Ikke si det til noen!

Voldtekt allerede i åpningsscenene

I «Easy», «Det som er sant» og «Den einaste som veit» skjer voldtektene helt i begynnelsen av bøkene og får dermed betydning for resten av handlingen. Felles for to av dem, «Easy» og «Det som er sant», er at voldtektene skjer i forbindelse med fester. I «Easy» er det jeg-fortelleren, studinen Jaqueline på rundt tjue år, som blir overfalt av Buck, en gutt i vennegjengen. Det skjer på veien hjem. I «Det som er sant» ligger perspektivet hos den femtenårige Linn, som på klassefest opplever at den hun er forelsket i, gitarlærer Sander på sytten, forsvinner inn på rommet med festens vertinne Hannah. Deretter anklages han for voldtekt. I «Den einaste som veit» er voldtekten allerede skjedd idet boken tar til. Her fører venninnen til den voldtatte Sara ordet, nemlig jeg-fortelleren Bebe. Hun er tenåring og har fått vite at venninnen er blitt voldtatt av onkelen sin.
Felles for jentene som er blitt voldtatt er at de i utgangspunktet ikke vil at det skal komme ut. De tre bøkene forholder seg forskjellig til taushet og hemmelighold, men i alle tre romanene brytes tausheten til slutt.

Intellektuell tilnærming til voldtektstematikken

«Easy» av amerikanske Tammara Webber har fått en del oppmerksomhet fordi forfatteren skriver mer direkte om sex enn det som er vanlig i ungdomsbøker. Boken er blitt kategorisert under den nyskapte merkelappen «New Adult», hvor målgruppen er lesere i begynnelsen av tjueårene. Handlingen utspiller seg i gjenkjennelige omgivelser for aldersgruppen, nemlig i et universitetsmiljø, hvor hovedpersonen Jaqueline er student. Romanen er ellers befolket av medstudenter i roller som ekskjærester, venninner, og sexy hjelpelærere. Selv om Jaqueline er utsatt for et voldtektsforsøk i begynnelsen av romanen, er voldtekten et bimotiv i størstedelen av boken. Webber vender riktignok tilbake til hendelsen med jevne mellomrom, men «Easy» handler hovedsakelig om Jaquelines forelskelse i den mystiske Lucas, som avverget fullbyrdelsen av voldtekten i åpningsscenen. Jaqueline gir uttrykk for at hun vil ha minst mulig oppstuss rundt saken, og tausheten brytes ganske sent i boken. Først når Buck voldtar en annen jente forteller Jaqueline hva som hendte med henne. «Easy» fokuserer noe på traumene som oppstår i kjølvannet av hendelsen, men hovedinntrykket er at Webber har en mer intellektuell enn følelsesmessig tilnærming til voldtektstematikken. Boken levner likevel ingen tvil om at åpenhet er av det beste. Fortellingen i «Easy» gir et velbegrunnet og sosialt argument for å anmelde voldtektsmenn: Du unngår at han gjør det mot andre.

Jenters seksualitet som et problem

I Magnhild Bruheims roman «Det som er sant» brytes tausheten rundt voldtekten i åpningsscenen, men i motsetning til «Easy» som oppfordrer til åpenhet, er «Det som er sant» tilsynelatende atskillig mer tvetydig.

Voldtekten i «Det som er sant» skjer på en hjemme alene-fest hos Hannah, som også er den som utsettes for voldtekt. I resten av romanen er Hannah mest for en biperson å regne, og voldtekten blir en del av en klassisk venninneintrige. Hovedpersonen Linn er redd for å miste bestevenninnen Solveig, det er nemlig hun som bryter tausheten rundt voldtekten like etter den har skjedd. Tvil rundt hva som har skjedd, om det i det hele tatt har skjedd noe, og ikke minst spørsmålet om hvorfor Solveig viser slikt voldsomt engasjement rundt Hannahs opplevelser, er noen av drivkreftene i boken. Linns sjalusi overfor Solveig og Hannahs vennskap spiller en sentral rolle for tvilen hun har om at voldtekten har skjedd, det samme gjelder selvsagt forelskelsen i den tiltalte Sander.

