Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Hvem skal lage de gode bildebøkene til morgendagens lesere?

KATEGORI

SJANGER

Leserinnlegg,

PUBLISERT

fredag 26. april 2019

INNLEGG: Kan jeg egentlig anbefale studentene våre å bli bildebokillustratører? Forlagenes unnvikelse og tallenes tale peker i mot.

↑ Foto: Pexels

Hva slags bøker hjelper barn til å bli lesere?

I kronikken Lesetrening – med eller uten mening? spør Åse Kristine Tveit og Åse Marie Ommundsen retorisk om skolebarn blir bedre lesere av å lese meningsløse setninger. Svaret deres er nei.

Bruk i stedet bildebøker som verktøy for utforskende læring, er deres råd. Den kunstneriske bildeboka kan ta opp krevende temaer gjennom knappe tekster og fortellende bilder og slik skape ettertanke og refleksjon.

Som kronikken forteller er dagens gode bildebøker fylt med bokstaver, tegn og bilder i et samspill som inviterer leseren inn til en leken avkoding av budskapet. Dessuten snakker disse bøkene både til hode og hjerte, slik kvalitetslitteratur skal gjøre. Etter å ha laget bildebøker i mer enn tre tiår, og undervist i illustrasjon de senere årene Institutt for design ved Universitetet i Bergen, var det nesten så jeg grep min nystemte og føk opp på Fløyenfjellet mens jeg leste kronikken.

Endelig når forskning rundt bildebøker ut til folk flest, for eksempel i en kronikk i Aftenposten! Men feiringen har et visst forbehold: For hva er framtidsperspektivene for de gode bildebøkene?

Hilde Kramer er professor i illustrasjon ved Universitetet i Bergen.

Usikker fremtid

Hver høst er det en glede å ta i mot nye studenter i visuell kommunikasjon, og se deres talenter slå ut i blomst gjennom utdanningen. Helt på egenhånd skjer denne utviklingen ikke: I utdanningsløpet undervises det det bredt for å forberede dem på dagens og morgendagens medieløsninger.

For dem som vil spesialisere seg på å lage sekvensielle bildefortellinger – som blant annet bildeboken, tegneserien og den grafiske romanen er – må utøveren i tillegg ha bevissthet om sjangre og tekstfortolkning, om strek og karakter, symbolikk, hvordan man leder blikket gjennom et oppslag, og ikke minst om oppbygging av plott og framdrift som får leseren til å bla videre i historien.

Hva slags virkelighet møter studenter som vil gjøre det til et levebrød å lage bildebøker?

Et hvert forlag med respekt for seg selv skal gi forfatteren kvalifisert bistand, redaktørene har spesialkompetanse for å bidra til manusutvikling fram mot ferdig bok. Slik er det dessverre ikke for dem som skaper bildene, med svært få unntak.

Overlates til seg selv

Selv om det visuelle uttrykket får stadig større boltreplass mot korte tekster, er bildeutøverne i stor grad overlatt til seg selv for å møte de utfordringene som skal til for å skape leseopplevelsen. Forlagene ansetter ikke redaktører som har tilsvarende kunnskap om bildesiden som tekst.

Det handler også om illustratørenes økonomi.  En undersøkelse utført av Grafill i 2017 viser at tegneserietegnere og illustratører tjener minst av alle som utdanner seg innen visuell kommunikasjon, med respektive 275 000 og 333 000 kroner per år som gjennomsnittsinntekt, noe som også ligger langt under gjennomsnittet for sammenlignbare yrker.

Mitt dilemma er: Kan jeg anbefale studentene våre å bli bildebokillustratører? Forlagenes unnvikelse og tallenes tale peker i mot. Hva kan det bety for kommende lesere?

Annonser

Stikkord:
· · · · ·