Bildebøkenes status synker

NORLA er Senter for norsk litteratur i utlandet (Norwegian Literature Abroad). Hvert halvår velger de sine fokustitler, inkludert en egen liste med litteratur for barn og unge. Slik former de utstillingsvinduet til norsk barnelitteratur ute i verden. En analyse av fokustitlene viser at skjønnlitterære bildebøker i snitt utgjorde 40 prosent på de fire første listene i den siste tiårperioden. På de fire siste listene har antallet falt til seks prosent. De erstattes av tegneserier, sakprosabildebøker og romaner for mellomtrinnet.

Spørsmålet om hvem som mest fortjener eksponering i utlandet, aktualiseres av at Norge i 2026 er hovedland under den internasjonale barnebokmessa i Bologna. Da settes NORLAs utvalgsmakt på prøve. Hvor rettferdig klarer de å forvalte sitt millionbudsjett?

Analysen av de siste ti åras 190 fokustitler er en jakt på NORLAs mulige blinde flekker.

Utvalgskriterier

NORLA sorterer under Kulturdepartementet, med et driftstilskudd på 23,3 millioner for 2024. I tillegg kommer blant annet 4,7 millioner i prosjektmidler fra Utenriksdepartementet. Åtte ansatte jobber for å få norsk litteratur oversatt og utgitt utenlands. Litteratureksport er blitt en næringsinteresse – litt som oppdrettslaks. Ifølge essayist Ida Lødemel Tvedt er det også en form for mykt diplomati. Det handler både om å vekke interesse for norske kunstnere og om å spre norskproduserte perspektiv, verdier og uttrykksformer.

Først og fremst velger NORLA sine fokustitler basert på det de mener er kvalitet, og som regel tar de beslutningen før prisjuryene i Norge har sagt sitt. Samtidig tar de hensyn til internasjonale trender, etterspørsel og relevans i ulike land.

Men hva betyr det i praksis? Det er vanskelig å avgjøre om utvalget sier mest om barnelitteraturen i Norge, om det internasjonale markedet eller om NORLA selv. Hvordan skal vi for eksempel tolke nedprioriteringa av skjønnlitterære bildebøker?

Statushierarkiet

Bildebøkene har lenge vært av svært høy kvalitet takket være gode støtteordninger. Høydepunktet ble nådd da Stian Hole vant den store Bologna Ragazzi Award i 2007 for Garmanns sommer (Cappelen Damm 2006). Året etter vant Øyvind Torseter for Avstikkere (Cappelen Damm 2007). NORLA ser ut til å ha møtt en økt interesse for norske bildebøker ved å lansere dem som en særnorsk spesialitet. Tilbakeslaget kommer altså etter at de skjønnlitterære bildebøkene kan sies å ha hatt uforholdsmessig stor plass på fokuslisten.

De siste åras forskyvning mot tegneserier og sakprosabildebøker speiler nye trender både i Norge og internasjonalt. Det kan likevel ikke forklare hele fallet. Sakprosa og tegneserier utgjør nå 15 prosent hver av fokustitlene. For å avgjøre om det er en forholdsmessig andel, behøves tall for utgivelsene i Norge fordelt på bokgrupper. Det har Nasjonalbiblioteket sluttet å levere. De siste tallene er fra 2015, da utgjorde sakprosa 20 prosent, bildebøker 28 prosent mens tegneserier sannsynligvis sorterte under den lille gruppa «annet» på fire.

NORLAs prioriteringer er lettest å forsvare dersom de utvalgte titlene lykkes på eksportmarkedet. Derfor har jeg sett nærmere på de 30 mest oversatte titlene. Der finner jeg fem tegneserier og fire sakprosabøker. De utgjør en høyere andel enn kvoten i det totale utvalget skulle tilsi. Det tyder på at satsinga på sakprosa og tegneserier svarer seg. Men det gjør også satsinga på skjønnlitterære bildebøker. Totalt utgjør bildebøkene en drøy fjerdedel av de mest oversatte – helt i samsvar med hvor godt representert de er i utvalget fordelt over hele tiårsperioden, som igjen samsvarer med markedsandelen de hadde i 2015.

