Kjedelig sommer? Ikke med Periskops sommerlesetips!

Ferie er gøy. Men innimellom kjedelig også. Det er bra å kjede seg, det vet alle som har møtt på Albert Åbergs farmor. Hun har så rett, så rett. Men kjeding kan også være kjedelig. Og da kan en bok være døråpner inn til en helt ny verden. Så: Kjed dere litt i sommer (innimellom, i hvert fall). Bruk den tida til å lese! Periskops litteraturredaktør håper dere tar leselyst-skjea i egen hånd og sørger for leseglede både på glade, late, varme, kalde, ufyselige og vidunderlige sommerdager. Her finner du noe for enhver smak.

Vi har også med en liten godbit for øret til husets ungdommer.

God sommer, kjære lesere!

Bildebøker for de yngste:

«Nesejakten» av Andreas Rand og Annette Saugestad Helland. Aschehoug (2023). Hva skjer når neseleken blir virkelighet – og nesa løsner, fyker av gårde og faktisk blir borte? Jo, vi må lete! Nesejakten er en sprudlende bok som også viser hvordan barn kan hjelpe voksne med å våge å være i verden. Fortellingen vokser med Hellands illustrasjoner.

«De står i kø» av Per Dybvig. Aschehoug (2024). Underdogen slår tilbake i Per Dybvigs bildebokdebut. Lille Kvist finner ingen å leke med i hele skogen, men det er ikke så rart: Alle står i kø. Ikke vet de hvor køen begynner, ikke hvor den slutter – og ikke vet de hvorfor de står i den heller. Med en livlig strek tegner Dybvig opp hvordan kjedsomhet og kaos går opp i en høyere, morsom enhet.

«Gigabror» av Annika Linn Verdal Homme. Aschehoug (2024). «En fest for øyet» og «en gledesspreder av rang» skrev Periskops kritiker om Hommes bildebokdebut. Gigabror er en bok om søskenkjærlighet, og om hvordan det er å bo sammen på delt tid. Har man da en helbror, halvbror, eller kanskje en gigabror? Dette er en av de friskeste barnebokdebutene på lenge.

«Vilda Virvelvind» av Emma Gullberg og Lise Osvoll. Gyldendal (2023/2024). I disse bøkene møter du elleville Vilda som bare må finne på noe gøy når hun er på vei hjem fra skolen. Eller er på et kjøpesenter. Klassiske fortellinger med høy gjenkjennelesesfaktor.

Lese høyt for – eller lese selv:

«Ridderne og det store bålet» av Bjørn F. Rørvik og Marianne Gretteberg Engedal. Cappelen Damm (2024). Sankthans står for døra, og i likhet med årets slinningsbål i Ålesund, tar også dette bålet fyr når de to ridderne Rosenbusk og Bang øver seg på båltenning før den store dagen. Ånei! Kan en liten drageunge på avveie bli redningen, tro? Morsom å lese høyt for store og små.

«Alba & Finito. Mysteriet med den tause papegøyen» av Lars Mæhle og Cathrine Sandmæl. Gyldendal (2024). Dette er ekte og spennende dyrekrim. En pageturner for 6-9-åringen som samtidig tar opp tema som samlivsbrudd, rikdom, kjendisliv. I sentrum står Alba og hunden Finito som må løse opp i floker når de voksne ikke klarer det selv.

«Milos univers. Romkaninen på loftet» av Christopher Pahle og Allan Grønseth Ohr. Aschehoug (2024). Christopher Pahle er en av få som skriver science fiction for store barn, og serien om Kass&Tycho er blitt kalt en intergalaktisk godtepose, og nå får romkaninen Milo sin egen serie for 6-9-åringen. Litt som E. T., men mest av alt en humørfylt historie om vennskap.

«Super-Frank er barnevakt» av Mats Eldøen og Therese G. Eide. Cappelen Damm (2024). Hvem drømmer ikke om å være superhelt? Frank har i alle fall supre planer. Nå tilbyr han seg å sitte barnevakt for lillebroren. Det går selvsagt ikke etter planen. En actionfylt humorserie der det er mye å oppdage (og teste ut selv?) for den observante leser.

