Periskops kortvideoserie 2020, del 1: Kommer alt til å gå bra?

I mars 2020 tok Periskop med seg fire 17-åringer fra Ski til Interkulturelt museum i Oslo, for å se utstillingen «The Golden Wish» med Shwan Dler Qaradaki. Fra besøket laget vi et eget reality-konsept med kortvideoer, der Lisa, Kim Marius, Dina og Tuva snakker om opplevelsene.

Den første sesongen besto av fire episoder, og ble vist våren 2020. Tema var hvordan kunsten kan brukes til å uttrykke følelser og sterke opplevelser, og hva den kan si om moral og trøst. På høsten samme år slapp vi fire nye episoder, der samtalene handlet om å uttrykke seg gjennom film. Bli kjent med ungdommene ved å se de første fire episodene nedenfor – eller lese hva som bli sagt!

Film  1: Gjør variasjon kunsten bedre?

Hva gjør en kunstutstilling spennende? Er kunsten bedre hvis den er variert? Fire ungdommer diskuterer. (Lengde 2:33 min.)

Kim Marius: – Det er ganske nytt for meg å se denne typen kunst. Jeg har sett mer landskapskunst og slikt.

Lisa: – Jeg er litt mer kjent med denne type tematikk. Utstillingen er jo unik i måten den bruker materialene på, for å vise et budskap.

Tuva: – Jeg syns det var veldig kult at han brukte mye gullglitter. Noe jeg merket spesielt da jeg sto der borte, i lyset. Det er jo nesten gull i alt som er her. Alt handler om gull og smelting av smykkene.

Dina: – Jeg liker hvordan han har brukt så forskjellige metoder på alt han har gjort. Her er det tegning og akvarell.  Og der er det mer… abstrakt? Og så er det gull som er blitt smeltet. Så det er mye forskjellig. Det gir variasjon, og det synes jeg er veldig fint.

Tuva: – Det er mer interessant å være på en utstilling hvor det er mange forskjellige ting. Hvor man ikke går rundt og ser på samme type bilder i en halvtime. Da får du mer lyst til å følge med og høre historien bak.

Kim Marius: – Det er ganske bra, på en måte. Fordi det er jo på en måte ett bilde, som bare er gjort til mindre bilder. Hvis du tenker atalle barna er på ett stort bilde. Så er de liksom bare klippet ut, hver for seg.

Lisa: – Det gir jo en hel opplevelse. At man går gjennom utstillingen, og ser forskjellige elementer. Selv om det funker hver for seg, så blir det til en stor helhet.

Film 2: Om å være på flukt

Hvordan uttrykke følelsen av flukt, uten å si det med rene ord? Lisa (17) og Kim Marius (17) diskuterer. (Lengde 1:52 min.)

Periskop: Portretter er jo en kjent sjanger i kunsthistorien. Men her er de hengt på en litt annen måte, som om arkene nesten faller ned fra veggen?

Lisa: – Ja, det skaper jo en følelse av at man er på flukt. At det er midlertidig, og at det ikke er så fast.

Kim Marius: – Jeg syns det er en røffhet i bildene. Både hvordan det er hengt opp og hvordan det er skaper på en måte den følelsen. Fluktfølelsen.

Lisa: – Man får inntrykk av at hun bare er et menneske. Sånn som alle vi. Samtidig som man vet at hun har en helt annerledes historie. Og en helt annen barndom enn vi har hatt.

Kim Marius: – Hvis jeg ikke hadde kjent tankene bak bildet, så hadde jeg mest sannsynlig tenkt på at gull fanger blikk. Jeg ville ha tenkt at han prøver å fange et budskap med bildet. Gullet skal tiltrekke seg øyne.

Film 3: Kan kunst være umoralsk?

Er det umoralsk å lage kunst av menneskers nød? Tuva (17) og Dina (17) konfronteres med et moralsk dilemma. (Lengde 1:51 min.)

Periskop: Ble dere nysgjerrige på hvordan han fikk gullet fra flyktningene?

Tuva: – Jeg ble jo litt nysgjerrig. Men jeg tenkte at han enten hadde kjøpt det fra folk som trengte pengene til å leve videre. Eller fra gullsmeder som hadde kjøpt det opp av andre.

– Det gir jo mening at han bruker flyktningenes eiendeler. De får jo pengene de trenger for det, og det blir brukt for å skape oppmerksomhet rundt situasjonen de lever i. Så jeg synes det er positivt at han har gjort det.

Dina: – Det syns jeg og.

Periskop: Dere har ingen moralske betenkeligheter?

Dina: – Nei.

