Gode bøker for både jenter og gutter

At bøker blir delt inn i guttebøker og jentebøker er ikke et nytt fenomen. Gyldendals serier med gode gutte- og pikebøker som ble utgitt mellom 1936 og 1972 var populær lesning for generasjonene som i dag er foreldre og besteforeldre. Gyldendal har etter 1972 valgt å markedsføre bøkene sine mot barn og ungdom generelt – og en rask gjennomgang av flere av de største forlagene viser at selv om enkelte bøker kanskje appellerer mest til gutter eller jenter, er de ikke segregert gjennom navngiving eller eksplisitte fargekoder.

Dette har likevel ikke gjort at fenomenet med gutte- og jentebøker har forsvunnet fra norske bokhyller. GIRL-IT (tidligere TL-klubben/Tuppen og Lillemor) som i dag har over 15 000 medlemmer ble startet i 1987 med en tilsvarende klubb rettet mot gutter, kalt Kickerz (tidligere Boing). Kickers er riktignok en klubb for fotballinteresserte og ikke kun for gutter, men et søk på deres nettsider viser utelukkende bilder av gutter og menn. Begge klubbene sender månedlig bøker i posten til norske barn og ungdommer. Som Gyldendals serier er dette ofte bøker skrevet under synonym, og bøkene faller i stor grad under begrepet kiosklitteratur.

Tradisjonelle eventyr og kjente sanger

Også bokhandlerne fører bøker som spesifikt er markedsført mot ett av kjønnene, både i sine butikker og på nett. I 2013 utga for eksempel forlaget Viktoria bøkene «Sangbok for gutter» og «Sangbok for jenter». Begge inneholder kjente og klassiske norske barnesanger, og begge finnes hos flere av de store bokhandlerne. Fra innholdsfortegnelsene kan man lese at «Sangbok for gutter» inneholder sanger som «Hjulene på bussen», «Ti små indianere», «Historien om de tre små fisk», «Lille Petter edderkopp», «Pål sine høner» og «Hurra for deg som fyller ditt år», mens «Sangbok for jenter» inneholder sanger som «Sov Dukkelise», «Tuppen og Lillemor», «Historien om de tre små fisk», «Danse i en ring», «Lisa gikk til skolen» og, som i «Sangbok for gutter», «Hurra for deg som fyller ditt år».

At det kan være penger å tjene på å skape et segregert marked der bøker ikke kan arves eller deles mellom søsken er lett matematikk. Men vi lever i en tid der Melodi Grand Prix, med internasjonalt mellom 100 og 600 millioner seere, blir vunnet av Conchita Wurst, en sanger og dragperson som når hun ikke opptrer under sitt scenenavn går under navnet Thomas «Tom» Neuwirth. At barn i samme tid skal ha et behov for å dele opp tradisjonelle sanger i to båser – en som passer for jenter og en som passer for gutter – er en vanskeligere ligning å få til å gå opp.

De nevnte sangbøkene er likevel, som de fleste som har vært innom en barneavdeling i en bokhandel de siste årene allerede vet, ikke enestående eksempler på litteratur som knyttes opp mot kjønn.

Flere bøker legger enda tydeligere føringer også på hvilkeegenskaper som skal assosieres med å være gutt eller jente. I 2012 ga forlaget Spektrum ut «Eventyr for gutter; en skattkiste av handlingsfylte eventyr for gutter» og «Eventyr for jenter; nye og klassiske fortellinger å kose seg med». Begge inneholder hver sine utvalg av klassiske eventyr fra flere verdensdeler, kjent fra samlinger som «1001 natt» og Brødrene Grimms eventyr. At fortellingene i både «1001 natt» og Brødrene Grimms eventyr har blitt lest og likt av både gutter og jenter i århundrer, uten å markere «handlingsfylte eventyr» som noe som spesielt skal passe gutter, og «fortellinger å kose seg med» som noe som skal passe jenter, blir sekundært for Spektrums utgivelser. Bøkene er ellers tydelig markerte for å appellere til gutter og jenter, i henholdsvis blått og rosa.

Huldreeventyr

Innenfor norsk eventyrtradisjon har mange av de populære eventyrene mannlige protagonister. Et kjent eksempel er Espen Askeladd. Det er likevel interessant å merke seg at Peter Christen Asbjørnsen i 1848 ga ut «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn».

