– Ungdom bryr seg

Siden oktober har fem unge kulturloser vært på jakt etter ungdom på egen alder for å få innspill om deres forhold til kulturlivet der de bor.

25 bergensungdommer søkte jobben som kulturlos da Bergen kommune utlyste stillingene, og etter gruppeintervju stod fem unge tilbake. Lars Senneseth-Stokkebekk, Sirja Reszler Tubez og Viktoria Aas er blant de fem. Nå er de ansatt i en 15 % stilling som tilrettelegger for innspillmøter med byens ungdommer. Ansettelsene er en del av regjeringens mål om en bedre koordinert kultursektor med inkludering av av barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging.

Midlene til et fem måneders Kulturlos-prosjekt kommer fra Kulturtanken – og minst en gang i uken møtes losene for å planlegge aktiviteter og besøk ut i bydelene for å treffe andre unge.

Ungdom henter innspill fra unge

Periskop møter tre kulturlosere en sen ettermiddag på Rådhuset i Bergen. Mens de fleste andre har forlatt arbeidsplassen i det 14 etasjers høye nyrenoverte bygget, starter møtevirksomheten for Lars, Sirja og Viktoria. Alle tre løfter frem at de er engasjert i hvordan unge har det – og ønsker å gjøre kulturtilbud for en yngre generasjon mer tilgjengelig og synlig.

Men hva er egentlig en kulturlos?

– Akkurat som en los som skal ut å hente båter – drar vi ut og henter inn innspill fra ungdommen selv, forklarer Lars. – På samme måte som båtene kan gå tapt i fjordene, kan ungdoms gode ideer om hvordan kulturtilbudet kan bli bedre, gå tapt i det ukjente farvannet som er kommunen.

– Gjennom kulturlos-prosjektet forstår man at de som er best på å hente inn ungdom er ungdom selv. Når vi anbefaler et tilbud er det noe annet enn når voksne gjør det, fortsetter Lars, som gjennom sitt verv i Ungdomsrådet i Bergen også er opptatt av ungdomsmedvirkning.

Kulturlosene gir nye innganger

For kommunen er Kulturlos-prosjektet et ledd i et større strategisk planarbeid.

– Kulturlosene har funnet frem til møteplassene for unge og hjelper oss med å få innsyn i hva unge trenger i sin egen bydel. Gjennom kulturlosene får vi inngang til miljøer vi ikke kjenner til for å få svar på spørsmål om hva de tenker om kulturtilbud der de bor og hva de savner, forklarer Ragni Stoltenberg, rådgiver i Seksjon for kunst og kulturutvikling og ansvarlig for prosjektet.

Stoltenberg har stilt seg åpen underveis og overlatt til de unge med å utvikle spørreskjema og videomateriale. Akkurat nå planlegges en workshop som kulturlosene skal lede helt selv.

Når man snakker om kultur 

Gjennom møtene med unge i de ulike bydelene i Bergen, opplever kulturlosene at ungdom bryr seg – spesielt bryr de seg om ting som skjer i nærområdet, som at det skjer gøye ting på et lokalt ungdomshus.

– Jeg var på skolebesøk i Arna (ca 20 km utenfor Bergen sentrum, red.anm) hos en 10.klassing – og da oppdaget jeg at de ordene som jeg gjerne bruker om kultur, ikke er noe som ungdommen bruker selv. Da jeg ble mer konkret, så skjønte de hva kultur egentlig dreier seg om, forklarer Lars.

Nettopp språk er en viktig nøkkel til byens ungdom, og en grunn til at kommunen når går gjennom kulturlosene for å få innspill fra unge.

– Ofte bruker vi for byråkratisk språk i våre møter med ungdommen – det kan få unge til å oppleve at de ikke sitter på nødvendig kunnskap. Vi kan også bli ledende i våre spørsmål, noe som skaper en fare for at vi ikke treffer de unges virkelighet, forklarer Ragni Stoltenberg.

Språk er en utfordring, det samme er tilgang til informasjon.

– Ofte er også informasjonen mangelfull, det mangler gjerne alder, tid og når det er åpent, fremhever Sirja.

Kulturlosene opplever i sine innspillmøter at unge blir oppspilte når de får innsyn i egne kortreiste muligheter – som når de oppdager at det finnes konserttilbud for dem under 18 år.

Vet ikke om sine muligheter

Alle tre er overrasket over hvor lite ungdom egentlig vet om tilbud som skjer nærmest rett utenfor egen dørstokk.

– Mange vi har møtt visste ikke at det var så mye henge med på, for vi kunne gi dem en hel liste på steder å bare være, sier Viktoria.

– Ja, det største sjokket for oss var hvor utrolig lite ungdom egentlig vet om kulturtilbud. For eksempel i Arna var det bare tre stykker i en hel klasse som visste om det lokale ungdomshuset – tenk at folk ikke vet om dette! sier Lars som opplever at unge må høre om tilbudene via venner før de oppsøker det selv.

– Sosialisering hjelper på det meste, fortsetter Sirja:
– For unge er det mye idrettstilbud, men det er viktig å skape nye treffpunkter gjennom kultur også.

Saken fortsetter under bildet.

Kulturlosens egenskaper

Hvilke egenskaper har en kulturlos?

– Det viktigste for oss var å finne noen som var interessert i å høre på hva andre unge hadde å si. Vi søkte etter unge som var flinke til å kommunisere og som hadde tanker om hva kultur kunne være. Når man møter barn og unge for å få innspill, så må man vite hva de søker innspill om – og ha noen begreper på forhånd, forklarer Ragni Stoltenberg.

– Og vi får feedback med en gang fra dem vi møter at de setter pris på å bli tatt på alvor, understreker Sirja.

Periskop informerer: Redaktør Siri Breistein er ansatt i en mindre prosentstilling i Kulturetaten til Bergen kommune.