Parallellspråklige bøker lar mangfoldet få skinne

Det finnes svært få parallellspråklige bøker i Norge. I slike bøker står samme tekst side ved side på to språk gjennom en hel bok. Det flerspråklige bibliotek har en god del av dem i samlingen sin, Cappelen Damm har gutt ut et mindre opplag av Karius og Baktus på flere parallellspråk (1), og foreningen Leser søker bok, hvor jeg jobber, støttet i 2012 en parallellspråklig utgave med dikt av den kurdiske poeten Sherko Bekas (2). Men det er stort sett alt.

Leser søker bok har som mål at det skal finnes gode bøker for alle lesere, og vi ser at parallellspråklige bøker bærer i seg en unik mulighet til å inkludere enda flere lesere i den norske bokverdenen. Med støtte fra Sparebankstiftelsen startet vi i Leser søker bok i begynnelsen av 2018 en satsning på parallellspråklige bøker. Hva har vi lært så langt i prosjektet?

Viktigheten av dialog

En utfordring meldte seg fort: Hvordan få forlagene til å våge å satse på disse bøkene? Selv for samfunnsengasjerte forlag som ønsker å utvide nedslagsfeltet, er bøker som dette en risikosport. Ikke fordi de ikke trengs, men fordi de ikke nødvendigvis selges og blir kjent via vanlige salgskanaler.

For at bøkene skal nå lesere som virkelig trenger dem, må vi tenke nytt: Nye distribusjonskanaler, direkte formidling og konstant dialog mellom ulike aktører. Bildet rommer lesere, bibliotekarer, lærere og pedagogiske ledere, forskere, Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring og Det flerspråklige bibliotek, forfattere, oversettere og forlag, barnehager, skoler og voksenopplæring.

Majoriteten gir plass til minoriteten

I produksjonen av parallellspråklige bøker for barn, har Leser søker bok samarbeidet med Cappelen Damm. Vi ville bruke bøker som finnes, i stedet for å lage nye fra bunnen. Valget falt på Leseløven Ryddetid av illustratør og forfatter Camilla Kuhn. Ryddetid er enkel å lese, men har samtidig flere lag. Den tar tak i et gjenkjennelig tema – rydding og kjønnsbalanse i hjemmet – med humor og et underliggende alvor: «Ryddetid,» roper mamma. Men hva gjør Jens og pappa? Hvorfor pakker de bagen med svømmetøy i stedet for å rydde?

Det bor i overkant av 40.000 mennesker med bakgrunn fra Somalia i Norge, og enda flere fra ulike arabisktalende land. Både somali og arabisk er grunnleggende forskjellige språk fra norsk, men i disse bøkene kan barna, og de voksne, forholde seg til begge språkene samtidig. Majoriteten gir plass til minoriteten.

Målet har vært at prosjektet skulle gjennomsyres av flerspråklighet. Vi har valgt oversettere som selv har minoritetsspråklig bakgrunn fordi de bringer inn nødvendig kunnskap og gir prosjektet tyngde. Safia Abdi Hase har bakgrunn som flyktning fra Somalia og har i flere år vært en viktig forkjemper for barn og kvinners rettigheter. Sherin A. Wahab er en arabisk/norsk oversetter med lang erfaring i å oversette bildebøker til arabisk.

Lavterskelformidling i barnehager

Det finnes lite forskning på parallellspråklige bøker i Norge. Men i Canada har forskere målt effekten av høytlesning fra slike bøker i førskolegrupper med både engelskspråklige og flerspråklige barn. Resultatene viser at alle barna, også de som ikke kunne parallellspråket, fikk en økt metaspråklig bevissthet, det vil si en førskriftlig forståelse av språk, som gjorde dem mer fleksible når de senere skulle lære seg å lese og skrive.