Gjengangerne

Navnene som oftest har fått prioritet på fokuslistene, er renommerte illustratører og bildebokskapere. De siste ti åra har NORLA satset spesielt på Mari Kanstad Johnsen (involvert i 7 titler), Lisa Aisato (5 titler) og Øyvind Torseter (5 titler). Samtlige er representert både med egne bildebøker og med titler de har illustrert for andre.

Det visuelle uttrykket framstår som sentralt salgsargument. Kanskje skyldes det at bøker som skal pitches internasjonalt må ha en nærmest umiddelbar appell for å vinne kampen om oppmerksomhet? Stilen til en særpreget illustratør gir noe gjenkjennelig selv til nye bøker av ukjente forfattere. Det kan også være at norske illustratører i større grad enn forfatterne er i verdensklasse – og leverer på høyt nivå hver gang.

De utvalgte

I Norge er Lisa Aisato hun som blir nominert til «alle» prisene, men svært sjelden vinner. Ute i verden er hun blant annet illustratøren bak The Night of His Birth (Flyaway books 2019) med tekst av den legendariske – og høyst prisbelønte – amerikanske forfatteren Katherine Paterson. Aisato er dessuten makker til Maja Lunde, som er godt kjent internasjonalt for sine voksenbøker. Deres julebok Snøsøsteren (Kagge 2018) er oversatt til 30 språk.

Mari Kanstad Johnsen har høstet rikt av gull og sølv i kåringen «Årets vakreste bøker» både med bildebøker hun har skrevet tekst til selv og bøker hun har illustrert for andre. Hun nådde lista «Special mention» i Bologna med den ordløse Jeg rømmer (Gyldendal 2015) og er en av få som har passert nåløyet til det amerikanske markedet. Størst sukess har hun hatt med Dyrene sover med tekst av Kjersti Annesdatter Skomsvold (Aschehoug 2021) som er oversatt til 16 språk.

Øyvind Torseter er som sagt en slags verdensmester i bildebøker med Avstikkere. I tillegg har han vunnet blant annet den belgiske Prix Jeune Albert for Hullet (Cappelen Damm 2014) og den tyske Deutscher Jugendliteraturpreis for Mulegutten (Cappelen Damm 2018). Dessuten har han vunnet Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris sammen med Håkon Øvreås for Brune (Gyldendal 2014) som er oversatt til 31 språk.

På barnebokfeltet skal det likevel mye mer til for å bli kjendis enn store priser, siden bøkene stort sett kjøpes av voksne, mens det er barn som leser og elsker dem.

Det jordnære selger

For å bli utvalgt til fokuslistene, virker kvaliteten til det du presterer, viktigere enn hvem du er. Iblant annonseres riktignok forfattere med at de allerede er kjent internasjonalt for voksenbøker som er oversatt til mange språk. Men Maja Lunde er for eksempel bare representert med to titler. Oppmerksomheten fordeles høyt og lavt. Populære forfattere som Arne Svingen og Lars Mæhle er representert på fokuslistene med fire titler hver. Mer prisbelønte – og mindre produktive – navn som Tyra Teodora Tronstad og Maria Parr er representert med to hver.

Realismen står sterkest som sjanger. Det kan se ut som kloke og levende framstillinger av modige tema er det som slår best an. Norges forse er å tilby leserne realitetsorientering. Med det følger en tillit til lesernes tålekraft og en ambisjon om å gjøre dem til selvstendige individer.

