Både sentralisering og regionalisering for skolesekken

Tirsdag denne uken ble det klart at Rikskonsertene tar over som ny nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken (DKS).

I en pressekonferanse hos Kulturdepartementet kom kulturminister Thorhild Widwey med nyheten om at Rikskonsertene får et nytt mandat. Her står det blant annet at de skal «Styrke den kunstneriske og formidlingsmessige kvaliteten i DKS-tilbudet innen alle kunstretninger». De skal også forvalte de statlige midlene til DKS-ordningen.

Vil være noe de ikke er

Dermed valgte kulturministeren å gå imot anbefalingene som kom i Kulturutredningen 2014. Her ble det påpekt at musikk allerede er for dominerende i forhold til andre uttrykk i DKS. Utvalget anbefalte derfor ikke at sekretariatet for DKS skulle legges til Rikskonsertene.

Ekspertgruppen bak rapporten «Det muliges kunst» fra i fjor delte til en viss grad bekymringen for musikkens dominerende rolle som ble lagt frem i Kulturutredningen, men skrev at de var mer opptatt av at sekretariatetmåtte få en plassering som sikrer både kunstfaglig og pedagogisk kompetanse.

Turid Birkeland, direktør i Rikskonsertene, sier at en omorganisering av Rikskonsertene skal sikre at musikken ikke blir dominerende.

– Dette problemet løser vi ved ikke å være de vi er nå. Vi må ha annen kompetanse inn i huset. Denne nye etaten må rekruttere kompetanse fra de andre kunstfeltene og skole for å kunne ha autoritet som en nasjonal enhet, selv om vi også ska fortsette å produsere skolekonserter, sier Birkeland.

Kulturministeren sa under pressekonferansen på tirsdag at ett av målene med omleggingen av DKS er å gjøre systemet mindre byråkratisk, komplisert og tungrodd. Birkeland sier at hun selv slet med å forstå DKS-systemet da hun begynte som direktør for Rikskonsertene i 2012.

– Jeg skal ikke si hvor lang tid det tok fra jeg startet som direktør til jeg fikk oversikt over hele DKS-systemet, men det tok en god stund.

– Med denne denne omleggingen gir jo regjeringen mye makt til Rikskonsertene, til tross for at regjeringen flere ganger uttrykt et mål om maktspredning. Hva tenker du om at regjeringen handler på tvers av sin egen politikk?

– Denne reformen er litt av begge deler. Vi får et nasjonalt DKS-nivå som vi ikke har hatt tidligere, og det er jo sentraliserende. Samtidig vil også noen av oppgavene vi har i dag legges ut til fylkene. Det er ikke alt som trengs å gjøres på et nasjonalt nivå, sier Birkeland og fortsetter:

– Det legges opp til at vi får et bedre samspill mellom DKS på nasjonalt og regionalt nivå, og fra regionalt til lokalt nivå. Noe av oppgaven vår blir å finne et system som går det hele mindre byråkratisk, og se på hvilke praktiske betydninger det får for programmeringen. Jeg vil tro at man fremdeles må ha en regional programmering. Det er ikke noe mål fra vår side å sitte i Nydalen og bestemme alt som skal vises i de enkelte kommunene.

– Skolene kan ikke bestemme alt

Direktøren for Rikskonsertene, som med omleggingen vil få et nytt navn, sier at hun nå vil se på hvordan DKS kan legge opp til et bedre samarbeid ute i regionene.

– Det er allerede ganske stor forskjell på hvor mye mottakerne er involvert. Noen kommuner er tett involvert i programmeringen – andre ikke. Skolene kan ikke selv bestemme absolutt alt, sier hun.

– Vi har gjort forsøk i Vestfold hvor fylkeskommunene har hatt skolene med i et programråd, og erfaringene herfra skal vi bruke videre. Den nye etaten kommer ikke til å ha noen diktatorisk makt over alt som skal vises. Det handler heller ikke om bare å lage produksjoner som er superpedagogiske, men heller om å planlegge og forberede skolene på opplevelsene som kommer. Vi klarer ikke å gjøre hele denne omstillingen på et år, men på litt lengre sikt skal vi få til dette, sier Birkeland.

Fikk beskjed et rett før pressekonferansen

Nasjonalmuseet er nasjonal DKS-aktør for visuell kunst. Per Odd Bakke, avdelingsdirektør for Nasjonalmuseets landsdekkende program, sier han er støttende til beslutningen om at Rikskonsertene nå tar over.