«Det er noe i vannet» av Sissel Jøranlid og Isabell Martinsen. Cappelen Damm (2024). Sommer er også tid for grøss – og i nærheten av havet er det ofte mye rart som hender. Tre uker på hytta pleier å være grei skuring, men i år skjer det merkelige ting mens Ella har sommerferie. Havet er ikke slik det pleier å være.

Tegneserier for mellomtrinnet:

«Jenter» av Cathrine Sandmæl. Egmont (2024). Jenter er en varm og personlig historie om den første skeive forelskelsen. På skolen kalles Eli «emo-Eli», og hun føler seg utilpass. Heldigvis har hun gode venner som deler interessene hennes. En av dem er Nina. Etter en tilfeldig kysselek oppstår nye følelser i Eli. Hva skal hun gjøre med dem? Sterk tegneserie om å være utilpass, skeiv og nerdete. Og om kjærlighet.

«Soluna» av Camilla Dahlstrøm. Egmont (2024). Tenk om du en dag oppdaget at du hadde en tvilling som du aldri hadde visst om? Det er ett av omdreiningspunktene i første bok i Soluna-serien. Dahlstrøm har komponert et imponerende univers som man virkelig kan bruke tid på å fordype seg i.

«Forbi stjernenes port» av Benedicte Luane Kristensen og Sam Einar Engh Syftestad. Egmont (2024). Paprika og onkelen bor på en øde øy. En dag oppdager de ei foreldreløs jente, hun har krasjet i en foss mens hun kjørte romkapsel. De tar jenta med seg, og snart begynner mystiske ting å skje.

«I pappas hode» av Mari Moen Holsve og Karoline Grønvik. Egmont (2024). Foreldre er kjedelige. Sørlilg når de er travle, innesluttede, stressa og lite meddelsomme. Men hva skjer egentlig inni hodet til en pappa? Det får Cornelia og Liam finne ut i løpet av denne tegneserieromanen. Det blir en mer spennende ferd enn man kanskje skulle tro.

Sakprosa for barn:

«Erling Braut Haaland: frå liten til størst» av Ørjan Zazzera Johansen. Samlaget (2024). Dette må være årets mest interessante fotballbok! Den handler om hvordan det er å spille på lag med Erling Braut Haaland som barn. Altså før han ble stjerne, mens han bare var veldig god. Det finnes en del bøker om idrettshelter som dyrker nettopp helten, men dette er en historie om å være en del av et lag. Da blir det fotballgleder og -sorger på et spesielt fint nivå.

«101 ting å gjøre før du blir voksen» av Mikkel Niva, Nils Petter Mørland og Fredrik Edén. Cappelen Damm (2024). Dette er regnværsdagsboken. Mikkel Niva har satt seg fore å guide dagens barn til et litt morsommere liv, og har med seg Nils Petter Mørland på laget. Her er mye barn nok kunne funnet på helt av seg selv, og innimellom noen virkelig fine utfordringer: Lev en dag baklengs! Snakk på rim! Lev livet som opera! Vær en gris! Det er bare å prøve.

«Den spiselige naturen» av Emma V. Larsson og Maria Trolle. Spartacus (2024). Ved første øyekast ser denne gullforgylte boka ikke ut som en praktisk bruksbok. Men så er det litt det likevel: Geleidet av ulike alver presenteres barna for ulike matkamre: i skogens dyp via engas godbiter til strandskatter, hager og ugress. Og når det kommer til det praktiske: oppskrifter på lavendelkaker, stekte løvetannknopper og kandiserte roseblader finnes faktisk i slutten av boka. Det gir trua på finfine sommerprosjekter i det fri.

«Steinalderen. 10 000 år gamle tyggisar og hovudskallar på stong» av Eirin Holberg og Åshild Irgens. Samlaget (2024). Dette er en medrivende og gjennomillustrert bok om menneskene som bodde i Norge for 10 000 år siden. I et språk som drar leseren med inn i en arkeologisk skattejakt tegner Eirin Holberg – og ikke minst illustratør Åshild Irgens – en verden barna lett kan relatere til. Hvilke lyder man hørte i steinalderen, for eksempel. Hva de brukte som godis, hvordan de gikk på skolen og hvor de kasta søpla si – alt får du vite mer om i denne boka, levende tegnet og fortalt.

