Dette vil de nye Kulturtanken-lederne jobbe for

Forrige uke ble det klart hvem som skal fylle de utlyste direktørstillingene i Kulturtanken. Ståle Stenslie blir direktør for Forskning og utvikling, Mirhiban Rai blir direktør for Organisasjon og forvaltning og June Mariann Breivik blir direktør for Kunst, kultur og skole. Den siste direktørstillingen, leder for Teknologi og digital kunnskap, er ennå ikke besatt.

Søkermassen til stillingene har vært betydelig. Til stillingen som forskningsdirektør var det 27 søkere, til stillingen som organisasjonsdirektør var det 35 søkere, og til stillingen som direktør for kunst, kultur og skole kom det inn 73 søknader.

Blant de tre nyansatte har bare én kunstfaglig bakgrunn, nemlig Stenslie, som er professor i kunst og teknologi ved Ålborg Universitet i Danmark. Rai kommer fra stillingen som sjef for samfunn, service og utvikling i bydel Nordstrand i Oslo, og Breivik har vært leder for e-læring ved Handelshøyskolen BI.

Vi har spurt de tre utvalgte hva som har trukket dem mot Kulturtanken, og hvordan de vil jobbe for å gjøre etaten til en velfungerende forvalter av Den kulturelle skolesekken.

Les også: Tidligere DKS-sjef sendte bekymringsmelding om den nye ledelsen i Kulturtanken

I spagat mellom læreplan og kunstnerisk autonomi

– Ståle Stenslie, du har veldig bred kunstbakgrunn, som kunstner selv og som akademiker, fra visuell kunst, til musikk og lydkunst og de siste årene også arkitektur, teknologi og design. Hva har trukket deg mot Kulturtanken og kunst for barn?

– Det er mitt personlige og faglige ønske å utforme og utvikle det beste kunsttilbudet for barn og unge. Den nye Kulturtanken fremstår som en unik mulighet til å gjøre det. Samtidig står man overfor store utfordringer. I spagaten mellom læreplan og kunstnerisk autonomi gjør min bakgrunn som både vitenskapelig forsker, professor i kunst og kunstner at jeg kan stille de riktige spørsmålene for å få de gode svarene – svar som gir oss den nødvendige kunnskapen for å gi elever og lærere bedre kunsterfaringer. Og gjerne det de ikke visste de ønsket seg.

– Med tanke på kunst er barn og unge en spesielt interessant gruppe å jobbe med. De er spontant kritiske såvel som formbare og sårbare. Det gjør Kulturtankens mandat og visjon spesielt viktig i vårt felleskapsprosjekt om å bygge et bedre samfunn. Det åpner for å ta nye, praktiske og spennende grep innen kunst og samfunnsutvikling.

– I tillegg har jeg også en privat og personlig motivasjon for å søke stillingen: Som far til en håndfull barn i skolealder ønsker jeg å ta aktiv del i Kulturtankens utvikling – og det på nærmeste hold.

– Kulturtanken driver jo nettopp med barn og unge, og mange i miljøet er opptatt av barnefaglig kompetanse – men barn ser ikke ut til å være noe du har jobbet spesielt med hittil. Hvordan tenker du at du kan bruke din erfaring for å komme inn i nettopp det barnefaglige?

– En viktig og stor del av mitt virke har vært med både barn og unge. Jeg har vært formann i min lokale fritidsklubb, støttekontakt i en årrekke, satt i styret til Landsforeningen for fritidsklubber og har vært lærer i barneskolen. Når det kommer til det kunstfaglige kjenner jeg godt til Kulturtankens mandat gjennom mitt tidligere arbeid som programsjef ved Riksutstillinger (RU). Frem til 2005 var RU ansvarlig for landsdekkende programmer innen billedkunst, arkitektur, design og håndverk. Herfra har jeg god erfaring med å produsere og formidle kunst for barn og unge.

• Les også om Kulturtankens nye fagråd: – En utfordring kan være å beholde den kunstneriske kvaliteten, sier rådsleder Rolf Lennart Stensø

– Et eksempel på prosjekt jeg initierte der var Hvem produserer drømmene dine?, som vant Gullsekken-prisen for landets beste kulturproduksjon rettet mot skolebarn i 2007. Juryen trakk frem hvordan prosjektet brukte kunst til å få barn og ungdom til å forholde seg til verden og samfunnet på en aktiv måte, hvordan det mante til stort engasjement og deltakelse fra både elever, lærere og lokalsamfunn, og hvordan de mange diskusjonene og reaksjonene som oppstod inspirerte til refleksjon og kulturell deltagelse.

