– Det er for mye lesing med egne barn

Er det noen kriterier for god barnebokkritikk? Hvordan skal man tenke inn målgruppen? Og hvilke kvaliteter skal man se etter når man anmelder barne- og ungdomsbøker?

Etter at Periskop trykket en anmeldelse av barnebøker gitt ut i tilknytning til Halloween, og anmeldelsen skapte en påfølgende debatt om hva som skal være premissene for god barnebokkritikk, har vi blitt utfordret til å gå i dybden på temaet.

I denne serien intervjuer vi forfattere, forlagsfolk og kritikere for å få deres synspunkt på barnebokkritikken, og hvordan mandatet som kritiker skal forstås.

Denne gang snakker vi med forlagsredaktør for barn- og ungdomslitteratur Lisa Nagel.

Hva gjør en barnebokkritikk god?

– Her er svaret både enkelt og vanskelig på samme tid. For på den ene siden er en barnebokkritikk god på samme måte som en voksenbokkritikk er det. Den er skrevet av en person med inngående kjennskap til feltet, som leser boka inn i en større kunst- og litteraturfaglig sammenheng og som forholder seg til den samtiden boka inngår i. Aller best er det når kritikken også har en selvstendig verdi som tekst, og at kritikeren gir noe mer enn bare sin vurdering.

– En kritikk som også er en lesing, åpner verket opp samtidig som man dras inn i selve kritikken. Hva har kritikeren fått med seg som jeg også kan ha lyst til å oppleve? Hvilke perspektiver kan det være at jeg ellers ville gått glipp av? Og hvorfor er akkurat denne boka valgt ut som verdt å anmelde? Her syns jeg barnebokkritikken generelt har mye å gå på, for det er mye handlingsreferater og lesing med egne barn som får slippe gjennom.

Hvordan skal voksne kritikere tenke når de anmelder bøker for barn? 

– Først og fremst må de tenke som de gjør når de anmelder voksenlitteraturen: Hva er prosjektet her, hvordan er det løst, hvilke kunstneriske uttrykksformer er i spill her og hvordan fungerer de? Så syns jeg også det er viktig at kritikeren må forholde seg til skillet mellom kritikeren selv og leseren. For det at en voksenkritiker liker eller ikke liker en bok, er ikke nødvendigvis det samme som at det er en god eller dårlig bok for barn og unge. Nostalgi i både handling og språk er for eksempel sjelden interessant for barnelesere, men det er kanskje voksenlesere mer mottagelige for? Dette og lignende perspektiver er det en selvfølge at kritikeren bør være klar over.

– Derfor styrkes sjelden en kritikk av at kritikeren har lest boka med sitt eget barn på fanget. At kritikerens barn liker boka, er i beste fall et uttrykk for noe kritikeren burde prøve å formulere faglig. Hva er det boka gjør med leseren? Hvilke virkemidler er til stede, hvordan er boka utformet og tenkt? Hvor plasserer den seg i feltet, i hverdagen, i historien? Hva gjør boka med leseren, lesesituasjonen, samtalen?

– I forlengelsen av dette ligger det at man selvsagt må vite noe om leseren når man anmelder barne- og ungdomslitteratur, på samme måte som man må det i voksenkritikken. Det er lenge siden kunstfeltet tok farvel med universaltilskueren, og det samme gjelder for universalleseren. Kunnskap om leseren kan for eksempel handle om språklig utvikling, om aldersspesifikke kommunikasjonsformer, om ungdomskultur og mediebruk eller om lek og hverdagsliv.

Intervjuet fortsetter under annonsene.

Hvem skal barnebokkritikken henvende seg til?

– En kritikk er en offentlig lesing, og den bidrar til en kontekstualisering av et verk. Samtidig gjør den at flere får kjennskap til boka og gjør det mulig for leserne å velge. Barnebokkritikken er derfor først og fremst rettet mot de voksne, som skal velge på barnas vegne. Det kan være foreldre, formidlere, lærere eller andre. Og vi trenger at de velger litteratur som er skrevet med tanke på barn som lever i en medievirkelighet der boka ikke er det selvsagte valget, og der samtidens problemstillinger behandles.

Hvorfor trenger vi barnebokkritikk?

– Det er kritikkens viktigste jobb: På den ene siden å kritisere de bøkene som av ulike årsaker ikke er gode, og på den andre siden å løfte fram de virkelig gode bøkene og forklare hvorfor og hvordan de er viktige. En berettiget god kritikk kan medføre at en bok når fram til de leserne den er tenkt for, mens fraværet av kritikk kan bety at en bok aldri blir lest. I det perspektivet er kritikken helt avgjørende, både for forfatteren, illustratøren, forlaget og leseren. Vi ønsker mest av alt at bøkene vi gir ut, når fram til de barna og ungdommene de er skrevet og tegnet for. Kritikken er en veldig viktig måte å få til dette på.