blir dette kanskje også ny opplevelse som kan skape fellesskap og gi minner for livet. Det er imidlertid viktig å ikke copy-paste slike prosjekter – det er ikke sikkert de gir den samme opplevelsen året etter. Medvirkning er heller ikke et kriterium – noe skal simpelthen lyttes til.

– Hva er forskjellen på et familiearrangement og et barnearrangement? Er det viktig for Festspillene at det finnes noe som faktisk er for barn, ikke bare «noe hyggelig for familien»?

– Noen ting er begge deler, sånn er det bare. Vi har snakket mye om å splitte opp kategorien barn/ung/familie, ikke bare plassere alt i én bolk med aldersanbefalinger i margen. Alt for barn er kategorisert som «fornøyelser» i programmets inndeling forbindelser/forstyrrelser/fornøyelser, selv om det kan være mye alvor i barneprogrammet også. Å ha små barn og unge voksne i samme bås henger jo egentlig ikke så godt sammen når en skal selge billetter. I år er «ET!» programmert helt bestemt fordi vi ser for oss en aldersgruppe som kan synes den er morsom, mens foreldre som er med kanskje synes det er en interessant tematikk. Dette er overhodet ikke en voksenforestilling, men de voksne tar ikke skade av å oppleve kunst på barnas premisser iblant.

Artikkelen fortsetter under reklamen.

Frogman er en VR-forestilling. Foto: Festspillene i Bergen

Ønsker seg punktum

– Festspillene har fått en del kritikk fra Periskop de siste årene, blant annet for å tenke for mye på billettsalg, for å være inkonsekvente i programmeringen for barn og for å prioritere scenekunsten foran musikken i for stor grad. Føler dere at kritikken treffer? Hvilke utfordringer opplever dere i programmeringsarbeidet?

– Vi bruker kritikken som utgangspunkt for intern diskusjon, selv om jeg personlig skulle ønske at Periskop iblant satte punktum bak en setning istedenfor alltid å komme med et «men». En utfordring vi har er at unge ikke selv oppsøker scenekunst i særlig grad. Skoleklassene som kommer til oss får oppleve mye, men selvstendige billettkjøpere på 14 til 16 år er vanskelige å nå. Det er ikke nødvendigvis utfordrende å finne god kunst for barn av mange ulike uttrykk. Det kan imidlertid oppleves vanskelig å nå frem og formidle tilbudet raskt nok til barnefamilier, som gjerne tar ting litt på sparket. Å selge inn det ukjente er ikke lett. Vi har en haug med skarpe hjerner som jobber med det, og samarbeidet med kommunen overfor skolene er nyttig.

Barna er jo ikke en vanskelig målgruppe i seg selv, det er snarere dem som skal kjøpe billettene det er vanskelig å nå.

– Festspillene har generelt fått mye kritikk de siste årene for å neglisjere den klassiske musikken, som tradisjonelt har vært kjernen i programmet. Hvordan kan klassisk musikk gjøres tilgjengelig for barn?

– I år er det forholdsvis enkelt å svare på i og med at vi har «Gåsehud» på programmet. Det prosjektet er rettet mot nettopp det at unge skal få oppleve mestring i forbindelse med klassisk musikk og erfare verdien av å prestere noe sammen etter felles øvingsarbeid. Vi er opptatt av å introdusere klassisk musikk til et så ungt publikum som mulig, men har dessverre opplevd at denne typen arrangementer ikke alltid er godt besøkt. I forbindelse med neste års program er vi er i en tidlig planleggingsfase for et samarbeidsprosjekt med BIT20 Ensemble som innebærer en betydelig utvidelse av deres formidlingsopplegg for skoler. For noen år siden ba vi komponist og elektronika-musiker Gisle Martens Meyer lage nyversjoner av Harald Sæveruds verker i anledning familiedagen på Siljustøl, og det opplevde jeg som et vellykket eksempel på tilgjengeliggjøring.

– Hva er det overordnede målet for barneprogrammet?

– Vi ønsker til enhver tid å introdusere unge mennesker til kunstopplevelser, uavhengig av sjanger. Vi vil at det unge publikummet går ut av salen, er blitt ordentlig engasjert og inspirert til gjentakelse. En sterk kulturopplevelse er ekstremt verdifull. Hvis vi kan gi det til unge mennesker, har vi gjort en veldig viktig jobb.

Annonser

Stikkord:
· · ·