– Forskning og utvikling har lenge vært et viktig element i utviklingen av DKS, Kulturtanken og kunstpolitikk for barn og unge. Hva synes du er viktig å ta tak i fra et forskningsperspektiv fremover?

– Kulturtanken har fått et nytt og utvidet mandat. Det skal vi utvikle og oppfylle sammen med hele feltet, fra det praksisnære med kunstnere, elever og lærere til akademisk grunnforskning i samarbeid med høyskoler og universitet. Noe av det første vi skal gjøre er å kartlegge feltet og våre utfordringer. Sammen med FoU-avdelingen ser jeg frem til å spisse våre første forskningsspørsmål. De vil være førende for de nye programmene vi skal sette i gang. Her ser jeg for meg at det blir både fagspesifikke såvel som tverrfaglige tiltak. Når det kommer til metode, så er JAM! et interessant eksempel på aksjonsrettet forskning og utvikling. Med tanke på utviklingen av fremtidens Kulturtanker vil lignende metoder prøves ut. Et av hovedmålene er jo å skape engasjerende, motiverende og deltagende prosjekter.

Følg Periskop på Facebook for å få med deg siste nytt innen kunst for barn og unge.

Skal sikre effektiv jobbing og god ressursutnyttelse

– Mihriban Rai, du kommer fra ledelses- og forvaltningssiden, med lang erfaring fra Oslo kommune. Hva trakk deg mot Kulturtanken og kunst for barn og unge?

– Først og fremst vil jeg si at å jobbe med barn og unge ikke er nytt for meg. Jeg har i mange år jobbet som helsemyndighet med blant annet tilsynsansvar for barnehager og skoler. Jeg har også sittet som driftsstyremedlem og – leder på barne- og ungdomsskoler og en videregående skole. Som privatperson har jeg alltid vært engasjert i barn og ungdoms oppvekstsvilkår. Kulturtanken har et verdigrunnlag som jeg er opptatt av. Fokuset ligger på elevene, på likhet, og at barn og unge skal ha samme muligheter. Jeg syns det er veldig spennende å være med på å bygge opp en ny etat, og ser frem til å kombinere min kompetanse med nye erfaringer. Det var avgjørende for at jeg søkte stillingen.

– Når det gjelder Kulturtanken, som i resten av kulturlivet og mange andre steder, er mange skeptiske til at ledere i organisasjoner har sitt spesialfelt innen ledelse, ikke innen fagfeltet til organisasjonen – som her er kunstfag og barnefag. Stillingen din er jo kanskje den av disse tre som er sterkest knyttet til nettopp forvaltning og organisasjonsledelse, og mindre til det kunst- og barnefaglige, men med en nylig master i ledelse er du sikkert oppdatert på diskusjonen. Hva tenker du om den?

– Etatsdirektøren, Lin Marie Holvik, har hatt en gjennomgang av kompetansen i etaten. Jeg hører fra henne at det er mange dyktige medarbeidere innenfor kunst- og barnefag. Samtidig trenger alle organisasjoner en viss grad av struktur for å følge opp lover og regelverk. At jeg har min erfaring og bakgrunn fra ledelse er ikke en motsetning til hva Kulturtanken driver med, men vil være et viktig supplement. Det er et styrkende element som vil skape en felles forståelse for spillerommet i organisasjonen. Min rolle kommer til å bli definert utifra organisasjonens behov. Men vi, som alle andre offentlige organisasjoner som forvalter fellesskapets midler, har et ansvar for å jobbe effektivt og ha god ressursutnyttelse. Det blir et viktig tema både internt og i forbindelse med tildeling av midler.

– Kulturtanken er et spesielt prosjekt som krever nært samarbeid mellom kulturfeltet og skolefeltet. Det gjelder også innen forvaltningen, blant annet i samarbeidet mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og mellom Kulturtanken som nasjonal etat og kommuner og fylkeskommuner. Som Organisasjons- og forvaltningsdirektør, hva tror du blir dine største utfordringer, og hvordan vil du løse dem?

