Med hodeskaller og sukkerspinn

19 forventningsfulle barn i alderen 6–12 år har inntatt Ny Musikk i Oslo. Foreldrene har forlatt lokalet og nå er Guttorm Andreasen, Hedvig Mollestad Thomassen og en håndfull voksne fra Ny Musikk klare til å lose barna gjennom en totimers workshop med iPad-apper og gitarspill, pause med boller og saft og helt til slutt konsert for foreldrene. En av deltagerne er min venn Herman på 9 år.
 Guttorm Andreasen er en kjent radiostemme og aktiv musiker med stor interesse for hvordan iPaden kan brukes musikalsk. Med seg denne dagen har han Hedvig Mollestad Thomassen, en gitarist med presise fingre, sans for god rytme og fyldig lyd.

Andreasen samler alle deltagerne. Han forteller at han heter Guttorm, at han ble kalt Jentorm da han var barn, men at han selvsagt ikke heter det. Barna ler. Så presenterer han Hedvig Mollestad Thomassen og forteller at hun har et band som lager sanger om mat – og Mollestad Thomassen legger til at en av sangene heter «Alle vil ha fløte i sausen». Barna ler enda mer og en av deltagerne rekker opp hånda og spør om det er mulig å bruke kokebok istedenfor noter når man skal spille den sangen.

Stasjoner

Etter en kort introduksjon til noen av appene som skal brukes deles deltagerne i grupper på fire barn i hver. De får beskjed om å gå til ulike «stasjoner», det vil si bord der én voksen og to iPader venter på barna. De fleste er vant med å bruke iPad og blir fort oppslukt. Noen kravler på stolene, noen sitter rolig, alle virker konsentrerte og utforsker appene. Barna er lydhøre på instruksjon, rekker opp hånda når de vil spørre om noe og selv om de deler iPad snakker de nesten ikke til hverandre.
 Etter at barna har vært en stund på én stasjon, gir Andreasen beskjed om at det er tid for å bytte og barna geleides videre til neste stasjon. Noen av de voksne gir barna tydelige instruksjoner, eksempelvis at to får i oppgave å herme etter hva de andre to på gruppa gjør. Andre voksne holder seg mer i bakgrunnen og lar barna utforske på egenhånd. Ved «gitarstasjonen» får deltagerne prøve å spille gitar, trykke på pedaler og skru på knapper. Mollestad Thomassen og Andreasen hjelper barna med å få på gitaren, de justerer gitarreima og sørger for at lydnivået ikke blir for høyt. Utover dette lar de barna utforske på egenhånd.

Konsert med musikalske instruksjoner

Etter at barna har vært innom alle stasjonene er det tid for pause med boller og saft. Deretter er det lydprøve og generalprøve før konsert for foreldrene der alle barna spiller sammen. På generalprøven blir barna introdusert for ark med musikalske tegn. Andreasen holder opp arkene og instruerer barna til å se opp slik at han kan styre det musikalske forløpet mens de spiller på ipader og gitar. Selve konsertsituasjonen er godt planlagt med et lite «podium» for barna, god lyssetting og god forsterket lyd. Andreasen spør barna hva bandet skal hete og hva låta skal hete, og forslaget kommer raskt fra to av deltagerne: Bandet skal hete «Hodeskallens død» og låta «Sukkerspinn». Konserten går fint og foreldrene virker entusiastiske. Men, som Herman og jeg snakket om etterpå; foreldre syns nesten alltid det er moro å se barna sine opptre. «Generalprøven var bedre» fastslo Herman.

Å utforske selv eller sammen?

Workshopen er velorganisert med et gjennomtenkt tidsforløp. Det er ingen tegn på stress eller tidsnød, barna virker trygge i situasjonen og de voksne er rolige i møte med barna. Andreasen tiltaler barna med fornavn (både voksne og barn har navnelapp klistret til genseren) og han får god kontakt med deltagerne. De henvender seg til ham og de andre voksne, men i langt mindre grad direkte til hverandre. Etter workshopen spør jeg Herman hva han syntes om å dele iPad med en annen. «Det var bra å dele iPad» forteller han, «men det ville vært enda bedre hvis vi hadde snakket sammen og blitt litt enige om hva vi skulle spille. Nå var det sånn at når jeg spilte, så spilte han noe helt annet og det var litt vanskelig.»

