Skolebibliotek: Innkjøpsordningen blir permanent
Prøveordningen med kulturfondsbøker til norske skolebibliotek har vært en suksess. Nå blir ordningen permanent – for 200 av landets skolebibliotek om gangen. I tillegg deler regjeringen ut 25 millioner kroner for å styrke 30 av landets skolebibliotek.
↑ Foto fra skolebiblioteket ved Gamlebyen skole i Oslo. Biblioteket ble kåret til Årets skolebibliotek i 2022. Foto: Periskop
Kulturrådets ordning med at 200 skolebibliotek får tilsendt kulturfondsbøker (altså nye norske bøker for barn) i en treårsperiode, har vært en suksesshistorie. Blant bibliotekene som har vært med i ordningen, har opp mot 90% rapportert om økt utlån og økt leselyst, sa Sigbjørn Skåden, leder av faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet, til Periskop i høst. Tall fra Kulturdirektoratet viser også at 86% av elevene lånte et større mangfold av bøker når skolebiblioteket fikk tilsendt 130 nye titler årlig, fortalte Ragnhild Torvanger Solberg i avdeling for kulturanalyse i Kulturdirektoratet under et fagmøte om leselyst ved Norsk barnebokinstitutt i januar i år. Bibliotekene melder også om at flere elever enn før låner bøker, og om at de som allerede lånte bøker fra før, låner mer.
Stortinget vedtok i juni en ny opplæringslov der de valgte å videreføre dagens situasjon for norske skolebibliotek. Loven sier at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek, enten på skolen eller i et nærliggende bibliotek som er åpent i skoletiden. Torsdag denne uken bevilget kunnskapsminister Tonje Brenna 25 millioner kroner til styrking av skolebibliotek i 30 utvalgte kommuner. Pengene skal styrke skolebibliotekene som en inkluderende sosial arena som legger til rette for leseglede, og levekårsutsatte områder har blitt prioritert i tildelingen. Hvilke kommuner som får friske bibliotek-penger fra Brenna, finner du oversikt over her.
Tall fra Kulturdirektoratet viser også at 86% av elevene lånte et større mangfold av bøker når skolebiblioteket fikk tilsendt 130 nye titler årlig
Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver for litteratur i Kulturrådet. Foto: Kulturrådet.
Permanent
Det bevilges med andre ord penger til norske skolebibliotek for tiden. Etter først å ha forlenget ordningen med ett år i 2022, vedtok et enstemmig Kulturråd 14. juni å gjøre ordningen permanent. Omfanget for ordningen vil være den samme som i prøveordningen: 200 skolebibliotek får tilsendt kulturfondsbøker over en treårsperiode. Kriteriene er også de samme som før:
- Skolen må ha et skolebibliotek
- Skolen må ha en personalressurs med ansvar for driften av biblioteket – enten en skolebibliotekar eller en annen ansvarlig
- Skolen må ha en formidlingsplan for bruken av den tilsendte litteraturen
Skoler som har vært med i prøveordningen, kan søke på nytt. Ordningen for det enkelte bibliotek varer i tre år, deretter er det ny søknadsrunde. Utlysningen kommer allerede i slutten av juni, og søknadsfristen er i september.
At ordningen blir permanent, har stor betydning for norske skolebibliotek, sier Hege Langballe Andersen, som har jobbet med ordningen i Kulturdirektoratet.
– Det gir en forutsigbarhet for feltet, særlig for skolebibliotekene som deltar i ordningen, og barn og unge på 200 skoler får tilgang til et større utvalg av nye norske bøker gjennom skolebiblioteket enn de har i dag. Forhåpentligvis vil ordningen også føre til at flere kommuner og skoler velger å satse på skolebibliotek, sier Andersen.
Forhåpentligvis vil ordningen føre til at flere kommuner og skoler velger å satse på skolebibliotek
Sigmund Løvåsen er rådsleder i Kulturrådet. Foto: Trym Schade Warloe
Helt klart for lite
I Norge er det, ifølge bladet Bok og bibliotek, cirka 3000 skolebibliotek. Da prøveordningen til Kulturrådet ble innført i 2020, var det over 500 bibliotek som søkte om å få bli med, og 200 av dem fikk mulighet. Det sier noe om behovet for nye bøker i norske skolebibliotek. Burde antallet skoler blitt økt ut fra etterspørselen når ordningen nå blir permanent?
– 200 skoler er helt klart for lite, og det er budsjettrammene som setter denne begrensningen, sier lederen i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen, til Periskop.
– Langt flere barn burde få tilgang til større og mer oppdaterte boksamlinger, uavhengig av hvilke hjem de kommer fra og hvor i landet de bor. Vi har nå søkt Kultur- og likestillingsdepartementet om 18 millioner for å styrke ordningen i 2024. Får vi et slik løft, kan vi utvide ordningen til 700 skoler i tillegg til å inkludere oversatt litteratur i de bokpakkene som sendes ut, forteller han.