– Vi har vært positive til en slik omlegging. Kulturrådet har dessuten vært et lite sekretariat med lite myndighet og ressurser, så en ny og sterkere enhet vil bli bra. Vi så muligens konturene av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø skulle ta over denne oppgaven, men når denne avgjørelsen er tatt støtter vi den, sier Bakke.

– Vi vil bidra til at det blir en god balanse i det nye sekretariatet. Det kan bli en utfordring fordi musikken allerede står såpass sterkt i DKS.

Han tror ikke det vil bli noen store endringer i Nasjonalmuseets rolle i DKS med det første. Etter planen skal alle de nasjonale aktørene fortsette videre med arbeidet de gjør i dag.

– Jeg vurderer det slik at dette ikke får noen store konsekvenser for oss. Vi får ingen midler gjennom DKS, og de landsdekkende utstillingene er en del av Nasjonalmuseets vanlige program. Derfor vil vi fortsette å være en nasjonal aktør for visuell kunst.

I 2011 besluttet daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) å legge ned den offentlige konsertvirksomheten til Rikskonsertene. Nedleggelsen trådte i kraft fra høsten 2012.

– Rikskonsertene har jo de siste årene mistet mange av sine tidligere oppgaver med nedleggelsen av konsertordningen. Derfor har de den siste tiden stort sett drevet med skolekonserter, sier Bakke.

– Så dette blir en form for kompensasjon for at Rikskonsertene har mistet oppgaver?

– Det blir ren spekulasjon, men man kan jo tenke seg det.

– Når fikk dere beskjed om omleggingen?

– Vi fikk beskjed om dette på formiddagen, noen timer før pressekonferansen.

– Hva synes du om at de orienterte dere såpass kort tid i forveien?

– Departementet har jobbet med hvordan de skulle kommunisere dette, og kom vel frem til at dette var den beste måten, sier Bakke.

– Lå i kortene

Ådne Sekkelsten, daglig leder i Norsk Scenekunstbruk som i likhet med Nasjonalmuseet er en av de nasjonale DKS-aktørene, sier at nyheten om at Rikskonsertene tar over DKS ikke kom overraskende.

– For alle som har fulgt med litt på DKS lå dette litt i kortene, sier Sekkelsten, som for øvrig også er styreleder i Periskop.

Han sier at han er positiv til grepet regjeringen nå har gjort.

– Vi er positive til at Kulturdepartementet vil styrke DKS med friske midler og ved å gjøre strukturelle endringer som kan bidra til en større tydelighet i DKS. Samtidig har departementet i møter med oss understreket at de andre nasjonale aktørene også gjør en god jobb, sier Sekkelsten.

– For vår del vil ikke dette få noen store konsekvenser. Vi vil være en god medspiller og bidra med den kompetansen på scenekunstfeltet som Rikskonsertene er avhengig av å få for å lykkes med dette oppdraget. Samtidig vil vi bidra til en styrking av scenekunstfeltet og har fått signaler fra departementet om at vi får fortsette vår jobb som nasjonal aktør, sier Sekkelsten.

DKS har tidligere fått kritikk for å være for varierende i kvalitet og at arrangementene som kommer til skolene har for lite relevans for elevenes læring. Sekkelsten tror omleggingen kan gjøre at man får et bedre samspill mellom det kunstneriske og det pedagogiske i skolen.

– Den nye enheten må omstruktureres så den skal få den kompetansen som er viktig for DKS. Det går både på det kunstneriske og på skolesiden og det pedagogiske. Vi må forholde oss til at dette skjer på en skolearena. Skolene, elevene og lærerne må få et sterkere eierforhold til kunsten som kommer til skolene, uten at kunsten blir en strømlinjeformet del av en læringsplan.

– Når fikk dere vite om omleggingen?

– Behøver jeg å si noe om det?

– Nasjonalmuseet sier at de fikk beskjed om omleggingen noen timer før det ble innkalt til pressekonferanse.

– Jeg ble orientert om pressekonferansen og den konkrete omleggingen på samme tidspunkt som alle andre. I møtet vi hadde med departementet etter pressekonferansen i går (tirsdag, journ. anm.) beklaget de det korte varselet. Det har med strategi og politiske føringer fra deres side å gjøre. Hovedstrukturen i denne omleggingen kommer uansett som nevnt ikke som noen stor overraskelse.