– Jeg ser bare muligheter her. Vi må være opptatt av oppdraget, og det er elevene. For å sikre at de får best mulig tilbud må vi bevege oss i de mulighetsarenaene som finnes, og samtidig jakte på nye samhandlingsarenaer mellom de involverte etatene og aktørene. Med tanke på kommunikasjonen mellom etaten, fylkeskommunene og kommunene blir tildelingsbrevene viktig. I dette arbeidet må vi se på mulighetene for forenkling og digitalisering, og videreutvikling av Kulturtankens arbeid på nasjonalt nivå. Mest mulig av ressursene skal gå til kjerneoppgaven, som er kulturformidling.

Les også intervjuet med toppsjefen i Kulturtanken, Lin Marie Holvik: – Kulturtanken skal ikke overta kunstopplæringen

Vil ikke diktere kunstnerisk innhold

– June Mariann Breivik, du kommer fra skolesiden, sist som utviklingssjef for e-læring ved BI. Hva trakk deg mot Kulturtanken?

– Jeg er opptatt av at i vår digitaliserte verden, der roboter og kunstig intelligens tar stadig større plass, er det nettopp kunst og kultur som gjør oss til mennesker. Det har selvfølgelig alltid vært viktig, men i et slikt perspektiv mener jeg at kunst har en enda viktigere plass i dag. Jeg har også en blogg som tar for seg dette, og har vært opptatt av det lenge. Det er noe av grunnen til at jeg søkte stillingen.

– Tittelen din er direktør for Kunst, kultur og skole. Hva blir din rolle?

– Min rolle blir å jobbe med kjernevirksomheten i Kulturtanken: kunst og kultur opp mot de ulike nivåene og aktørene i utdanningssektoren. Sånn sett vil jeg ha tett kontakt både med kultursektor og utdanningssektor.

– En av utfordringene med DKS er å få skolene til å gå med på at kulturbegivenheter i skoletiden er verdt å bruke tid og ressurser på. Hva er din holdning til det?

– Der er det ekstra viktig at vi er i god dialog med skolene, slik at de ser verdien av aktivitetene. Målet må være et godt samarbeid mellom kultur- og utdanningssiden. Jeg kommer fra skolesektoren selv, som rektor og skoleleder, og kjenner sektoren og de utfordringene skolene står overfor. De er i en tidsklemme og må tilfredsstille krav fra veldig mange hold. Det er avgjørende at vi finner en dialog som gjør at vi kan komme videre i dette.

– Kulturtanken er jo i en omstillingsprosess der det skal bli en etat med langt tettere bånd til utdanningssystemene. Hvilke tanker gjør du deg om hvordan det kan påvirke kunsten som produseres innenfor DKS?

– En viktig del av bestillingen vår er å sikre høy kunstnerisk formidlingskvalitet i tilbudet som gis gjennom DKS. Det er fortsatt målet. Selv om Kulturtanken er en etat blir det blir det ingen endring i den oppgaven. Snarere tvert i mot. Vi må fortsette å være opptatt av å holde høyt kunstnerisk nivå.

– Samtidig inneholder bestillingen fra Kulturdepartementet at vi skal bygge opp effektiv forvaltning og styringsstruktur. Det innebærer at den kunstnerisk kvaliteten opprettholdes, men det skal også bidra til å fremme læringsmål. Det kommer ikke til å bli noe vi sitter og dikterer, men må skje i dialog med alle de involverte. Det er prematurt å svare på nøyaktig hvordan det blir, dette er ting som vil komme i den videre prosessen.

Frykter ikke for den kunstfaglige autoriteten

Etatsdirektør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, er ikke bekymret for at Kulturtanken skal miste sin kunstfaglige autoritet, selv med et flertall ledere som kommer fra andre fagfelt.

– Jeg er på ingen måte redd for at Kulturtanken skal miste sin faglige autoritet i en antatt mangel på kunstfaglig eller barnefaglig bakgrunn, sier hun.

– De tre tilsatte har solid kompetanse og erfaring på det vi har etterspurt og sett etter. Jeg er tvert imot sikker på at de tre vil bidra til å styrke Kulturtankens faglige autoritet og tyngde i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

– Hva har vært ditt overordnede mål for direktøransettelsene?

– Som direktør har mitt overordnete mål med ansettelsene vært å sikre at den nye etaten har den nødvendige kompetansen til å utføre oppdraget vi er satt til å gjøre, både faglig og ledermessig.