Langt flere barn burde få tilgang til større og mer oppdaterte boksamlinger, uavhengig av hvilke hjem de kommer fra og hvor i landet de bor
Fra skolebiblioteket på Nordnes skole i Bergen. Skolebiblioteket åpnet høsten 2020. Biblioteket har ulike lesekroker, lesehems og ulike fargenyanser i belysningen. Foto: Ragnhild Haukeland / Nordnes skole
Skal Kulturrådet sende rundt 150 boktitler til en skole hvert år, må det være noen der som tar dem imot, gjør dem tilgjengelig for, og formidler dem til elevene
Vil stimulere til økt satsing
Kriteriene for å bli med i ordningen forutsetter at skolen allerede har et skolebibliotek, en ansatt som jobber med dette, samt en formidlingsplan. De skolene som har bibliotek som er begrenset til en bokkasse i kantina eller ikke har personalressurser øremerket biblioteket, kan ikke søke på ordningen.
Belønner ikke dere da de skolene som har valgt å satse på å ha skolebibliotek fremfor de skolene som gjerne skulle hatt, men som ikke kan prioritere det? At ordningen på et vis er med på å øke forskjellene blant skolebarn i Norge?
– Vi har et håp om at ordningen skal stimulere til økt satsing på skolebibliotek. Det stilles ikke veldig høye krav. Det er for eksempel ikke krav til ansatt skolebibliotekar, men en personalressurs der stillingsprosenten kan variere. Skal Kulturrådet sende rundt 150 boktitler til en skole hvert år, må det være noen der som tar dem imot, gjør dem tilgjengelig for, og formidler dem til elevene, sier Løvåsen og henviser til evalueringen av forsøksordningen: Den viser at det er kombinasjonen av gode boksamlinger og formidling som gir størst effekt.
– Derfor er det viktig at regjeringen satser på skolebibliotekene som en del av den nye leselyststrategien.
Foto: Unsplash
Må satse på skolebibliotek
Mens dere gjør skolebibliotek-ordningen permanent, er Stortinget i ferd med å vedta en ny opplæringslov der de ikke vil lovfeste elevenes rett til skolebibliotek. Har du en kommentar til det?
– Kulturrådet har i likhet med mange andre etterlyst en lovfestet, nasjonal standard med minstekrav til hva et skolebibliotek skal være. Forskjellene er enorme. Fra store, nybygde biblioteker med skolebibliotekar, til et par hyller med eldre bøker. Skolebibliotekene har et stort potensial som møteplass mellom barn og litteratur, og som ressurs i skolehverdagen. Vi må se samsvar mellom målsettingene for den nye leselyststrategien og politisk handling for å styrke skolebibliotekene. Et av mange tiltak bør være å utvide Kulturrådets skolebibliotekordning. Den løser ikke alt, men kan gi svært mange barn over hele landet tilgang til gode boksamlinger, sier Sigmund Løvåsen.
Artikkelen fortsetter etter annonsene.
Vi må se samsvar mellom målsettingene for den nye leselyststrategien og politisk handling for å styrke skolebibliotekene
Nina Bigum Udnesseter er leder av Skolebibliotekarforeningen i Norge. Foto: Privat
Bøker er ferskvare
Nina Bigum Udnesseter er leder av Skolebibliotekarforeningen og gleder seg over flere bøker til skolebibliotekene.
– Vi synes det er flott ordningen gjøres permanent, men vi ønsker også at dette blir en permanent ordning for alle skolebibliotek i hele landet. Bøker er ferskvare, og alle barn og unge bør få tilgang på ny litteratur, sier Udnesseter. I tillegg er hun skuffet over at elevene heller ikke i den nye opplæringsloven får lovfestet rett til skolebibliotek.
– Det er veldig synd dette ikke ble tatt med i opplæringsloven. Vi er spente på hva vi kan få med i forskriftene som skal opp til høsten. Vi håper politikerne kan komme med effektive grep som kan sikre alle elevers rett til skolebibliotek gjennom tydelige forskrifter. Det må også komme en definisjon på hva et skolebibliotek skal være. Det holder ikke med gamle bøker i en krok uten noen som har ansvar. Et skolebibliotek er et rom med nye, oppdaterte bøker og med en skolebibliotekar som formidler bøker og veileder elevene, poengterer hun.
For behovet for gode tiltak for å heve elevenes lesekompetanse er tydelige, mener Udnesseter. Det finnes heller ingen klare kriterier for hva et skolebibliotek er og bør være, forteller hun.
– Noe må gjøres for at alle skal få samme tilgang til gode skolebibliotek med en utdannet skolebibliotekar. En nasjonal standard med øremerkede midler bør komme på plass gjennom leselyststrategien. Vi håper det er en mulighet til å få gjennomslag der, sier Nina Bigum Udnesseter.
En nasjonal standard med øremerkede midler bør komme på plass gjennom leselyststrategien
Annonser