For ungdom:

«Alt for flokken» av Kathrine Nedrejord. Aschehoug (2024). Etter et år med sannhets- og forsoningskommisjon, Fosen-aktivisme og ulike filmer og tv-serier som tar opp i seg samisk liv, kommer Kathrine Nedrejord med en roman som handler om å være same, men ikke aktivist, bare glad i naturen. Men krefter utenfra truer pappaen til Elles reindrift. Da blir kampen for naturen personlig, en del av identiteten hennes.

«La oss velte hele byen!» av Tor Åge Bringsværd. Cappelen Damm (2024). Dette er en nett og liten ungdomsroman om verden slik vi ikke kjenner den ennå. For fremover i tid lever mennesker i Europa enten i nomadiske ville stammer eller i store byer som – faktisk – er bevegelige. Byene har mekanismer som gjør at de vralter og ruller seg fremover. Verden er ikke et godt sted for menneskene. Aivar fra villstammene og Vida fra en av byene gjør på hver sin måte opprør. Snart vikles de inn i hverandres fortellinger – men heller ikke fortellingene er til å stole på lenger. Eller?

«På én betingelse» av Neda Alaei. Gyldendal (2023). Alaei vant Uprisen i år – ungdommenes egen litteraturpris – for denne romanen. Den skildrer Yousef, en gutt som er glad i å fotografere, men som lett roter seg inn i situasjoner han ikke burde befinne seg i. I tillegg er det ikke så bra hjemme – han frykter barnevernet. Yousef er både tøff og sårbar, og historien både håpløs og håpefull. Yousef er en karakter fra Alaeis forrige upris-vinnende roman Dette er ikke oss, som også kan plukkes frem i sommer.

«Tvillinghjerte» av Maren Ørstavik. Aschehoug (2024). Den som er på jakt etter drama – mye drama – i sommerlektyren, kan ta med seg Ørstaviks første ungdomsroman i hengekøya. Særlig hvis vedkommende skal på hytta. Særlig hvis den ligger på ei øy. Og særlig hvis leseren innerst inne skulle ønske seg at et annet liv var mulig. For det er det. Men det har en pris.

(Periskop informerer: Maren Ørstavik er tidligere redaktør i Periskop og sitter for tiden i Periskops styre.)

«Nagel bok 2 – Ingen vei tilbake» av Sigbjørn Lilleeng. Strand (2024). For den som vil ut på et fantastisk tegneserie-eventyr i sommer, er serien om Nagel noe å kaste seg over. Lilleeng har skapt et helstøpt og svært interessant univers, en solid fortelling som kan leses igjen og igjen.

Boksluking for 9-12-åringen:

«Evighetsspillet» av Hanne Gjerde Buch og Jenny Synnøve Naustan. Figenschou (2022). Dette er barnas favoritt – i alle fall vant den Bokslukerprisen i år. Den er en slags blanding mellom realisme og fantasy: Kian og moren har laget et dataspill sammen. Så dør moren. En dag får Kian en mystisk melding – det virker som om han kan møte moren igjen i spillet. Men går det an? Han prøver. En bok som treffer gameren og har et rikt illustrert landskap med klare hint til spillestetikk.

«Udyr» av Ingvild Bjerkeland, Cappelen Damm (2023). Denne lettleste, kortpustede og apokalyptiske science fiction-romanen oppleves ubehagelig aktuell når man leser den. Abdi og Alva må rømme i all hast etter at verden har brutt sammen og moren er drept av et uhyre. De er alene, og et lett bytte. Hvem kan de stole på, og hvordan kan de komme seg til et trygt sted? Denne grøsseren passer best for dem over 10 år.

«Crookhaven skole for tyver» av J. J. Arcanjo. Cappelen Damm (2023). Dette er en slags omvendt Harry Potter. Foreldreløse Gabriel er en utmerket lommetyv. Noe de fleste ikke akkurat setter stor pris på – men en dag blir han plukket opp og tilbudt skoleplass på Crookhaven skole for tyver. Der underviser de i falskneri, bedrageri, krimnastikk og andre spennende fag, og Gabriel stortrives. Men når vennskap står på spill, må selv en skurk bryte skoleregler for å gjøre det som er riktig. Underholdende og godt skrevet. Bok to i serien er nettopp kommet ut.

