Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Ingen fasit for barnelitteraturen

KATEGORI

Litteratur,

PUBLISERT

tirsdag 4. februar 2020

Debatten om barnebokkritikk og nulling: Kulturrådets Grete Stuevold Madsbakken svarer på kritikken fra Guri Fjeldberg.

↑ DEBATT OM INNKJØPSORDNINGEN: Foto fra Biblo Tøyen (Flickr/Deichman Bibliotek/ Marco Heyda).

Grete Stuevold Madsbakken er seksjonsleder for litteratur, allmenne kulturformål og kulturvern i Kulturrådet (Foto: Marta Anna Løvberg).

Guri Fjeldberg reiser en viktig debatt om vurderingene av norsk barne- og ungdomslitteratur i Periskop 6. januar. I en spissformulert overskrift hevder hun at litteraturkritikerne er «for snille» for Kulturrådet, og viser til et utvalg bøker som har fått gode anmeldelser, men som likevel ikke har blitt innkjøpt gjennom Kulturrådets ordninger.

Det er naturlig at det oppstår debatt når man oppfatter at kvalitetsvurderingene spriker. Og spesielt i de tilfeller hvor vurderingene og beslutningene har økonomiske konsekvenser. Kulturrådets vurderingsutvalg, forlagenes litteraturredaksjoner og landets litteraturanmeldere har ulike roller, kvalitetsdiskusjonene har ulike formål og vil gi ulike resultat. Vurderingsutvalgene forvalter fellesskapets midler, og skal diskutere og vurdere om titlene som meldes på ordningen har tilstrekkelige kvaliteter for innkjøp. Utvalgenes medlemmer representerer samlet sett en bredde i både litteratursyn og kunnskap om ulike sjangre. De har ulik erfaringsbakgrunn og ulike innganger til kvalitetsdiskusjoner, noe som sikrer en grundig behandling av hver enkelt bok.

Innlegget fortsetter etter anbefalingene.

Vi når neppe vårt felles mål om en nyskapende norsk litteratur dersom alle følger én forståelse for hva som er god kvalitet.

Nyoppnevnte utvalg

Denne uka ble det oppnevnt nye medlemmer i Kulturrådets fag- og vurderingsutvalg. Det er fast prosedyre annethvert år, der omtrent halvparten av medlemmene blir sittende for å sikre kontinuitet, og den andre halvparten skiftes ut for å bidra til fornyelse. Ved å hente inn nye medlemmer fra litteraturfeltet annethvert år er målet å sikre at det hele tiden kommer nye stemmer og blikk som sikrer at ikke et bestemt litteratursyn fester seg over tid. I utvalgene skal hele tiden ulike perspektiv og kvalitetsforståelser brynes mot hverandre i diskusjoner om det enkelte verk.

I sine vurderinger skal utvalgene blant annet legge vekt på om de påmeldte utgivelsene fremstår som helhetlige litterære verk, om de innehar tilstrekkelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter og om de har vært underlagt et nødvendig redaksjonelt arbeid. I diskusjonene om kvalitet skal hver tittel vurderes som selvstendige verk og innenfor sin sjanger.

Til tross for disse kriteriene følger vurderingsutvalgene ingen fastlagt mal for hva som er god litteratur, like lite som de ønsker å utarbeide en fasit som forlagene skal følge. Vi når neppe vårt felles mål om en nyskapende norsk litteratur dersom alle følger én forståelse for hva som er god kvalitet.

Forutsigbarheten for forlag, forfattere og bibliotek er helt sentral slik ordningen er innrettet. Denne vil imidlertid alltid utfordres av en viss grad av risiko og usikkerhet for forlagene når de melder bøker på til innkjøpsordningen. De skal tross alt vurderes av et uavhengig utvalg. Og det vil også være uenighet mellom vurderingsutvalgene og andre som vurderer norsk litteratur – enten det er anmeldere eller prisjuryer. Vurderingsutvalgenes beslutninger om ikke å kjøpe inn en tittel vil derfor kunne vekke undring og diskusjon, og veien kan være kort til å tillegge utvalgene en annen rolle enn de strengt tatt har: på vegne av Norsk kulturråd å beslutte hvilke titler som skal kjøpes inn og distribueres til norske bibliotek i tråd med mandatet for den jobben de er oppnevnt for å gjøre. Det er viktig å presisere at Kulturrådets innkjøpsordninger ikke skal styre hva slags litteratur som gis ut i Norge. Dette er forlagene og andre utgiveres arbeid.

Innlegget fortsetter etter annonsene.

Ser frem til videre diskusjoner

Formålet med innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er at det blir skapt, utgitt, spredt og lest ny norsk skjønnlitteratur. Hvor mange skjønnlitterære titler som kjøpes inn hvert år varierer ettersom alle bøkene som vurderes å ha høy nok kvalitet kjøpes inn. Her skiller innkjøpsordningen for skjønnlitteratur seg fra de øvrige innkjøpsordningene, som er selektive og hvor en både gjør en kvalitetsvurdering og en prioritering blant de beste titlene. Det gjør ordningen til et sentralt litteraturpolitisk virkemiddel. Men den fordrer et tillitsfullt forhold mellom aktørene, som vi ser utfordres både når vurderingene oppfattes som uforutsigbare, og når enkelte aktører bruker forskjellen mellom ordningens to påmeldingskategorier på en annen måte enn det var tenkt.

Fjeldberg har mange gode poenger i sitt innlegg, og jeg tror vi alle er enige om at barne- og ungdomslitteraturen må tas på alvor. I dette arbeidet har vi ulike roller å fylle. At innkjøpsordningene er under kontinuerlig debatt er uansett et gode, og vi ser frem til å fortsette interessante diskusjoner både om barne- og ungdomslitteraturen, om kvalitetsforståelser, og om hvordan Kulturrådet kan legge til rette og gi gode rammer for utviklingen av god litteratur på norsk.

Grete Stuevold Madsbakken

Seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet

Det er viktig å presisere at Kulturrådets innkjøpsordninger ikke skal styre hva slags litteratur som gis ut i Norge.

Annonser

Stikkord:
· · · · · ·