Hvordan vekke leselyst hos foreldre?

En av tre foreldre med barn mellom tre og seks år oppgir at de leser få eller ingen bøker for dem, meldte Lesesenteret i Stavanger i februar i år. Tallene er oppsiktsvekkende i et land som regnes for å ha en sterk høytlesingstradisjon – kanskje en tradisjon som er blitt tatt for gitt. Studien viser også at 80% av foreldrene oppga at barna hadde spurt om å bli lest høyt for en eller flere ganger den siste uken.

Eventyrlandet forsvinner

Mens regjeringen bygger leselyststrategi, blir altså mange barn ikke lest for fra de er små – tross forskning som viser hvor klokt det er å lese sammen med barna.

I Finland, landet norske skole- og kulturpolitikere ser til med stjerner i øynene, skårer barna tradisjonelt sett høyt på alt som kan måles når det kommer til lesing. Men også finske barn blir dårligere i språk. Katarina Palo, som er avdelingssykepleier i velferdstjenesten i Österbotten i Finland, tror det skyldes stadig mindre tid til høytlesing med barna – og stadig flere anledninger der man gir telefonen til barna og lar dem se barneprogrammer på den i stedet.

– Eventyrlandet er i ferd med å forsvinne, sa hun til svenske YLE i september. Hun mener høytlesning, språkutvikling og å bruke tid sammen med barnet, gjerne til å oppleve en historie sammen gjennom en bok, er viktig. Ikke bare for språket, men for fellesskapet mellom barn og foreldre. Derfor skal treåringer som ligger bakpå i språkutviklingen få leseresepter i finske Österbotten. Altså resept på lesing sammen med de voksne i hjemmet.

Tid og motivasjon

I Norge har satsingen Bokstart som mål å legge til rette for leselyst gjennom å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling. Verktøyet er høytlesing. Bokstart-prosjektet samarbeider med helsestasjoner og bibliotek. I Oslo gjennomførte Foreningen !les sammen med Deichman og helsestasjoner et pilotprosjekt med utdeling av høytlesingsbøker til alle toåringer i byen. Evalueringen av prosjektet viste at foreldrene var takknemlige over mulighetene høytlesing ga, at helsesykepleiere opplevde dette som en god mulighet til å snakke med foreldre om barnets språkutvikling, og at bibliotekarene mente prosjektet lot dem nå ut til foreldre som ellers trolig ikke ville lest for barna sine.

– Foreldre trenger tilgang på bøker, tid og motivasjon for å lese sammen med barna sine. Men mange foreldre har en stressende hverdag, og det er mye som kjemper om oppmerksomheten vår. Da kan det være vanskelig å prioritere lesestunder, også selv om man som forelder synes det er hyggelig å lese sammen med barnet. Vi som formidler litteratur til små barn, kan hjelpe med å finne bøker og skape motivasjon. Tida må foreldrene rydde selv, men faste høytlesningsrutiner er det beste tipset for å finne tid, sier Sigrun Feiring, prosjektansvarlig for Bokstart i Foreningen !les.

Derfor inviterer de til Bokstart-seminar på Sentralen i Oslo førstkommende fredag. Seminaret er gratis, og her kan man melde seg på. Arrangementet blir i tillegg strømmet. Ulike erfaringer fra leselystarbeid i Norge, Finland og Sverige blir belyst i løpet av dagen.

– På seminaret vil vise fram eksempler på hvordan vi kan samarbeide om å fremme lesing og små barns språkutvikling. Det vil handle om hvordan vi sammen kan bygge en lesekultur, og jobbe for å få foresatte og alle som jobber med små barn med på laget. På programmet er også foredrag om forskning på lesing og lesefremmende tiltak rettet mot familier med små barn, forteller Feiring.

Lederen for den finske leseorganisasjonen Lukukeskus/Läscentrum skal snakke om prosjektet «En läsgave til barnet», en nasjonal satsing i Finland som støtter småbarnsfamilier i å lese sammen. Samarbeid mellom bibliotek, helsestasjoner og barnehager for å fremme språk og lesing fra barna er små, er tema for et annet av foredragene. Hilde Dybvik, kritiker i Periskop og førstelektor i norsk ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, skal snakke om kroppen, leken og litteraturen. I tillegg vil bibliotekarer på Deichman komme for å snakke om baby-lesesirkler(!).

Å mestre språket

Men lesing på resept er det ingen som skal snakke om. Finske Palo peker i artikkelen fra YLE på viktigheten av at bøker finnes i barnas hverdag. Planen er at de finske lesereseptene skal gis i samarbeid med det lokale biblioteket. Det handler ikke om å gi allerede travle foreldre dårlig samvittighet, men mer om et helhetsblikk på mennesket. Å mestre språket er viktig og nødvendig. Kanskje er det helsefremmende også?

Uansett er det mange gode grunner til å lese for barna, mener Sigrun Feiring i Foreningen !les.

Hvilke er de største hindrene for at foreldre ikke leser for de minste barna sine?

– Kanskje har man som forelder opplevd at barna blir utålmodige under lesingen. For noen tror jeg det kan være viktig å senke forventningene til lesingen og heller fokusere på å ha en hyggelig stund sammen med utgangspunkt i boka. Å lese sammen med små barn trenger ikke å handle om at barnet sitter musestillestille og hører på, men at barn og foreldre ser på noe sammen, leser og prater om det de ser.

Fordelene med høytlesing er åpenbare, ifølge Feiring.

– Det viktigste er selvsagt at høytlesing gir gode opplevelser for både foreldre og barn. Det er rett og slett nærhet og kos! Du utvikler relasjonen og dialogen med ditt eget barn, samtidig som barnet får utviklet lesekompetansen, fantasien, språket og læringsevnen sin.