Periskops kulturtips for barn og unge denne våren

– Anders Lysne, du skriver om film og TV for oss i Periskop. I fjor adresserte du blant annet følelsen av skam i norsk ungdomsfilm og -TV. For våren som kommer, hva er det du mener er viktig å få med seg?

– Det blir dessverre laget lite film for norsk ungdom. Så i kvantitet er det ikke så mye å se fram til. Men i vår gleder jeg meg til Los Bando med regi av Christian Lo. Det er en film for litt større barn. Lo har gjort endel filmer for tween-målgruppen og er tilsynelatende opptatt av å fortelle underholdende historier for dem. Han lager feelgood spennings-komedier for større barn som har dramatikk, godt handlingsdriv, og oppbyggelige historier. Det er helt klart på den kommersielle siden, men at han som filmskaper har lyst å jobbe med fortellinger for målgruppen og tar oppgaven på alvor, synes jeg er fint.

– Det jeg er mest glad for i vår er at Tromsø filmfestival viser den danske ungdomsfilmen, Team Hurricane, som er eksepsjonelt god. Det er en sanselig, fargemettet fortelling om en gruppe unge jenter som går på en fritidsklubb som er i fare for å bli nedlagt. Filmen handler ikke om å redde klubben, heller er klubben et rom som fasiliteter jentenes behov for å være seg selv. De bare er på klubben og prater med hverandre og forteller om hvem de er. Filmen har en tumblr-estetikk i en 90-talls-fargepalett og er veldig spraglete. Det virker som Annika Berg, som er regissør, har tatt utgangspunkt i hva jentene i filmen liker, hva de står for og hvordan de presenterer seg for verden. Jentene har hun funnet på sosiale medier og filmen har en fiktiv ramme, men mye fremstår dokumentarisk. Team Hurricane ble vist på Venezia Film Fest i fjor og kan leies på nettet for 20 kroner. Det skjer i en erkjennelse av at for tween-målgruppen er ikke kino lenger primære henvendelsesstedet. På den måten har filmen har slektskap til SKAM. Den er et fenomen i sin sjanger og vil bli en målestokk i skandinavisk sammenheng. 

– Venke Sortland, du skriver om scenekunst og dans for oss her i Periskop. I fjor skrev du blant annet om hvordan formidling må tenkes innenfra kunstprosjektene, og rapporterte fra Showbox-festivalen. Hva tenker du blir viktig å følge med på denne våren?

– Foruten programmet på Dansens Hus er det ikke så mye dans å finne for barn i Oslo i vår. Men jeg gleder meg til både til Svisj! Svosj! av Husby/Kittelsen 3.–6. februar på Dansens Hus, og til Bopera av Skjeldal/Solli/Elle/Iden/Nilsen-Love/Belgau/Bjørnseth/Kvam Olsen, 3.–6. mai samme sted. Begge forestillingene er for barn fra tre til seks år, og jeg planlegger å ta med sønnen min som er tre og et halvt år på disse. Ellers er Firkantskogen, av Ompaniet, som spilles igjen på Dansens Hus nå 13.–21. januar en fin forestilling for de minste barna. Det blir også interessant å se den siste av de tre nye produksjonene for målgruppen null til tre år, We are Symphony av Oslo Koreografiske 11.–18. april. 

– Det er også verdt å følge med på Sentralen Teaterlørdag UNG sitt program, der dukker det nok opp flere interessante forestillinger i løpet av våren. Jeg skal prøve å få settRULLE av Yvonne Wiche Levinsen, lørdag 20. januar, den har også tre til seks år som målgruppe. Black Box Teater har uttalt at de ønsker å satse mer enn tidligere på forestillinger voksne og barn kan se sammen, men foreløpig er det ikke noen slike tilbud på vårens program.

– Ellers er det jo interessant å følge med på programmet for Markedet for scenekunst i Sandefjord etter påske. Jeg er også nysgjerrig på Det Andre Teaterets forestillinger. Programmet de har for barn på sin egen scene i Oslo, Det Andre Teateret på Torshov i Oslo, er også verdt å følge med på, for eksempel konseptet Drømmelørdag – Forestilling for barn fra seks år og oppover. 

– Kjetil Røed, du skrev i fjor blant annet om den nye kunsten ved barneavdelingen på Haukeland sykehus og kommet med et opprop for mer billedkunst i barnelitteraturen. Hva i kunstvåren ser du mest frem til med tanke på barn og unge som målgruppe?

– Utstillinger som er særlig relevante for barn og unge kan jo i utgangspunktet være hvilke som helst – siden vi aldri på vet forhånd hva som rører ved den enkelte – men det er særlig to jeg fester meg ved de kommende månedene:

Andrea Bakketun og Christian Tony Norum på Oslo Kunstforening (18.1-25.2) – denne duoen har et særs lekent perspektiv på kunst, hvor ingenting tas altfor høytidelig og aom regel med et skjevt smil. Samtidig går de heller ikke av veien for å finne opp merkelige mekanismer, små maskiner som produserer alt fra simulerte naturfenomener til små modifiseringer av hverdagsfenomener.

Troløse bilder på Nasjonamuseet (10.2-13.5). Dette handler om det som kanskje er den aller største utfordringen for den oppvoksende generasjonen, nemlig forholdet med sannhet og simulasjon, fleip eller fakta. Å kunne opparbeide seg en kritisk holdning til informasjon og bilder er ikke bare viktig, men helt avgjørende for å kunne være et selvstendig tenkende menneske i årene som kommer – og kunst er særlig godt egnet som inngang til å tenke over disse problemstillingene.

– Maren Ørstavik, redaktør i Periskop, i fjor skrev du blant annet om visuelle virkemidlers innvirkning på klassisk musikk og hvordan Markedet for musikk har blitt viktigere enn noensinne. Hva mener du vi bør følge ekstra godt med på denne våren?

– Oslo Kirkemusikkfestival har blåst liv i den gamle serien «Eventyret om …» med Minken Fossheim, og turen er kommet til den tyske barokkomponisten Georg Philipp Telemann. Telemanns historie er dramatisk – han var helt selvlært og trosset hele familien for å bli komponist. Produksjonen hans er diger, fra opera til kammermusikk, solokonserter og kirkemusikk. Materialet er søkkrikt, og Fossheim har slått seg sammen med Bragernes Barokk – dette kan bli veldig bra. Forestillingen er for barn fra tre år og spilles 3. mars i svenske Margaretakyrkan.

– På Oslo Nye Trikkestallen driver De tre små griser og rigger seg til. Musikalmakerne Stiles & Drewe står bak nyoppsetninger av klassiske show som Mary Poppins og nye musikaler som HONK (2000). De tre små griser er en kort familieforestilling som har fått gode internasjonale omtaler – det blir interessant å se hvordan den fungerer i norsk drakt. Anbefales for barn fra tre år og spilles på Trikkestallen 27. januar–3. mars.

Oppdatering 2. februar kl. 14.32: Omtalen av Markedet for scenekunsts program var basert på 2017-programmet. Omtalene av disse forestillingene er fjernet.