Hvem er dagens Anne-Cath. Vestly?

Anne-Cath. Vestly var skuespiller, dramatiker, TV- og radiopersonlighet, folkeopplyser og forfatter. I dag ville hun ha fylt 100 år. Vi har bedt ulike aktører som jobber med litteratur, medier og dramatikk for barn om å beskrive Vestlys betydning – og peke på hvem som er Vestly av i dag.

Agnes-Margrethe Bjorvand: – Dagens barnebokforfattere viderefører hennes arv

Agnes-Margrethe Bjorvand er barnebokforsker og forfatter, samt universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun utga tidligere i år en biografi for barn om Anne-Cath. Vestly (Gyldendal).

Hva har Anne-Cath. Vestly betydd for norsk barnelitteratur?

– Anne-Cath. Vestlys betydning er helt unik. Hun har gått foran og vist hvordan man forteller og skriver på en måte som tar barn på alvor. Jeg tenker da på det tydelige barneperspektivet hun har i hele sitt forfatterskap. Hun viste oss hvor viktig det er at alle som skriver for barn også har innsikt i hvordan barn tenker og opplever verden. Hun er vårt beste eksempel på at man kan snakke med barn om alt, så lenge man bruker ord som barn forstår.

Hvem er dagens Anne-Cath. Vestly?

– Det er umulig å oppgi én arvtaker etter Anne-Cath. Vestly, for bevisst eller ubevisst skriver de aller fleste gode barnebokforfattere på ulike måter innenfor arven av dette store forfatterskapet. Vestly brøt med sin tids tabuer, en arv som forvaltes godt av modige forfattere og bildekunstnere som for eksempel Gro Dahle, Svein Nyhus og Anna Fiske. Andre forfattere er nære slektninger av Vestly når det gjelder både tematikk og barnesyn, er for eksempel Maria Parr.

Petra Helgesen: – Hun var forut for sin tid og fikk dessverre ingen arvtakere

Petra Helgesen er litteraturviter og kritiker, og har siden 2011 forsket på barnedramatikkens historie i Norge.

Hva har Anne-Cath. Vestly betydd for norsk dramatikk for barn?

– Dessverre har Anne-Cath. Vestly betydd svært lite for barnedramatikkens utvikling i Norge. Hun var for tidlig ute med en type politisk og interaktiv dramatikk som det egentlig ikke var rom for før ti år senere. Huset i skogen bygger på universet til Mormor og de åtte ungene, og er derfor det mest spilte stykket hennes. Det ble satt opp første gang på Oslo Nye i 1959 og var en krass kritikk av samtidens raske urbanisering, oppsplitting av storfamilien, bolig- og eiendomsspekulasjon og profittjag. Men kritikken ble, og blir, tonet ned i iscenesettelsen. I omtalen av barnelitteraturen til Vestly sies det ofte at hun portretterer barns hverdag uten å være politisk, men de fleste av teaterstykkene hennes er nettopp politiske, og de har alltid fantastiske innslag.

Hvem er dagens Anne-Cath. Vestly?

– Anne-Cath. Vestlys dramatikk ligner mye på deler av 70-tallets gruppeteater: Hun er i dialog med salen, hun er politisk relevant, og hun blander realisme og fantastiske elementer på lekent og absurd vis. Men det er prosalitteraturen hennes folk kjenner, og som sagt kom de første stykkene hennes ut på et tidspunkt hvor denne typen teater ikke hadde funnet en plass i norske institusjoner. Når hun skrev dramatiske verk senere, var hun allerede etablert som den søte og ufarlige mormorskikkelsen vi ofte assosierer henne med, og dermed har ikke teaterinstitusjonene sett hvilken politisk sprengkraft som ligger i tekstene hennes. Heksen Innmari og Frankogfri (1990) var for eksempel et tydelig innlegg i innvandringsdebatten på et tidspunkt hvor det egentlig bare var Fremskrittspartiet som turte å diskutere problemstillingen. Hun fortsatte å være forut for sin tid, og har dessverre ikke noen klare arvtagere.

Hildri Gulliksen: – Idag har barn et enormt medietilbud

Hildri Gulliksen er programredaktør i NRK Super.

Hva har Anne-Cath. Vestly betydd for norsk barnekultur?

