– Jeg bør vel bestille en rapport om barnets posisjon i teatret og scenekunsten. Jeg tenker det blir en knusende dom

I går slapp Riksteatrets nye teatersjef, Wenche Viktorsdatter Paulsen, sitt første repertoar. Programmet viser en tydelig styrking av Riksteatrets tilbud til barn og unge, blant annet gjennom gratisforestillinger i skoletiden.

– Som et omreisende teater har vi et særskilt ansvar overfor barn og unge som ikke er mobile på samme måte som voksne, sier Paulsen i en pressemelding.

I statsbudsjettet for 2025 fikk Riksteatret midler til å styrke ordningen de har med fribilletter til skoleklasser. I tillegg fikk teatret to millioner til ytterligere satsing på barn og unge. Det gir teateret mulighet til å vise utvalgte forestillinger på dagtid i skoletiden som et gratistilbud til barn og ungdom.

– Dette er selvsagt ikke en erstatning for det fine arbeidet Den kulturelle skolesekken gjør, men som et supplement som sikrer barn og unge enda mer teater, understreker den nye teatersjefen.

Egne og andres suksesser

Paulsen har satset tungt på repertoar basert på egne og andres teatersuksesser.

I første omgang er det forestillingene Frida av kompaniet Katma og en forkortet versjon av Transitteatrets Tilstander av unntak som vil bli vist som gratisteater i skoletiden. Frida vises for 5. trinn og turnerer sør og øst i Norge til høsten, mens Tilstander av unntak skal vises for 10. trinn og videregående skoler, og spiller i Trøndelag, Nordland og Møre og Romsdal vinteren 2026.

I tillegg står Eirik Fauskes Hundrevis av barn i vill kamp på repertoaret basert på en versjon som ble spilt ved Riksteatern og Turnéteatern i Sverige. Skaperne av Det mørke fortet – Et Minecraft-eventyr kommer med et nytt skuegaming-konsept, denne gangen titulert Skorpionens spill – I skyggen av Roblox. Og Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet skal fortsette sin turné.

Periskop har for vane å gjøre korte intervjuer med nytilsatte teatersjefer. I sin første programmering flagger Paulsen en tydelig satsing på barn og unge. Her er hennes svar på hvordan hun vil jobbe med teater for barn og unge som sjef for landets eneste landsdekkende teater som konstant er på hjul:

Hva trenger scenekunstfeltet for barn og unge i dag?

– Scenekunstfeltet for barn og unge trenger kompetanse, selvtillit, infrastruktur og ressurser, fordi jeg mener at dette er det viktigste og mest krevende fagfeltet innenfor scenekunsten. Det koster mer penger å lage godt teater for barn og unge fordi man må sette seg inn i barns perspektiv. Man trenger skikkelige gode prosesser, metoder, historier og strategier for å treffe dem. Barn og unge er jo en ekstremt variert gruppe hvor formatet ofte krever en viss nærhet eller interaksjon for å lykkes. Dét betyr at de største salene ikke alltid er veldig godt egnet, og dermed er inntektsmulighetene litt lavere.

– Det å produsere for barn og unge har tradisjonelt vært forbundet med lav status, mens det i realiteten har høyere risiko og et større samfunnsmessig potensial. Noe av årsaken til den lave statusen som teater for barn har hatt, tror jeg er forbundet med at vi som voksne synes det er mer stas å få gode tilbakemeldinger fra andre voksne, enn fra barn, som dessverre har en lavere posisjon i samfunnet. Barn og ungdom er ærlige og gir ofte direkte respons på teateropplevelser som kan være krevende eller ubehagelig for oss teaterfolk og kunstnere å stå i. Dette har nok bidratt til at det har vært et arbeidshierarki i teatret, hvor kunstnere med høyere status i større grad har jobbet med forestillinger for et voksent publikum, mens de «andre» har jobbet med teater for barn, der inntektene og lønningene har vært lavere og/eller mer uforutsigbare.

Dette vil garantert høres ut som synsing fra min side, og jeg har jo ikke forsket på dette heller, men det er slik jeg opplever og tolker strukturene basert på mine 25 år i bransjen. Det skal jo sies at mitt perspektiv og mine holdninger til denne tematikken er sterkt definert av mine år på Stockholm konstnärliga högskola med Suzanne Osten som professor.

– Scenekunstfeltet for barn og unge har likevel vært i en rivende utvikling de siste 10-15 årene takket være det såkalte frie feltet og Den kulturelle skolesekken. Det er i stor grad utenfor institusjonene at man har lykkes med å skape denne typen nær og relevant scenekunst for de ulike målgruppene. Det er mange enkeltpersoner, kunstnerskap og kompanier som har gått foran i løypa og banet vei. Det vi trenger nå, er en større satsing hos utdanningsinstitusjoner og teaterinstitusjoner for å øke statusen og sikre kvaliteten og tilgangen til godt teater for enda flere. Finansieringen må styrkes, særlig i disse krevende tider hvor økonomien er svak og viljen til offentlig støtte er vaklende. Kanskje trenger vi et Talent Norge Ung, som kan utvikle privat finansiering for de som jobber målrettet for barn og unge.

Det er heldigvis et stort fokus på inkludering og fravær av mangfold i institusjonene, men jeg ønsker at barns rettigheter og posisjon i samfunnet også tolkes inn i disse særs relevante problemstillingene, fordi ingen er så utenfor som barna.

Hvordan vil du som teatersjef jobbe med dette?

– Jeg bør vel bestille en rapport om barnets posisjon i teatret og scenekunsten. Jeg tenker det blir en knusende dom. Som fersk teatersjef har jeg noen umiddelbare planer og andre mer langsiktige ambisjoner. Det første vi skal begynne med er å innse at å spille familieforestillinger IKKE er nok for å nå de barna som ikke blir tatt med i teatret. Skal Riksteatret være sitt ansvar bevisst, må vi begynne å spille også på dagtid for både barn og ungdommer, og det må selvsagt være gratis. Det er eneste måten å oppfylle de målene kulturdepartementet har gitt oss på.

Intervjuet fortsetter etter annonsene.

Hva er din drømmeoppsetning for barn og unge?

– Jeg tror ikke jeg har én drømmeoppsetning, jeg har for mange drømmer til det. Men hvis vi kan «redde ett barn» eller gi én ungdom «mening i livet», så har vi lykkes. For å få til dét så må vi treffe på relevans, gjenkjennelse og kunstnerisk kvalitet og nyskaping. Barna må elske forestillingen og teaterformatet og på en måte aldri glemme det! DA er jeg lykkelig.

Det er ikke ofte en sjef for et barneteater rykker opp til å bli sjef for et nasjonalt teater. Hva tar du med deg fra Tigerstadsteatret og inn i Riksteatret?

– Jeg har jo jobbet på Riksteatret som produsent i 14 år og som teatersjef for Tigerstadsteatret i åtte år, så jeg er på en måte veldig klar over hva som er «det beste fra begge verdener», og jeg tenker at det er en grunn til at det vil forbli veldig ulikt. Når det er sagt, tror jeg at den visjonære og litt mer intuitive siden av meg, som har fått slå ut i full blomst på Tigerstadsteatret, skal få litt mer plass på Riksteatret. Kampen for barns rett til kunst og kultur er definitivt noe jeg ikke vil legge fra meg som teatersjef for Riksteatret.

Wenche Viktorsdatter Paulsen tiltrådte som teatersjef ved Riksteatret 1. april 2025. Hun tok over sjefsstillingen etter Arne Nøst.