Her er topplista for de siste ti åras fokustitler basert på suksess:

1. Alle sammen teller av Kristin Roskifte (Magikon 2018) 44 språk
2. Brune av Håkon Øvreås (ill. Øyvind Torseter) (Gyldendal 2014) 31 språk
3. Snøsøsteren av Maja Lunde (ill. Lisa Aisato) (Kagge 2018) 30 språk
4. Keeperen og havet av Maria Parr (Samlaget 2017) 21 språk
5. Jenteboka av Nina Brochmann, Ellen Støkken (ill. Magnhild Winsnes) (Aschehoug 2019) 20 språk
6. Syden av Marianne Kaurin (Aschehoug 2018) 18 språk
7. Jeg er døden og Jeg er livet av Elisabeth Helland Larsen og Marina Schneider (Magikon, 2015 og 2016) 18 språk (ført opp sammen her fordi de var fokustitler sammen)
8. Hvordan lager man en baby? av Anna Fiske (Cappelen Damm 2019) 17 språk
9. Nordlys av Malin Falch (Egmont 2018) 17 språk
10. Dyrene sover av Kjersti Annesdatter Skomsvoll og Mari Kanstad Johnsen (Aschehoug 2021) 16 språk
11. Ti kniver i hjertet av Nora Dåsnes (Gyldendal 2020) 16 språk

Portalfantasyen Nordlys – med røtter i norsk folketro – er unntaket, for fantasy gjør det sjelden spesielt godt. Heller ikke humor og dystopier selger mye. Det er mer typisk at realistiske tegneserier gjør det bra, som Hva skjedde egentlig med deg? av Jenny Jordahl (Cappelen Damm 2020) om spiseforstyrrelser (10 språk) og nevnte Ti kniver i hjertet om venninneintriger og skeiv tematikk.

Utvalgsbredde

Fire bøker er med blant fokustitlene to ganger. NORLA insisterer på kvaliteten og det internasjonale salgspotensialet til Vaskedamen av Anna Fiske (No Comprendo Press 2015), Mulegutten av Øyvind Torseter (Cappelen Damm 2015), Anton og andre flokkdyr av Gudrun Skretting (Aschehoug 2017) og Ollis av Ingunn Thon (Samlaget 2017). Mest interessant er det at både Skretting og Thon var debutanter da NORLA valgte å satse på dem. Også flerkulturelle perspektiv blir godt ivaretatt. Neda Alaei, Gulraiz Sharif, Veronica Salinas og Ayse Koca fikk alle med sine debutbøker. Igjen er det et tegn på at hva du presterer er viktigere enn hvor merittert du er.

Å bli valgt ut av NORLA er likevel ingen garanti for suksess. Mer enn en tredjedel av fokustitlene er registrert uten en eneste oversettelse foreløpig. Disse titlene er spredt over sjangere og målgrupper og hele 18 utgivere, noe som tyder på at NORLA gjerne vil vise forlagene at de er til for alle.

Sterke agentur

Nettopp satsinga på bildebøker tidlig i tiårsperioden har gitt reine bildebokforlag som Magikon og Ena en påfallende stor andel titler i utvalget. Ellers speiler vektinga mellom forlagene i stor grad størrelsen på produksjonen. Mest hjelp til å nå utenlandske markeder får de to største forlagene Cappelen Damm og Gyldendal. Da er det oppsiktsvekkende at Aschehoug likevel har nesten fire ganger så mange titler blant de 30 mest oversatte som Gyldendal. Forklaringa heter Oslo Literary Agency. Alle Aschehougs forfattere promoteres gjennom dette agenturet, mens andre må vurderes før de eventuelt kan få plass hos dem. Gyldendal og Cappelen Damm holder seg med sine egne forvaltere av utenlandsrettigheter. Det har altså stor betydning hvilken innsats som legges ned ut over det NORLA bidrar med.

Med et sterkt agentur i ryggen går det fint an å bli en internasjonal suksess uten å være innom fokuslistene. Oslo Literary Agency er for eksempel agent for Jenta som ville redde bøkene av Klaus Hagerup og Lisa Aisato (ill.) som kom på Gyldendal i 2017. Den er oversatt til 32 språk.

