Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Skolebibliotek: Fortsatt tilgang til ny litteratur

SJANGER

Nyhet, Nyheter,

PUBLISERT

fredag 23. september 2022

Nye bøker øker barnas leselyst, melder flere av landets skolebibliotek. Kulturråds-ordningen som gir skolebibliotekene tilgang til ny litteratur er sikret ett år til, men fagmiljløet ønsker et permanent tilbud.

↑ Nå er det avgjort at forsøksordningen til Kulturrådet med kulturfondbøker til skolebibliotekene fortsetter ett år til. Ordningen har gitt ringvirkninger for elevenes leselyst og lesemotivasjon. Foto: Mattias P. Dahlqvist

Kulturrådets forsøksordning for skolebibliotek


I 2019 utlyste Kulturrådet en treårig forsøksordning med kulturfondbøker til skolebibliotek (2020-22). 509 skoler søkte om få bli med i forsøksordningen – 200 fikk innvilget søknaden sin.

Formålet er å gi barn og unge tilgang til et større utvalg av nye norske bøker gjennom skolebiblioteket enn de har i dag.

23. september vedtok Norsk Kulturråd å videreføre ordningen ut 2023.

Sigbjørn Skåden er leder av faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet. Foto: Cappelen Damm

 Fra by til bygd

På et rådsmøte i Kulturrådet 23. september ble det fattet et vedtak om at en forsøksordning med kulturfondbøker til skolebibliotek over hele landet videreføres også i 2023.

For tre år siden begynte skolebiblioteker over hele landet å få kartonger med helt ny barne- og ungdomslitteratur levert på døren – og med ett ble elevenes utlånshyller fylt med fersk litteratur. Elevenes tilgang til ny litteratur skyldtes Kulturrådets forsøksordning med kulturfondbøker til skolebibliotekene. Hele 509 skoler søkte om få bli med i forsøksordningen – og 200 fikk innvilget søknaden. Ett av kriteriene som ble stilt, var at skolebibliotekene som søkte måtte ha egen skolebibliotekar slik at formidlingen av bøkene ble sikret.

– Vi var nøye med å fordele ordningen ut til hele landet og passet på at både de større byskolene og mindre bygdeskoler skulle bli involvert, sier Sigbjørn Skåden. Han er leder av faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet, som tok initiativ til ordningen. Han skulle gjerne ha sett at alle skolene fikk tilslag på søknaden sin, men midlene strakk ikke til.

Lars Mæhles novellesamling "Tusenfryd" (2022) er en av bøkene som skolebibliotekene har fått tilsendt.

Opp mot 90% av skolene rapporterer om økt leselyst

En «braksuksess»

I et innlegg på sin egen facebook-side kaller Skåden ordningen for en «braksuksess» – og forklarer nærmere på telefon fra Tromsø:

– Opp mot 90% av skolene rapporterer om økt leselyst. En stor andel av skolene sier at hele 9 av 10 bøker er blitt lånt ut i løpet av denne treårsperioden, forteller Skåden. Han viser til lovnader fra regjeringens Hurdalsplattform: En dalende lesning blant unge er noe de ønsker å gjøre noe med. Og med denne ordningen mener Skåden at politikerne har fått et billig verktøy i fanget:

– Ordningen bygger på et distribusjonsapparat av bøker som allerede eksisterer, knyttet til Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur.

Anna Fiske sin skolestartbok "Hvordan begynner man på skolen" (2020) har også nådd skolebibliotekene.

Sigmund Løvåsen er rådsleder i Kulturrådet. Foto: Ilja Hendel

Et felles opprop

Skåden stod tidligere i høst bak et debattinnlegg i Klassekampen sammen med Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet – og en samlet bokbransje har også engasjert seg i et felles opprop. Denne uken ble oppropene hørt: forsøksordningen i den formen som den har i dag forlenges ett år til. Det betyr samtidig at de skolebibliotekene som ikke fikk innvilget søknaden sin, må smøre seg med tålmodighet gjennom et nytt skoleår før de eventuelt får ny mulighet til å bli med i den suksessrike ordningen.

– Vi må vente på kunnskapsanalyse fra Kulturrådet, forklarer Løvåsen bare minutter etter at rådsmøtet er over. Flere etapper med evalueringer gjenstår:

– Det må evalueres hvor omfattende ordningen bør bli. Skal andre bokgrupper inn, og skal også skolebibliotek uten bibliotekar få en mulighet? Dette skal vurderes gjennom 2023. En eventuell utvidelse vil da tas inn i budsjettsøknad for 2024. Da ligger saken på politikernes bord. Det er naturlig å se dette som et sentralt virkemiddel i regjeringens leselyststrategi, sier Løvåsen.