Jeg spurte Herman om hva han syntes om det å få instruksjoner ved de ulike stasjonene. Han fortalte at en av de voksne hadde gitt oppgaver nesten med én gang: «Vi skulle herme etter den lyden som de andre hadde laget, men det var litt vanskelig å lage lik lyd som de andre, for vi visste jo ikke hvordan de hadde gjort det.» Verken Herman eller de andre på gruppa hans kom på at de kunne spørre hverandre. En av de andre lederne hadde en litt annen fremgangsmåte: Først fikk barna bli litt kjent med appen gjennom å prøve selv, deretter forklarte lederen de ulike tegnene og til slutt ga hun instruksjon om ulike ting de skulle prøve ut. «Hun var god til å forklare, og når vi fikk prøve litt først alene var det enklere å gjøre det hun ba om etterpå» fortalte Herman.

Om å lage fin lyd

Herman hadde aldri spilt gitar før, og gitarstasjonen skulle vise seg å bli en spennende erfaring for ham. «Jeg prøvde å lage fin lyd» fortalte han etterpå. Mollestad Thomassen hjalp ham på med gitaren, men ga ingen instruksjoner om hvordan han skulle spille på den – han fikk prøve ut på egen hånd. Dette er en holdning som tiltaler meg: Vi voksne har så altfor lett for å gi instruksjoner i møte med barn, men barn klarer å utforske mange ting selv. Mollestad Thomassen var oppmerksom i møte med barna og hun kommenterte det hun hørte: «Det var fin lyd!» sa hun da Herman spilte. «Jeg syns jeg fikk til gitaren» sa Herman etterpå.
 Hva var det aller beste med workshopen? Hermans svar er tydelig: «Det var appen Loop og gitar. Loop fordi der var det flere ting man kunne gjøre og lyden var den fineste. Det var ikke så lett å lage fin lyd på de andre appene. Og gitar, for der syns jeg at jeg fikk til å lage fin lyd.»

Mellom plan og improvisasjon

Barn som utforsker og improviserer i fellesskap kan gi spennende musikkopplevelser. Andreasen og Ny Musikk har truffet spikeren på hodet med valget om å bruke iPader og utvalgte instrumenter i disse workshopene. Gjennom å kombinere grunnleggende sanser som berøring, hørsel og syn, og utforske hva som kan oppstå i spennet mellom planlagte elementer og improvisasjon, kan ekte magi oppstå. Nettopp derfor stusser jeg ved to ting ved denne workshopen. For det første undres jeg over at de voksne ikke i større grad la til rette for at barna kunne snakke og spille sammen. Barn som ikke kjenner hverandre fra før trenger ofte litt hjelp fra voksne for å kommunisere og interagere med hverandre. Her kunne de voksne i langt større grad oppfordret barna til aktivt å spørre hverandre og finne ut hvordan de best mulig kunne spille sammen. For det andre forstår jeg ikke hvorfor Andreasen ventet helt til generalprøven med å introdusere ark som viste musikalske elementer. Hvis det var viktig at Andreasen skulle styre det musikalske forløpet, er det underlig at ikke barna ble gitt mulighet til å bli fortrolig med disse arkene på forhånd. Jeg syns også det er rart at de musikalske instruksjonene Andreasen ga på generalprøve og konsert, alle betegner intensitet og volum (gradvis sterkere, gradvis svakere, sterk og hurtig, svakt og rolig, midt på), og at man ikke har valgt å ta med andre musikalske elementer slik som eksempelvis rytme og brudd. Fra mitt perspektiv som «flue på veggen» tenker jeg at det ville vært langt mer fruktbart både for prosessen og det musikalske resultatet om man hadde brukt stasjonene til å introdusere noen musikalske elementer og visuelle tegn for disse. Da kunne barna bli kjent med tegnene og fått utforske hvordan de kunne håndtere iPaden for å følge disse. Dette kunne gitt en tydeligere sammenheng mellom stasjonene og konserten, og workshopen ville fått en enda sterkere musikalsk gjennomgangstone.
Tross innvendingene ovenfor vil jeg understreke at nyMusikk Kids er et originalt, velorganisert og verdifullt tilbud til barn. Det er sjelden barn får anledning til å eksperimentere med ny teknologi i en kontekst som vektlegger auditive og kunstneriske aspekter i den grad nyMusikk Kids gjør. Det kunne være spennende om tilbudet kunne utvides til nysgjerrige iPad-brukere i flere aldersgrupper – kanskje voksne og eldre?

Anmeldelsen ble først publisert på ballade.no 02.05.2014.