«Lisa gikk til skogen» av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Aschehoug (2024). Dette er trolig vårens sterkeste norske barneroman. Lisa gruer seg til å gå til skolen. Hun synes det er vanskelig å være der, hun synes det er skummelt å snakke, hun er motsatt av alt den utadvendte tvillingsøsteren Vera er. Lisa har et rikt indre liv, men ikke noe av dette synes på utsiden. Så blir Jonas i klassen avslørt etter å ha tegnet et hjerte med hennes navn i. Krise! Nå er det hennes skyld at alle ler av ham! Skomsvold skriver morsomt og godt om å overvinne seg selv. Hun setter fint ord på en vegring og en vei ut av den.

«Kjenner du Becker?» av Elen Betanzo. Gyldendal (2024). Blant de mange barna denne bokvåren som kjenner seg annerledes, ikke har så mange venner og heller ikke er sikre på om de tør å ha noen, finnes Elen Betanzos Tale. Hun er som Lisa i Skomsvolds roman, hun snakker ikke på skolen. Men når Becker flytter inn i naboleiligheten, skjer det saker og ting. Becker er lett å være med, han er ikke som alle de andre, og Tale kjenner seg lett. Men så er det noe som ikek stemmer. Det kommer rare lyder fra Beckers leilighet. Hva er det som skjer?

«Jakob på vippepunktet» av Nina Borge og Tonje-Mari Clausen. Gyldendal (2024). Det klør ofte i kroppen til Jakob. Det gjør at han lett havner i «uheldige situasjoner». Han kan noen ganger virke skremmende eller uberegnelig for medelevene på skolen – derfor må han av og til på grupperommet i stedet for å være med klassen. Men: Jakob er god i Minecraft, han er supergod. Så når det skal være Minecraft-konkurranse i klassen, betyr den alt for ham. Det går selvsagt ikke helt som planlagt.

«Jørgen + Anne er sant» av Vigdis Hjorth. Cappelen Damm (1984/2024). Vi slår til med en forelska førtiåring – Vigdis Hjorts klassiker kommer i ny utgave denne sommeren. Dette er vel en av de skjellsettende norske forelskelsesromaner for mellomtrinnet – hentet fra en tid der man ikke kunne sende hverandre meldinger eller bilder på telefonen – men i stedet hevne seg ved for eksempel å klippe fletta av sin argeste konkurrent. En klassiker til glede for nye lesere.

«Noor og mysterieklubben» av Julia Kahrs. Gyldendal (2024). Noor, Oor og vennene/miniatyrvennene har startet en mysterieklubb. Men de sliter: Det finnes ikke et eneste mysterium å oppklare. Dermed blir det kjedelig i klubben, og flere vurderer å trekke seg. Men i god Kahrs-stil ligger mysteriet rett foran nesa på dem. Og et høyst usedvanlig mysterium er det også. Det blir aldri en kjedelig dag med en bok av Julia Kahrs.

En ekstra godbit til dem som gjerne lever livet med hodetelefoner på etter annonsene.

Hørespill for ungdom:

Unge Viken Teater feirer Pride med å slippe fem skeive hørespill av nye, unge dramatikere som podkast denne måneden. Dramatikerne Audun Krüger, Celina A. Larsen, Emma Nymann, Ameline Sørgren og Magnus Sundgot har skrevet såre, spennende, sinte og utfordrende tekster. Her finner du lenke til lytting. Heia ny dramatikk!

«Darlings» av Fanny Vaager. Brageteatret (2023). 15 år gamle Tone oppdager at hun har hypnotiske evner når hun legger ut ASMR-videoer på YouTube. Det er en fristende evne å bruke når hun ikke har det så bra – hun føler at hun ikke passer inn noe sted, og i de hypnotiske evnene ser hun mulighet for en ny start. Men med makt følger ansvar – og noen ting kan man ikke løpe fra. Musikk av Undergrunn. Her er lenke.

«bilde av en brennende Tesla» av Fanny Vaager. Brageteatret (2021). Fanny Vaager skrev først hørespillet bilde av en brennende tesla, 42 små episoder med Musti som lydspor. Siden kom tegneserieversjonen i samarbeid med Annika Linn Verdal Homme. Begge er verdt å avse noen sommertimer til. Hørespillet finner du her.