Og: For å få til tospråklige høytlesninger, ofte på språk som de ansatte på førskolen ikke kunne selv, ble flerspråklige foreldre trukket inn i høytlesningene. Dette viste seg å ha en positiv bieffekt ved å forbedre samarbeidet mellom foreldrene og skolen.

Inspirert av dette prøver vi ut parallellspråklige høytlesninger av Ryddetid i ulike barnehager i Norge. Vi ønsker å finne ut hva som skjer når flerspråklige foreldre og personale involveres i en høytlesning på to språk.

Tilbakemeldingene så langt har vært inspirerende og positive. En barnehage i Troms fortalte om stoltheten til barna da faren deres kom til barnehagen og leste boka høyt på somali. En uke senere leste de den samme boka på arabisk og norsk, denne gangen ved hjelp av arabisktalende personale. Barna gledet seg over å høre samme historie på nytt, denne gangen på enda et språk, og snakket om hvor rart og morsomt det er at det tok lengre eller kortere tid å si det samme på de tre ulike språkene.

Alle erfaringene samler vi underveis,  og deler dem (blant annet på denne nettsiden). Neste skritt blir å prøve ut bøkene på skoleelever i en språklæringsfase via skolebibliotekene.

Barn med flere språk møter gjerne norsk språk og kultur med det samme de beveger seg utenfor hjemmet – i barnehagen, på skolen og på ulike fritidsaktiviteter. I dette prosjektet ser vi hvor mye glede det skaper når mangfoldet får lov til å synes.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Parallellspråklige bøker for ungdom og unge voksne

Ungdom og unge voksne med flere språk er en stor og sammensatt gruppe. Leser søker bok har hatt flere verdifulle møter med ulike flerspråklige ungdommer de siste årene. Et av dem har vært i Groruddalen i Oslo, der vi har samarbeidet med fem ulike ungdomsklubber.

Hit kommer ungdommene for å være sammen, spille i band, snakke med en voksen, og lese. I samarbeid med klubbene har vi lagt ulike bøker rundt på klubbene, og da leser ungdommene. De plukker opp en bok mens de venter på vennene sine, eller setter seg ned med en bok i en pause. Ungdom leser ikke, sies det, men kanskje har dette også å gjøre med distribusjon og formidling?

Med støtte fra Bokåret fikk ungdommene invitere favorittforfattere til klubbene. Veronica Salinas fra Leser søker bok holdt kurs i intervjuteknikk og litterær samtale i forkant av forfatterbesøkene. «Hvor mange språk kan dere?» spurte hun.

Mange satt med hodet bøyd mens de ramset opp det ene språket etter det andre. Da sa Salinas: «Så mange språk! Så utrolig bra!». Det gjør noe med ungdommene når de blir sett for mangfoldet i seg selv – og får hjelp til å se hvor rik bakgrunn de har.

Å møtes i litteraturen 

Som en del av prosjektet jobber vi også med å få laget parallellspråklige bøker for ungdom og voksne. Her samarbeider vi med to ulike minoritetsspråklige forfattere bosatt i Norge: Manal Al-Sheikh og Ali Hayder. Nylig leste Hayder og jeg noen av diktene hans på Oslo voksenopplæring på Helsfyr. Mange av diktene er relativt enkle på norsk, samtidig som de har høy litterær kvalitet og slagkraft.

Selv de som ikke kunne arabisk, og var i ferd med å lære seg norsk, erfarte å bli berørt av litteratur som beskrev felles erfaringer, om krig, om flukt, og om å komme til Norge – på norsk. «Du reiste gjennom ørkenen,» sa en mann fra Eritrea. «Jeg reiste gjennom hav.» Korte setninger, som likevel betyr mye.

Litteraturen kan hjelpe oss å snakke om det som betyr noe uten å bli for private. Den er et eget rom som kan åpne dørene mellom oss. Samtidig kan den være en buffer: Vi snakker sammen om det som står på arket, og kan velge hva vi deler og hva vi lar bli igjen.