Dette var en samling historier som ikke passet inn i Asbjørnsen og Moes andre eventyrsamlinger. Flere av disse historiene har kvinner som ledende figurer, i helt andre roller enn prinsessen man kan vinne sammen med halve kongeriket attpå. «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn» er en samling fylt av spennende og historisk relevante fortellinger. At disse eventyrene er mindre kjent for mange barn som vokser opp i dag, er i større grad et spørsmål om hvordan vi formidler vår historie enn hva som er vår historie.

Gode forbilder – også for jenter

Selv om det både for gutter og jenter kan være utfordrende å virke innenfor stereotype kjønnsroller, er det enkelte roller som kan fremtre som mer problematiske enn andre. Prinsesser har en massiv tilstedeværelse i både leker og litteratur for jenter. Og i et samfunn der likestilling fortsatt er en kampsak for kvinner, er det ikke uten grunn at mindre passive forbilder og rollemodeller for jenter fremstår som ekstra viktig. Solveig Aareskjold er en norsk forfatter og teoretiker som har reagert på stereotypiene i representasjonen av kjønn i litteraturen, og som har sett et behov for å gjøre andre rollefigurer jenter kan identifisere seg med mer tilgjengelig.

Tidligere i år ga hun ut boken «Lesebok for jenter. Frå Homer til The Hunger Games». Dette er et helt annet prosjekt enn de tidligere nevnte sang- og eventyrbøkene. Med inngående kunnskap har hun gått gjennom historiske og samtidige tekster og gjort et utvalg av mer og mindre kjente tekster som hun introduserer med innledninger som gjør det lettere for ungdom å sette tekstene i relasjon til egne liv. Hun går i innledningen til boken inn på hvorfor hun selv har funnet det viktig å lage en slik samling.

«Sjølv om boka er skriven for jenter, rettar ho seg like mykje mot dei som har ansvar for å gje sannferdige opplysningar om kulturarven. For dei som underviser i skulen, veit sjeldan meir enn det dei har lært ved universitetet, og der lærer dei berre det som ikkje strir mot dei personlege interessene til dei universitetstilsette. Den kulturarven som blir formidla i skulen, handlar derfor nesten berre om det framståande menn har sagt og gjort. Når kvinnene blir nemnde, er det som regel som hjelpelause offer for mannleg makt. Den norske nasjonalsongen er jo òg ei opprekning av storverka til forfedrane våre, mens formødrene gjer lite anna enn å gråta.»

Når man ser hvilken litteratur som retter seg mot jenter, og også hvilken litteratur som i skolesystemet presenteres som et nøytralt utvalg, er det lett å se at det er et behov for bøker som «Lesebok for jenter». Det er også viktig at jenter ser at det finnes andre muligheter for dem enn det som ofte presenteres gjennom litteraturen i skoleverket. Om man likevel skal kritisere dette prosjektet, som betimelig rister litt på den vedtatte kanon, kan man si at det er like viktig for gutter å lese denne samlingen. På samme måte som det også er viktig at gutter kan se jenters rolle i samfunnet som en annen enn den som listes opp innenfor den litteraturen de blir presentert for.

Kvalitet er ingen mangelvare

Det mangler ikke på gode barne- og ungdomsbøker. Fra eventyr til nyere klassikere som bøkene til Roald Dahl, Tove Jansson, Astrid Lindgren og Anne Cath. Vestly er det en rekke historier som fortsatt er populære. De siste årene har også serier som Suzanne Collins tidligere nevnte «The Hunger Games» og J.K. Rowlings «Harry Potter» hatt enorm internasjonal suksess – hos gutter og jenter såvel som hos voksne. Av norske forfattere som de seneste årene har gitt ut populær barnelitteratur rettet mot begge kjønn, kan man blant mange nevne Gro Dahle, Andrea Bræin Hovig, Jo Nesbø og Siri Pettersen.

Det er et viktig standpunkt redaktøren i The Independent har tatt. Her til lands er det likevel så sjelden bøker for barn rettet kun mot ett kjønn blir anmeldt, at det er vanskelig å se det som et problem. Men hvilke historier vi velger å fortelle våre barn, er med på å definere hvilke muligheter våre barn har til å definere seg selv. Å la dette inkludere at både jenter og gutter kan være tøffe, redde, frempå, sjenerte, ryddige, rotete, følsomme og tapre – samt en rekke andre egenskaper som deler av den kommersielle barnebokindustrien i dag i stor grad reduserer til egenskaper som tilhører kun ett kjønn – er viktig i et samfunn der vi kjemper for like muligheter og rettigheter. Å gi litt mindre oppmerksomhet til de som av kommersielle, konservative eller andre årsaker utgir kjønnsspesifikke barnebøker, kan ikke annet enn å være et godt tiltak.