Vi må vente på kunnskapsanalyse fra Kulturrådet

Tinashe Williamson sin "Håndbok for unge antirasister" (2021) står nå i hyllene til skolebibliotekene.

Skolebibliotekene er en del av barnas hverdag

Skolebibliotek er tettere på barns hverdag

En av de utvalgte skolene er Landås skole i Bergen.

– Vi har jevnlig fått kartonger med både fakta- og skjønnlitterære bøker, som Tinashe Williamsons Håndbok for unge antirasister (Cappelen Damm 2021). Og jeg kan ikke understreke sterkt nok betydningen av at elevene får tilgang til ferske bøker, sier skolebibliotekar og lektor Silje Stavrum Norevik.

– Tilgang på nye bøker gjør at vi kan skape et levende skolebibliotek der elevene kan bli nysgjerrig på nye titler og få stimulert leselysten. Samtidig som det er viktig at barn får tilgang til ny litteratur, understreker Norevik og fremhever en ordning med sosialt utjevnede virkninger.

– Skolebibliotekene er en del av barnas hverdag. Jeg treffer alle elevene gjennom uken – og det er en lavere terskel for barna å komme hit enn å dra til folkebiblioteket, sier Norevik. Selv om hun er bibliotekar på en skole med 500 elever, så kjenner hun de fleste av dem.

Også Sigmund Løvåsen fremhever prosjektets demokratiske verdigrunnlag:

– Tiltaket gir både økt leselyst og økt leseferdighet. Her får flere i befolkningen lik tilgang til informasjon uavhengig av bakgrunn, bosted og økonomi – og likere tilgang til kunstopplevelsen som litteraturen gir. Skolebibliotekene er en helt sentral arena for barns tilgang til bøker – en utvidelse vil derfor være et viktig demokratisk bidrag.

Silje Stavrum Norevik er skolebibliotekar på Landås skole i Bergen. Foto: Privat

Katharina von der Gathens "Dyrenes kjærlighetsliv" (2020) er sendt til skolebibliotek via forsøksordningen til Kulturrådet.

Det er helt essensielt at alle bibliotek får tilført ny litteratur

Mister lesetålmodigheten

Selv om Landås skole er blitt en del av en ordning som nå får fortsette å fylle hyllene sine fremover med fersk litteratur, er Norevik opptatt av at man må få fjernet ulikhetene.

– Det er helt essensielt at alle bibliotek får tilført ny litteratur. Undersøkelser viser at lesetålmodigheten går nedover. Da er det å stimulere leselyst og leseferdigheter gjennom å ha tilgang på gode bøker og en ressurs knyttet til en bibliotekar på skolen enda viktigere. Dessverre er det enorm stor forskjell på skolebibliotekene – på både innkjøp og ressurser knyttet til ansatte. Vi har ressurs på biblioteket fire dager i uken, mens andre skoler i samme kommune har en lærer som har to timer til rådighet.

– Og, litt paradoksalt, for å få tilgang til disse midlene som det var sterk konkurranse om, er det nok også en fordel å kunne vise til ressurser, derfor hadde ikke alle samme mulighet til å søke på denne ordningen, sier skolebibliotekaren på Landås som ønsker seg en mer rettferdig og utvidet ordning som inkluderer alle skolebibliotek.

Saken fortsetter under bildet.

Dessverre er det enorm stor forskjell på skolebibliotekene – på både innkjøp og ressurser knyttet til ansatte

Et reelt problem for ordningen er samtidig at flere skolebibliotek er inaktive eller legges ned

Utfordringer som må løses

En utfordring som er blitt synlig under forsøksordningen er at boktilfanget treffer ulikt.

– Nå får alle de samme bøkene, uansett hvilket trinn skolene har. Det betyr at ungdomsskoleelever får bøker tilpasset barneskolenivået og omvendt, forklarer Skåden.

– Vi må se på muligheter for å differensiere dette i tiden fremover slik at ikke skolene får de samme bøkene – men til tross for denne utfordringen blir altså de aller fleste av bøkene utlånt, påpeker Skåden.

Et reelt problem for ordningen er samtidig at flere skolebibliotek er inaktive eller legges ned – noe som spesielt rammer mindre skoler.

– At en skolebibliotekstrukturen ikke finnes lenger, det er en stor bekymring, sier Skåden.

– Vi ønsker oss flere aktive skolebibliotek.

Vi ønsker oss flere aktive skolebibliotek

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·