Men det var etterpå det skjedde: De unge arabiske mennene på bakerste rad, de som hadde holdt seg i bakgrunnen, flokket seg sammen rundt poeten. Høyt og levende diskuterte de sammen på arabisk. Etterpå gikk flere av dem til røykehjørnet for å fortsette samtalen.

Og da slo det meg: Litteraturen handler også om dette. Om samtalene den setter i gang. Både i det magiske punktet der teksten møter en leser, men også i dialogen vi ikke nødvendigvis ser, men som teksten også skaper: Idet barna blar i boka på egenhånd, uten å kunne lese ennp, og observerer to språk sammen på siden, forskjellige og likestilt. Det skjer i samtalene i skolegården etter en klassetime, eller på røykehjørnet utenfor voksenopplæringen.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene.

Kan vi snakke sammen?

Kan vi snakke sammen? spurte seminaret om flerspråklighet som ble holdt i Nasjonalbiblioteket 26.februar. Ja, selvfølgelig kan vi snakke sammen. Men det finnes et annet spørsmål knyttet til det første, og det er hvordan. Hvordan snakker vi sammen på en slik måte at mangfoldet blir verdifullt?

Hva har barnehagebarna, skolebarna på skolebiblioteket, ungdommene i Groruddalen og de unge flyktningene felles?

De har mer enn ett språk, én kultur, én historie.

Hvordan møter vi disse barna og ungdommene, og deres sammensatte identitet, mangfoldige tankesett og komplekse erfaringer?

I arbeidet med å utvikle og formidle parallellspråklige bøker for barn og unge, har Leser søker bok sett litteraturens evne til å samle oss om felles undring, sorg og glede. At bøker presenterer samme litterære innhold på to språk samtidig, kan bevisstgjøre i seg selv. Ulike språk og uttrykksmåter, stilt side ved side gjennom en hel bok, bærer i seg en mulighet til å oppdage og snakke om språklige og kulturelle likheter og forskjeller. Samtidig er det også litteratur. Og litteraturen har en egen kraft, den er et eget sted hvor vi kan møtes, ganske enkelt ved å sette to ulike språk side ved side, helt likestilt, i en og samme bok.

Parallellspråklige bøker trengs! Da trengs også en dialog mellom ulike aktører, i tillegg til en politisk, kulturell og økonomisk vilje til å satse, slik at vi – i samarbeid med leserne og hverandre – kan fortsette å utvikle kunnskapen om og mengden av parallellspråklige bøker i Norge.

Innlegget er basert på et foredrag fremført under seminaret «Kan vi snakke sammen? Om flerspråklighet hos barn og unge» på Nasjonalbiblioteket 26. februar 2020. Prosjektgruppa for arbeidet med parallellspråklige bøker hos Leser søker bok har bestått av Veronica Salinas og Hanna Bovim Bugge. 

Noter / Kilder

1. Torbjørn Egner /Bashe Musse (oversetter): Karius og Baktus, norsk/somali, Cappelen Damm, 2012; Torbjørn Egner /Faiza Syed (oversetter): Karius og Baktus, norsk/urdu, Cappelen Damm, 2012; Torbjørn Egner /Haile Bizen Abraha (oversetter): Karius og Baktus, norsk/tigrinja, Cappelen Damm, 2015.
2. Sherko Bekas /Essmat Sophie og May Haraldsen (gjendiktere) /Negin Vakily (illustratør): I stormens øye, kurdisk/norsk, Dreyers forlag, 2013.
3. NAFO: Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring, OsloMet: nafo.oslomet.no
4. Store norske leksikon, snl.no /Somalia, Somalia og Norge, lest 13.05.2020.
5. Naqvi, Thorne, Pfitscher, Nordstokke og McKeough: Reading dual language books: Improving early literacy skills in linguistically diverse classrooms, Journal of Early Childhood Research, I 1 (1) 3-15), 2012.