Periskop: Burde han ikke heller kjøpt gullet og gitt det tilbake til flyktningene? Smykkene, som de kanskje har arvet etter sin bestemor…

Tuva: – Det ville også være en fin ting å gjøre. Det er moralsk godt å gjøre det. Men samtidig føler jeg at det også er en bra ting å skape oppmerksomhet. For vi visste jo ikke så mye om flyktningsituasjonen, annet enn det vi har hørt fra nyhetene. Og nå får vi et mer personlig blikk på det. Vi får se fjesene til noen flyktninger.

Film 4: Men alt blir jo ikke bra

Kan kunst gi trøst? Når vi sier til noen som har det vondt at «alt skal bli bra», er en dårlig trøst – eller en fornærmelse? Shwan forklarer hva han mener med skriften på veggen, og Tuva (17) og Dina (17) sier sin mening. (Lengde 2:06 min.)

Periskop: Dere sa nettopp at dere tror formuleringen er valgt fordi det er sånt man sier til flyktninger: Alt kommer til å bli bra. Men blir det virkelig bra?

Tuva: – For noen kan det nok være et ganske tomt løfte. Men det er jo likevel hyggelig å høre. Det kommer til å gå bra, uansett.

Dina: – Ja, det er jo et håp, da. Og det er jo viktig å ha. Man vil jo at ting skal gå bra. Og da hjelper det å høre det. Kanskje?

Shwan: – Jeg tror det er veldig viktig å være positiv når man er flyktning. At man har håpet. Det er i hvert fall en personlig erfaring, gjennom den ganske lange flukten jeg selv opplevde, på to og et halvt år. Det er utrolig vanskelig å holde motet og humøret oppe, når du blir utsatt for diskriminering, tydelig rasisme, og ikke minst arrestasjon. Når du flykter kan det jo hende du er ulovlig i land du flykter gjennom.

– Det siste ordet foreldrene dine sier til deg: Sønnen eller datteren min, alt kommer til å gå bra. Det betyr utrolig mye. Det gjorde det i hvert fall for meg, da min mor sa det.

–  Jeg hadde ikke oppholdstillatelse i tolv år i Norge. Da opplevde jeg det også i hverdagen, når jeg møtte mine norske venner. De sa: Det kommer til å gå bra. Det ordner seg for snille gutter. Og det gjorde det til slutt, avslutter Shwan.

Smykkeloven

Utgangspunktet for utstillingen «The Golden Wish» var den såkalte Smykkeloven, som opprørte mange i 2016. Da innførte den danske regjeringen en regel om at myndighetene kunne frata flyktninger smykker og andre verdisaker, for å finansiere oppholdet deres i landet. Kunstneren Shwan Dler Qaradaki lagde sin egen kommentar til dette ved å samle gull fra flyktningleiren Arbat i irakiske Kurdistan, og smelte det om til gullbokstaver. Som skrift på veggen i utstillingen hans danner de ordene: «Everything will be OK.»

Smykkeloven danner også grunnlaget for de øvrige installasjonene, videoene og tegningene i utstillingen på Interkulturelt Museum. Slik problematiseres enkeltmenneskets verdi i møte med asylpolitikken og samfunnsdebatten i dagens Skandinavia.

De som var med

Ungdommene som deltok i samtalene var Dina, Tuva, Lisa og Kim Marius fra medielinja ved Drømtorp videregående skole i Ski. De var alle 17 år gamle da opptakene ble gjort. Vi takker både dem og skolen for et godt samarbeid, og ønsker lykke til videre!

Samtalene ble ledet av Periskops redaktør Oda Bhar, som også hadde regi og manus på filmene. Foto og klipp var ved Carsten Aniksdal, og lyden tok Martin Tur Eriksen seg av. Musikken er laget av Lindøe.

Andre sesong av serien ble lansert høsten 2020. Her fikk ungdommene se filmer av Shwan Dler Qaradaki, og snakket med ham om hvordan man kan vise følelser gjennom film. Et sammendrag av disse episodene følger i en senere artikkel.

Mer om kunstneren etter annonsene.

Om kunstneren

Shwan Dler Qaradaki er født i 1977 i irakiske Kurdistan, og bosatt i Oslo. Han er tidligere politisk flyktning, og har kunstutdannelse fra Kunstakademiet i Sulaimani i Kurdistan i Irak, samt i Oslo fra NISS og Kunsthøgskolen. Han var ferdig uteksaminert fra Kunsthøgskolen i 2009. Siden har han blitt en anerkjent og hyppig utstilt kunstner, som i 2014 fikk Oslo Kommunes kunstnerpris og i 2015 Kulturrådets nykommerpris. Han er kjent for sine sterke politiske budskap som engasjerer et bredt publikum.