Damedominans

NORLA er nødt til å ta risiko, for det er umulig å si sikkert hva som vil slå an. Nettopp fordi handlefriheten er så stor, er det særlig interessant å se etter strukturelle skjevheter. Det mest åpenbare er at kvinnelige forfattere står bak nesten dobbelt så mange fokustitler for barn og unge som menn. Til en viss grad speiler det en voksende kvinneandel blant medlemmene i fagforeningen Norske barne- og ungdomsforfattere (NBU). Der utgjør kvinner nå 62 prosent. Slipper også kvinner lettere til hos forlagene? Kvinnedominansen blant fokustitlene reflekterer kvinneovervekten i nominasjonene til mange av de litterære prisene til barne- og ungdomsbøker her i landet. Da Kulturdepartementets priser ble delt ut i mars, var seks av sju vinnere kvinner. NORLA ser altså ut til å bekrefte en nasjonal trend.

Kan kvinnedominansen også ha sammenheng med økt etterspørsel etter jentekarakterer utenlands? Jenter er tross alt de ivrigste leserne i mange flere land enn Norge. Blant de 30 bøkene som er aller mest oversatt, er det likevel bare en svak overvekt av jentehovedkarakterer. Uansett er det kvinnelige forfattere som slipper til klart mest – og som gjør størst suksess – i en bransje som også globalt er preget av kvinner. Men selv om sju av NORLAs åtte ansatte er kvinner, er det en mann og en kvinne som deler ansvaret for å velge fokustitlene for barn og unge.

Strukturelle skjevheter

Etterspørsel blant leserne kan forklare overvekten av titler for aldersgruppa 10-13 år. De leser langt mer enn ungdommer, derfor produseres det også langt flere titler for dem. Fokustitlene sprer seg likevel over alt fra barnehagebarn til unge voksne.

Blant sjangrene står poesi særlig svakt med På ei trapp i universet av Marit O. Kaldhol og Susanne Kajermo (Samlaget 2022) som den eneste. Kan det unnskyldes med at poesi er en sjanger som verken er lett å oversette eller å selge?

Også lesetreningsbøker er fraværende. De kan nok også være utfordrende å oversette. Likevel er det påfallende fordi kvaliteten i denne kategorien er såpass høy her til lands. Anerkjente forfattere og illustratører gjør en formidabel innsats for å etablere leseferdigheter og leselyst blant 6-8-åringer. De vinner likevel aldri priser. Og i land med sterkere sans for autoriteter enn Norge, hvilket vel er de fleste, er priser et viktig salgsargument.

Hva er rettferdig?

Oppdraget til NORLA blir en spagat mellom målet om å stimulere til flest mulig oversettelser og samtidig gi aktørene på det norske barnebokfeltet en følelse av rettferdighet. Organisasjonen kunne satset mer på relativt sikre kort, eller de kunne satset mer på en representativ fordeling der alle skal med. Når de i stedet demonstrerer nokså stor vilje til å gå for usikre titler, viser de Norge som et mer variert litterært landskap enn de mest oversatte bøkene kan gi inntrykk av. NORLAs ansatte viser dessuten at de tar selvstendige avgjørelser ved å gå for kvaliteter de selv har mest tro på. Blant utenlandske forlag bygger det garantert tillit. For norske aktører kan skjevhetene likevel framstå urettferdige.

Faktoren som gir aller tydeligst utslag for hvor mye oversatt en tittel blir, er imidlertid hvilket agentur boka er representert av. Det har NORLA ingen innflytelse på.

NOTIS:

NORLAS årsmelding for 2023

I 2023 brukte NORLA 10 millioner kroner på å støtte oversettelser. 125 barne- og ungdomsbøker fikk støtte, nærmere bestemt 23 prosent av det totale antallet titler som ble innvilget støtte. Satsingen på barne- og ungdomslitteratur er ikke skilt ut som en egen budsjettpost, men andelen fokustitler kan være en pekepinn. Fokustitlene for barn og unge utgjør en sjettedel av fokustitlene totalt.