– Anne-Cath Vestly var «den koselige damen i radioen» for generasjoner av barn. Med sin særegne stemme og fantastiske fortellinger har hun inspirert g forundret barn. Hun har også formidlet viktige verdier, ikke minst om likestilling.

Hvem er dagens Anne-Cath. Vestly? 

– I dag er det langt flere forfattere som skriver for barn og medietilbudet til barn er enormt, så det er vanskelig å peke ut noen som har overtatt hennes posisjon.

Sender dere fortsatt fortellingene til Anne-Cath. i NRK Super?

– Vi har ikke rettigheter til å sende Anne-Cath. Vestlys fortellinger i dag.

Harald Fougner: – Viktigst for generasjonen som vokste opp med henne

Harald Fougner er markedssjef i Gyldendal

Hva har Anne-Cath. Vestly betydd for norsk barnelitteratur?

– Hun har betydd veldig mye, spesielt for generasjonen som vokste opp med henne. Hun skrev om oppveksten i drabantby, om forholdet mellom by og land, og om å være barn i et nytt Norge som gradvis vokste frem. For dagens unge er det vel først og fremst bøkene (og filmene) om Knerten som blir lest.

Hvem er dagens Anne-Cath. Vestly?

– Det er ikke godt å si. Det er nok flere forfattere som må dele den arven. Men en forfatter som Arne Svingen jobber også veldig bevisst med å vise fram hvordan det er å vokse opp og være barn i et Norge i endring.

Kiersten Kauffman: – Hun ville bryte ned temaer og være ærlig med barn

Kiersten Kauffman er prosjektutvikler og kreativ leder i Anne-Cath. Vestlys Forundringspark i Lyngdal.

Hva har Anne-Cath. Vestly betydd for norsk barnekultur?

– Anne-Cath. Vestly var den første som tok barnas hverdag og deres perspektiv inn i barnelitteraturen for alvor. Hun var også den første som skildret barnas liv i byen – ikke bare på landet. Hun kunne skrive om alvorlige og viktige tema på en selvfølgelig og ærlig måte. Hun forklarte hvor babyer kommer fra. Hun utfordret kjønnsroller og familiekonstellasjoner. Og hun tok for seg ensomhet, redsel og savn på en slik måte at det ble en naturlig del av de hverdagslige, varme historiene hun ville fortelle.

Hvem er dagens Anne-Cath. Vestly?

– På mange måter er alle de barnebokforfatterne vi har i dag hennes arvtakere. I dag kan vi lage barnebøker om overgrep, skilsmisse, bildebøker om hvordan barn blir laget og småbarnsbøker om Brillebjørn som har to mammaer. Alt dette er en videreføring av arven etter Anne-Cath., og hvordan hun ville bryte ned tabuer og være ærlig med barn. Men det er viktig å huske at Anne-Cath. ikke skrev temabøker. Hun integrerte vanskelige tema i fortellinger om barnas liv, hverdag og eventyr.

– Så mest av alt er det de forfatterne som forteller om hverdagsopplevelsene, som tar for seg barn som virkelige hovedpersoner og som forstår deres erfaringshorisont, som kan sies å være hennes direkte arvtakere. Maria Parr, med sine varme fortellinger, er et godt eksempel på dette. Parr sine fortellinger lever også på både scene, radio og TV – og blir dermed fortalt på flere plattformer samtidig, slik som Anne-Cath. ønsket å gjøre det.

Artikkelen fortsetter under annonsene

Maria Parr: –  Vestly viser fram det som er lett å oversjå i et vakse og hektisk liv

Og hva tenker Maria Parr om å bli nevnt som Anne-Cath. Vestlys arvtaker?

– Eg set Anne-Cath. Vestly høgt. Det er noko med korleis ho på ein slik stillferdig og likefram måte synleggjer barnet sine tankar og kjensler i det kvardagslege. Då eg las bøkene hennar som barn, levde eg meg inn i dei og kjende meg inkludert og heime. Og sidan Vestly viser fram det som er lett å oversjå i eit vakse og hektisk liv, så har det vore så fint å lese henne som vaksen også. Vestly fokuserer så sterkt på barnet og kvardagen, og eg får alltid trong til å stoppe opp og gjere akkurat det når eg les bøkene hennar. Og med det sagt så er det vel unødvendig å legge til at dersom nokon synest det finst nokre likeskapstrekk mellom Vestly og meg, så gjer det meg både stolt og veldig glad.