Brynjulf Jung Tjønn får Ungdommens kritikerpris

De etablerte, voksne kritikerne kåret tidligere i mars «Kvit, norsk mann» av Brynjulf Jung Tjønn til vinner av Kritikerprisen for beste skjønnlitterære voksenbok. I dag gjorde unge lesere i videregående skole det samme, da prisen ble delt ut på Sentralen i Oslo.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli nominert til Ungdommens kritikerpris. Det er kanskje den prisen som gjør sterkest inntrykk på meg, fordi det blir jobba så utrolig mye i hver klasse. Jeg har veldig stor respekt for det arbeidet som dere har gjort. Å bli lest av unge lesere som er kritiske, har et nytt blikk og er åpnere for ulike typer bøker, det betyr veldig mye for meg, sa Jung Tjønn, da han mottok prisen fra ungdommene i juryen i dag, ifølge en pressemelding fra Foreningen !les.

Ungdommer fra syv klasser fra videregående skoler har i år vurdert de samme bøkene som de etablerte kritikere gjorde til utdelingen av Kritikerprisen for beste skjønnlitterære voksenbok, og har altså landet på samme favoritt. I begrunnelsen for hvorfor valget falt på «Kvit, norsk mann» heter det:

Forfatteren skriver utrolig sterkt og gir deg en skikkelig nær og personlig kobling til boken. Jo mer du leser i denne boken, jo mer forstår du. Boken kan tolkes på mange måter og gir deg lyst til å lese boken flere ganger. Ikke bare nok med det, men den er så utrolig følelsesladd og man kjenner det i hjertet når man leser. Fordi forfatteren byr så utrolig mye på seg selv.

«Kvit, norsk mann» er en en diktsamling om norsk oppvekst og norsk rasisme, og om å finne en vei i et samfunn hvor man aldri føler seg «norsk nok».

Vanskelig

Det har ikke vært noen lett oppgave å kåre årets vinner. Det har vært samtaler og diskusjoner innad i klassene, og i går også i Oslo, hvor to elever fra hver juryklasse møttes for å velge en vinner:

– Alle bøkene er veldig forskjellige. Til og med når vi setter dem opp mot hverandre er det vanskelig å vite hvilke av dem som er bra. Det er fire bøker i fire forskjellige sjangere, sa Emir Jakupovic fra Gjøvik videregående skole under diskusjonene i går.

–Det er veldig mange måter å se en bok på, og så er det vanskelig å finne ut hva man skal bedømme bøkene ut fra – om boken er viktigere enn de andre, eller om den er skrevet bedre, og i forhold til sjanger, spesielt når de er så forskjellige, istemte Nora Helen Pettersen Brusveen fra Polarsirkelen videregående skole.

Halvert antall nominerte

Ungdommene i juryen leste tidligere åtte bøker, men i år er antallet redusert til fire. Daglig leder i Foreningen !les, Vibeke Røgler, har følgende begrunnelse for å kutte ned på antall titler:

– Vi foretok en grundig evaluering av prosjektet, hvor det kom frem at flere lærere syntes det kunne være utfordrende å sette av fire måneder til et prosjekt i en travel hverdag. Og fire skjønnlitterære bøker er også mye for elevene å komme gjennom i løpet av knappe to måneder. Dessuten ville vi gjøre en prøveordning i år, hvor vi knytter Ungdommens kritikerpris nærmere Kritikerprisen. Nå er de samme bøkene nominerte til både Kritikerprisen og Ungdommens kritikerpris.

Hva tenker dere om å trekke frem færre forfattere?

– Bredden og mangfoldet er det man mister ved å gjøre det på denne måten, det å kunne vise frem andre forfattere og en litt annerledes litteratur. Samtidig er det interessant å se ulike lesninger opp mot hverandre – profesjonelle kritikere i Kritikerprisen mot ungdommene, som disse bøkene jo ikke er skrevet for, sier Vibeke.

Saken fortsetter under bildene. 

Litteratur med motstand

Ifølge Vibeke Røgler er det beste med prisen uansett uavhengig av bøkene som løftes frem:

– Det beste er det magiske som skjer i klasserommene i møte med litteraturen. Man leser og hører så ofte at ungdommene ikke leser, og at gutter i hvert fall ikke leser. Ungdommens kritikerpris slår beina under de forestillingene. Gjennom dette prosjektet leser alle i klassen, og alle får positive leseropplevelser. De blir tatt på alvor som lesere, og får et oppdrag og et mandat. Diskusjonene som kan oppstå mellom dem er også utrolig spennende, for eksempel når elever fra Alta møter gutter fra elektrolinja ved Rud.

– Det er en ting som er klart: Ungdom skal man ikke undervurdere. Og ungdom leser. Man skal ikke være så redd for å gi dem litteratur med motstand.