Nerdene tar over!

Har svenskene blitt mer lydhøre for norske forfattere? Hva tenker utøverne?

Kort epostintervju som tilleggsak 

Hvordan er det å komme som norsk forfatter til Sverige?

– Det er kjempehyggelig! Jeg elsker svenskene, de er så trivelige, ryddige og profesjonelle. Alt er på stell, det er alltid noen som har kontroll på hva som skal skje og når. Og leserne er veldig engasjerte og dedikerte, men det er de jo i høyeste grad her hjemme også.

Opplever du at svensker forstår norsk eller må du «svorske» litt for at de skal henge med?

– Vanskelig å si, for jeg svorsker automatisk. Jeg bytter ut ordene jeg vet er «annorlunda». Sikkert mer enn det som trengs. Men jag gillar ju svenska! Også er jeg nordlending, som nok gjør meg litt vanskeligere å forstå.

Hvordan syntes du mottagelsen var på messa?

– Deilig! Folk oppfører seg som om de har ventet på deg hele året, og det er godt for selvfølelsen.

Opplever du at Bokmässan i Göteborg har et spesielt bra fokus på barne- og ungdomslitteratur, samt fantasy?

– Ja, jeg opplever at det er mye som skjer for barn og unge. Hva fantasy angår, så eksploderer det jo! I år deltok jeg i flere seminarer om nordisk fantasy, og et av dem var promotert med store plakater på samtlige seks svingdører i inngangspartiet. Det var også et eget område i messehallen som het «Fantastikgrenden» med flere utstillere og selvsagt SF-bokhandeln. Nerdene tar over!

Har du inntrykk av at fantasysjangeren blir tatt mer seriøst her enn i Norge? I så fall hvorfor, tror du?

– For meg virker det som om fantasy blir stadig mer forstått i hele Norden. Men det kan hende at svenskene er flinkere til å gjenkjenne de litterære kvalitetene i sjangeren. Det snakkes i hvert fall mye på messa om hvordan det uvirkelige brukes til å fortelle om det virkelige. Tør jeg gjette at det skyldes at svenskene kan være mer åpne og nysgjerrige?

Hva var høydepunktet for deg i Göteborg?

– Bortsett fra de spennende seminarene med dyktige kolleger, så var det to ting som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det ene var en som begynte å gråte da jeg skulle signere boka hennes. Det andre var to lesere som hadde brukt ei uke på å lage meg ei skattekiste med fanart, tegneserier, nøkkelringer, bokmerker, spill, sukkertøy og sjokolade. Det var bare helt skjønt!

Hva kan norske festivaler lære av bokmessa i Göteborg − spesielt med tanke på fantasy og barne- og ungdomssatsingen?

– Man kan slutte å si «fantasy og barn og ungdom» som om de alltid hører sammen.

Ja, er dette fordi sjangeren ikke har vært godt nok kjent blant voksne lesere?

Det skyldes i hvert fall at vi er et lite land som ikke har hatt den samme kulturen for fantasy som mange andre land. De fleste norske fantasyelskere har lest på engelsk. Da jeg var tenåring, fantes det ikke hyller i bokhandelen som var merket «fantasy». Forlagene har heller ingen tradisjon for det, så fantasymanus havner automatisk på avdelingen for barn og unge. Det ligger ingen uvilje bak, egentlig.

I tillegg liker jeg at Bokmässan setter sammen forfattere fra flere land og lar dem snakke om sin egen felles sjanger. Det kan ikke slå feil! Det er morsomt å se på og morsomt å delta på.

Les også anmeldelsen fra bokmessa her: Har svenskene blitt mer lydhøre for norsk litteratur?