Ber kulturbyråden satse på driftsmidler

Situasjonen for hovedstadens yngste teaterpublikum har vært tema for debatt i høst. Siden Rina Mariann Hansen som fersk kulturbyråd løftet fram barneteater som en av sine kjernesaker, har mange aktører kastet seg inn i debatten.

For å nøste opp i trådene og få tips fra proffene, samlet Hansen fredag i forrige uke sentrale aktører fra både institusjonsteatrene og det frie feltet til dialogmøte i Trikkestallen på Torshov.

– Å bedre barneteatertilbudet krever politisk handling, slo hun fast i velkomsttalen.

– Det er byråden og Oslo kommune sitt ansvar å legge til rette for et godt og bredt tilbud, sa hun videre.

Dårlige vilkår for det frie feltet
I dag er det slik at mesteparten av kulturbudsjettet til Oslo kommune går til de store etablerte teaterinstitusjonene. Dette skrev blant annet Dagsavisen om da det avtroppende byrådet la frem sitt budsjett for 2016.

I plattformen for det nye byrådssamarbeidet heter det at «Byrådet vil øke støtten til aktører som formidler profesjonell kunst på det frie scenekunstfeltet». Disse aktørene sa på møtet at dette derimot ikke er slik de opplever det.

– Slik finansieringen ser ut nå, tildeles midlene i all hovedsak noen få, store aktører. Det som er igjen og som fordeles blant de mindre aktørene, er bare smuler i sammenlikning, fortalte kunstnerisk leder Nils Petter Mørland ved Det Andre Teatret.

Det Andre Teateret så seg nylig nødt til å legge ned prosjektet Teenage Lovesongs, for ungdom mellom 16 og 20 år, fordi de ikke får nødvendige driftsmidler til å holde det gående.

– Kulturrådet gir økonomisk støtte de første årene, men så ser de prosjektet som «satt». Dette hindrer kontinuitet, fordi prosjekter raskt dør uten tilskudd til driftsmidler, sa Mørland.

Uavhengig kunstner Claire de Wangen kunne også fortelle om en usikker situasjon.

– De aktørene som jobber prosjektbasert, uten fast arena, er henvist til å kontinuerlig skrive søknader om støtte til Kulturrådet og Oslo kommune, sa hun.

God vilje, men ingen kanaler
– Oslo har Norges høyeste tetthet av frigrupper for barn. Det er bare det at all denne godviljen ikke har kanaler, slo Mørland fast.

Han mener også at de små aktørene får for lite oppmerksomhet i mediene, og for lite midler.

– Det vi ikke har er kontinuitet. Dagspressen skriver kun om de store institusjonsteatrene. Økonomisk støtte til driftsmidler skaper forutsigbarhet i prosjekter, men støtten vi mottar fra Kulturrådet og Oslo kommune er begrenset, sa han.

Mørland kom også med en klar oppfordring til byråden:

– Ikke gå for det ene prosjektet som vil sikre deg politisk eierskap og synlighet. Det vi trenger er noe så usexy som driftsmidler.

Stor drømmer, små bevilgninger
Camilla Myhre fra Rom for dans sparte ikke på kruttet da hun fortalte om sin visjon for et eget kunst- og kultursenter for barn og unge i hovedstaden.

– Vår visjon er å utvide og utvikle et eget sted for scenekunst, som også inkluderer alle kunstarter. Muligens også andre kulturelle aktiviteter, som matlaging og hagearbeid.

Mange har også ytret et ønske om en egen scene for barneteater i Oslo. Foreløpig har dette resultert i utviklingsprosjektet Kloden ogTigerstadsteatret.

Teatersjef Jon Refsdal Moe ved Black Box mente en slik arena kunne være nyttig for det frie scenekunstfeltet.

– Ved å se på hva Black Box som scene har betydd for den frie scenekunsten for voksne, kan vi kanskje si noe om hva en tilsvarende scene kan gjøre for barn, med tanke på infrastruktur og synlighet, sa han.

Barn er bad for business
Teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret mener Oslo kommune stiller inkonsekvente krav til teatrene.

– Kommunens ambisjon for teatrene er et paradoks. De ønsker at vi skal ha høyest mulig egeninntjening, men samtidig et best mulig tilbud til barn og unge. Disse to ambisjonene er motstridende, fordi teater rettet mot barn og unge er mindre innbringende enn voksenteater, sa han.

Nils Petter Mørland var enig i at barneteater ikke gir stor inntjening. Men lavere billettpriser på barneteater er viktig for å gjøre kultur tilgjengelig for et bredt lag av befolkningen.

– Barnepublikum er dårlig business, og slik burde det også være. Man burde ikke tjene penger på barn, av den grunn at barn i seg selv er en lite kjøpesterk gruppe, sa han, og fortsatte:

– Arenautvikling, langsiktighet og kontinuitet er et ansvar som hviler tungt hos Oslo kommune.

Kulturbyråden selv ba teaterfeltet være tålmodige med henne den første tiden.

– Jeg håper at dere ikke vil dømme meg på bakgrunn av budsjettet for 2016, som ble lagt fram av det avtroppende byrådet, men for hva vi klarer å utrette i løpet av de neste fire årene, sa byråden.

Periskops ansvarlige redaktør Gerd Elise Mørland har erklært seg inhabil i forbindelse med saker som angår Det Andre Teatret og har derfor ikke vært involvert i denne saken. Kristina Ketola Bore har fungert som setteredaktører i arbeidet med denne artikkelen.