Når er 101 ute?

– Først lurer vi på når boken kommer ut. Altså: Når er 101 ute?

– Jeg håper på å bli ferdig til høsten. Jeg er her på barnebokkonferansen i Stavanger for å snakke om de 40 titlene som nå er klare. De siste 61 holder jeg foreløpig hemmelig, både fordi jeg vil ha mulighet til å bytte ut bøker jeg er usikre på, men også fordi jeg ikke har bestemt alle titlene ennå.

– Er det noen grunn til at du har valgt akkurat 101 bøker?

– Det er jo et velkjent tall fra barnebokverden, og mer fengende enn mange andre tall. Jeg har også vært innom tanken på å gjøre en gimmick med bok nummer 101. For eksempel kan jeg la en bok fra 2015 være med, selv om jeg egentlig har satt grense ved bøker utgitt til og med 2014.

– Kanskje du kunne invitert til en avstemning på hvem som skal bli bok nummer 101. For du har brukt andres meninger aktivt gjennom hele prosessen med å finne bøker så vidt jeg har forstått?

– Ja, jeg har invitert engasjerte barnelesere og folk i bransjen til å foreslå de fem beste bøkene de har lest de siste ti årene. Forslagene fra 140 personer sprer seg over ganske nøyaktig 371 titler. Her ser jeg for eksempel hvilke bøker som går igjen, hvilke det er enighet om er gode. De mange forslagene har også minnet meg på titler som har forsvunnet ut av den litterære bevisstheten de siste årene.

I tillegg har jeg opprettet en egen Facebookgruppe for «101 barnebøker» hvor jeg diskuterer ulike problemstillinger som dukker opp underveis. Jeg har også brukt barn og unge som testlesere på bøker jeg har vært i tvil om.

– Har de unge testleserne overrasket deg på noen måte?

– Størst var overraskelsen da jeg ba om hjelp med det jeg trodde var en litt smal bok om forelskelse. Den har stort sett gått under «radaren» hos anmeldere og prisjuryer, men testleserne omfavnet den nærmest unisont. De så kvaliteter på en overbevisende måte, og det vil jeg ta hensyn til. Alt i alt bruker jeg andres meninger aktivt, men det er jeg som har siste ord.

– Du nevnte at et kriterium for utvelgelse har vært at bøkene er utgitt mellom 2005 og 2014. Hvorfor akkurat de siste ti årene?

– Voksne har en tendens til å lese for sine barn de bøkene som de selv likte da de var på samme alder. Boken med utvalget på 101 er ment som hjelp til å orientere seg i nyere barne- og ungdomslitteratur. En annen grunn er at det utgis så mange bøker hvert år at bibliotekarer, lærere og andre formidlere bruker mye av fritiden på å holde seg oppdatert. Min bok er ment som et redskap til å finne fram til gode titler i jungelen og samtidig unngå at disse drukner i støy.

– Vi har jo en hel rekke priser som hjelper oss med å finne gull blant all gråstein. Hva skiller din bok fra for eksempel en bok som utgir en oversikt over de siste ti års vinnere av ulike litterære priser?

– Jeg leter etter bøker det er mest verdt å elske. Slik blir det mulig å omgå skillet mellom høykultur og lavkultur. Det fins mange grunner til å elske en bok, og de fleste sorter kjærlighet er like mye verdt. Jeg vil at bøkene skal være slike som du ønsker å ha under hodeputa. At det skal være slike bøker som gjør at man føler seg forstått. Eller bøker som skaper en form for tilhørighet og virker som botemiddel mot ensomhet. Bøker man har lyst til å flytte inn i. Slike bøker er like viktige som de som troner øverst på dannelsesstigen. Det er bøker som angår leseren på helt grunnleggende vis.

– Er det andre kriterier du har brukt til å velge ut bøker?

– Ja, jeg har også bestemt at ingen forfattere skal være representert med mer enn en bok. Det vil si, det er blitt en hovedregel med i hvert fall ett unntak. På barnebokfeltet er Maria Parr i en helt egen divisjon, så hun er representert med både «Vaffelhjarte» og «Tonje Glimmerdal».

– Har du valgt kun norske bøker?

– Nei, i utgangspunktet hadde jeg faktisk tenkt å ha minst 50% utenlandske titler, men den tanken ser det ut til at jeg må gi opp av den enkle grunn at altfor mange oversettelser ikke holder mål. Jeg har lest bøker hvor det kun står en setning på hver side, og likevel er det for dårlig. Men jeg vil gjerne bidra til at barn får tilgang til verdenslitteratur.

– Er det andre ting enn dårlige oversettelser som har overrasket deg?

– Det er slående hvor fort tiden har gått de siste ti årene. Jeg tror faktisk forfattere kan gjøre lurt i å legge inn mer tydelige tidsmarkører. I en uspesifisert «nåtid» uten presise referanser som kan tidfestes virker det i dag merkelig at en forsvunnet hund ikke blir etterlyst på Facebook. Hvis handlingen helt klart utspiller seg i 2005, er det mer troverdig at det skjer. En annen ting er at jeg ser at jentevolden har eskalert. Volden i for eksempel «Handgranateple» av Ingunn Røssland var oppsiktsvekkende i 2006. I dag virker den ordinær. Det har overrasket meg hvor mange bøker som allerede virker noe utdatert.

– Har vi noe bråk i vente når boken kommer ut? 

– Så langt ser det ut til at det blir mest bråk om de titlene jeg av ulike grunner har valgt å utelate. Harry Potter-serien faller ut fordi bøkene ikke fungerer frittstående, og fordi den første boka kom ut lenge før 2005. Det har falt en del tungt for brystet. Men ellers virker det som de første førti titlene blir lagt merke til og brukt av bibliotekarer slik det er tenkt, nemlig som en veiviser i inn i elskbar litteratur.

Les også: «Boka slår tilbake!», Periskop 6.2.2015

«Intet håp for fremtiden?», Periskop 10.2.2015

Artikkelserien fra Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger er et samarbeid mellom periskop.no og barnebokkritikk.no.