I «Det som er sant» kommer tvilen tiltalte til gode. Underveis lykkes forfatteren godt med å få frem hvilke forsvarsmekanismer som trer i kraft når en venn anklages for voldtekt av en annen. Troverdigheten til Hannah står sentralt gjennom boken, og den undergraves fortløpende gjennom handlingsgangen. Hannah har vist seg som en upålitelig person i fortiden. Hun har dessuten hatt flere seksuelle forhold bak seg, hun utsettes for ryktespredning og anklages for å være promiskuøs. Hun blir kort sagt mistenkeliggjort ved velkjente metoder.

Det er uklart om voldtekten virkelig har funnet sted. Konsekvensene av åpenhet rundt saken kan likevel virke temmelig avskrekkende på enhver. Under den realistiske overflaten synes romanen å formidle en noe moralistisk holdning overfor jenter som er seksuelt aktive. Det kan bli brukt mot dem i situasjoner hvor tvilen rår. Dette minner om gamle dager, hvor jenters påkledning ble brukt som argument for å fordele skyld rundt voldtekt. Uavhengig av om Hannah snakker sant eller ei, beskriver Bruheim hvilke forsvarsmekanismer som trer i kraft på en måte som gjør det tvetydig om åpenhet egentlig lønner seg.

Idet romanen avsluttes blir nok en voldtekt avslørt, og den kan nettopp leses som et budskap om at mer åpenhet må til rundt saken. «Det som er sant» viser seg etter hvert også å bli en roman som tematiserer psykologiske senskader etter å ha blitt voldtatt. For eksempel hvordan det kan påvirke psyken til å projisere egne opplevelser over på andre. «Det som er sant» er med andre ord langt mer psykologisk sammensatt enn «Easy». Selv om den i mindre grad oppmuntrer like direkte til åpenhet, desto mer advarer den indirekte om hvilke senskader som kan oppstå dersom det hemmeligholdes alt for lenge. Bruheim går nok dypere i voldtektproblematikken enn det Webber gjør.

Uønsket graviditet

Bente Bratlunds vesle roman «Den einaste som veit» er den tredje boken om tenåringsjenten Bebe, som utgis med støtte fra organisasjonen «Leser søker bok».

Den er tilrettelagt for å være lettlest, noe som innebærer forholdsvis korte setninger og boksider med mye luft. Det stilistiske uttrykket er mer renskåret, språket er mer poetisk og klangfylt enn i romaner flest. I denne boken har voldtekten allerede skjedd, og tausheten rundt hendelsen varer gjennom hele romanen. Når hemmeligholdet avsløres, tar boken slutt. Romanen illustrer på en god måte hvordan en som innvies i slike fryktelige hemmeligheter havner i en lojalitetskonflikt. Bebe er splittet mellom løftet til venninnen om å ikke si det til noen, og sin egen ansvarsfølelse angående det å avsløre en forbrytelse.

Til forskjell fra de to første bøkene fokuserer «Den einaste som veit» mindre på det seksuelle ved kvinnekroppen, i stedet handler det om graviditet som en konsekvens av voldtekten. Romanen får godt frem at voldtekten også er et overgrep mot Bebe og Saras rett til å være ungdom, med gryende forelskelse og alt hva som ellers hører hjemme i denne mer uskyldige tiden i livet. Bente Bratland klarer med andre ord å si mye med få ord og et sparsommelig antall sider. Bokens budskap er like tydelig som det vi finner i «Easy». Åpenhet lønner seg.

Bøkene supplerer hverandre

Voldtekt forbindes ofte med fremmede menn som ligger og lurer i buskene, mens det i realiteten er blant venner og kjente det hyppigst skjer. Skal man få gjort noe med denne tabubelagte kriminaliteten, trenger man mer åpenhet. Disse tre bøkene utfyller hverandre på en fin måte ved å fokusere på ulike konsekvenser av voldtekt, og hvor viktig det er å si det til noen, både for sin egen og andres skyld.

Anmeldelsen ble først publisert på barnebokkritikk.no 1.11.2013.