– En felles barnekulturmelding må skille mellom opplæring, grunnmurarbeid og profesjonell kunst

I august kom nyheten om at kunnskapsminister Jan Tore Sanner og kulturminister Trine Skei Grande slår sammen den varslede kulturskolemeldingen og barnekulturmeldingen. Meldingen skal etter planen ferdigstilles innen høsten 2020.

Det har ført til sprikende reaksjoner.

Tidligere i høst sa SV-politiker Freddy Andre Øvstegård til Dagsavisen at det er uheldig for kulturskolene å bli «druknet» i en større, mer generell stortingsmelding om barnekultur.

Flere aktører er enig med ham, og trekker frem behovet for å skille mellom de mange ulike funksjonene vi legger i barnekultur.

Ådne Sekkelsten er direktør i Norsk scenekunstbruk, og mener det er for tidlig å si om det er riktig å slå sammen meldingen.

– Det kommer helt an på hva slags oppdrag den får. Men det bør trekkes noen tydelige skiller, mellom hva som er opplæringstiltak, hva som er grunnmur-arbeidet og hva som tilhører den profesjonelle kunsten for barn og unge, så man ikke sauser alt sammen. Definisjonen blir helt avgjørende. Men hvis vi skal se på sammenhengene, er det ikke ikke nødvendigvis noen ulempe at meldingene blir slått sammen. Det kan også hende at det blir mindre byråkrati rundt dette, fordi man slipper to parallelle prosesser, sier han.

Ser ingen fordeler ved sammenslåing

Forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) Hans Ole Rian ser ingen fordeler ved at kulturskolemeldingen og barnekulturmeldingen slås sammen.

– Vi er redde for at kulturskolen som selvstendig virksomhet og fenomen drukner i en felles stortingsmelding, der målet ikke først og fremst er sentrert rundt kulturskolens virkelighet og mandat, men snarere hvordan kulturskolen kan bli et virkemiddel for å nå andre mål enn det som er mest avgjørende for kulturskolen, sier han.

– En stortingsmelding har et visst omfang. Når mye skal inn, må andre ting ut. Da blir ikke presisjonsnivået like stort.

Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd, medgir også at kulturskolerådet helst skulle ha sett en egen stortingsmelding for kulturskolen.

– Men vi vil uansett være en viktig bidragsyter om kulturskolen blir ett av flere tema i en bredere anlagt stortingsmelding, sier Christiansen og viser til han per i dag ikke har kjennskap til hvordan stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur er tenkt oppbygd.

– Et smart grep

Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, ønsker derimot en felles stortingsmelding for barne- og ungdomskulturen velkommen.

– Vi som jobber med kunst og kultur til barn og unge er egentlig organisert under tre departementer: Kultur-, kunnskap og barne- og likestilling. Enten du ser det fra barnas perspektiv, eller fra forvaltningsnivåene, mener jeg at grepet de to statsrådene nå har tatt, om å se helhetlig på barne- og ungdomskulturen, er et veldig smart grep, sier hun.

Morten Gjelten, direktør i Norsk Teater- og orkesterforening i NTO er enig:

– Vi kritiserer ofte silodelingen, og da synes jeg vi bør gå positivt inn i det når man nå har besluttet å samarbeide. Dette gir oss muligheten til å se ting i sammenheng, sier han.