Periskops supertips for sommerlesing
Her er årets sommer-leseliste fra Periskop.
↑ Illustrasjon fra «Bestefar og Miri» av Mariell Øyre og Borghild Fallberg. Foto: Cappelen Damm
Strandliv, flyplass-kø eller regn som trommer på hyttetaket? Hengekøye eller oppdagelsesferd? Uansett er det alltid godt å ha ei bok i bakhånd. Her får du, tradisjonen tro, Periskops supertips for sommerlesing – litt for enhver smak.
Trenger du flere tips? Sjekk ut anbefalingene fra tidligere år her eller her. Periskop ønsker våre kjære lesere og alle barn dere har rundt dere en spennende og eventyrlig sommer!
Bildebøker for de yngste
«Anna og fugleproblemet» av Kristin Lian Berg og Oda Valle. Gyldendal (2022). Hva skal du gjøre når den fine, snille katten du eier viser seg å være en slem fuglemorder? Anna går resolutt til verks for å redde fuglene i hagen. Men kan hun forhindre naturens gang? En ting er sikkert: Albert Åbergs pappa kan bare gå og legge seg. For her er det ikke snakk om å ikke røre sagen.
«Bestefar og Miri» av Mariell Øyre og Borghild Fallberg. Cappelen Damm (2022). Miris bestefar blir trekkfugl og drar til varmere strøk om vinteren. Det liker ikke Miri, og hun bestemmer seg for å hente ham hjem. Helt fra Spania. Hun må bare bygge en båt først.
«Nattsvermerne» av Sunniva Sunde Krogseth. Gyldendal (2021). Etter to koronasomre har mange barn vært på turer i skog og mark med telt og hengekøye. Følelsen av å overnatte ute alene for aller første gang er spennende – og kanskje litt skremmende. Når Noor overnatter i sovepose i hagen, byr det på flere eventyr enn hun kunne ane.
«Jakob og Neikob og tidsmaskinen» av Kari Stai. Samlaget (2022). Siste bok om Jakob og Neikob er en underfundig og verdig avslutning på eventyret om de to. Når Stai tematiserer tiden, lar hun Jakob og Neikob lande i lykken i nuet. Skal en først lese om Jakob og Neikob, bør en sluke hele serien. Det rekker en fint på en sommer.
«Slem» av Veronica Salinas og Camilla Engman. Magikon (2021). Det er ikke alltid lett å være grei mot andre når ingen er greie mot deg. I Slem settes ulike karakterer på prøve, og hevn, mobbing, ensomhet og vennskap er sentral tematikk i et gjenkjennelig univers.
«Flukten» av Francesca Sanna. Fortellerforlaget (2017). Sannas bok er stadig aktuell. For krig fører til flukt – og denne boken forteller enkelt hva det vil si å flykte. Ikke minst gjennom illustrasjonene, som fint viser hvordan det er å forlate noe, å skjule seg, og håpet i å nå frem. Boken er basert på Sannas møter med migranter i Italia.
Sakprosa for barn
«Ekte dyrehelter» av Camilla Otterlei og Lars Rudebjer. Ena (2021). Noen dyr er trofaste, nesten inntil døden. Denne boken presenterer 15 dyrehelter som har begått utrolige handlinger. I en blanding av illustrert prosa og tegneserie får leseren historier ikke bare om hunder, men også delfiner, bjørner og smågriser som noen ganger også kan være menneskets beste venn.
«Asteroider» av Victoria Sjøholt Engelschiøn og Jakob Fløtre Eiring. Vigmostad & Bjørke (2022). Denne boka har en smart kombinasjon av korte, innholdsrike tekstbolker og spennende og interessevekkende illustrasjoner. Det er en bok som en fort vil hente frem igjen. Perfekt å undre seg over en sommernatt.
«Eventyrlige dyr» av Hanna Nyborg Støstad og Simon Nyhus. Cappelen Damm (2022). Denne boken presenterer gjennom tekst og rike illustrasjoner et utvalg dyr – og hvorfor de har blitt som de har blitt. I passe lange tekstbolker forteller biolog Støstad om hvorfor fasanen spiser stein, hvorfor honningbien danser og hvorfor noen skilpadder puster gjennom rumpa.
«Superpoteten» av Lise Osvoll. Cappelen Damm (2020). Mange faktabøker for barn handler om dyr, dinosaurer eller store maskiner. Denne sommeren slår vi et slag for matauk og den lille potetknollen nordmenn spiser stadig mindre av. Her er potetens historie fra Andesfjellene til det kalde Norden effektivt fortalt gjennom humoristiske illustrasjoner og artige situasjoner.
Høytlesing i ferien
«Kråka og den utrolige haiketuren» av Frida Nilsson og Alexander Jansson. Aschehoug (2022). Frida Nilsson har gledet mange med juniorromaner som Det tynne sverdet og Ishavspirater. Med Kråka og den utrolige haiketuren og oppfølgeren Kråka og den elleville piratsommeren (2022) har hun skapt en må-lese-serie for barn mellom seks og ni år. For det som skulle være en fredelig haiketur fra Sverige til Norge blir en hurlumhei-eventyrferd av de sjeldne. Og når Kråka så vil på sykkelferie til Åland for å finne pirater, er det ingen tvil: Vi blir med.
«Grisaldo» av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig. Cappelen Damm (2022). I den fjortende boka om radarparet Reven og Grisungen lar Rørvik de to typene boltre seg vilt og fritt innenfor romanens rammer. Og der trives de to godt. Dessuten er Grisaldo en etterlengtet bok: Høytlesingsbøker for barn fra seks år og oppover skrives det for få av. Denne gangen har Rørvik begått en sjeldent vellykket fortelling om vennskap og det å skvære opp. Form og handling er ikke overraskende, men karakterbygging og konflikthåndtering – og ikke minst den elleville problemløsingen – gjør dette til stor litteratur for de minste.
«På fire bein» av Berenika. Andersens forlag (2022). Denne boka kan den lesekyndige fint klare å lese selv, men det er noe med stemningen og handlingsforløpet som likevel gjør dette til en fin bok å lese sammen med barna. Boka, som er i tegneserieformat, har store rom for samtaler underveis og viser hvordan uventede vennskap kan vikle seg ut.
Å være skeiv er helt normalt
Etter sommerens terror-start løfter vi frem norske bøker som på ulike vis har skeiv tematikk.
«Benny går amok» av Tom Erik Fure og Ingvild Th. Kristiansen. Cappelen Damm (2021). Serien om Benny er den første norske barnebokserien med en homofil gutt som hovedkarakter. Den inneholder mye humor, galskap, fart og usikkerhet – og mye kjærlighet.
«Ti kniver i hjertet» av Nora Dåsnes. Aschehoug (2020). Dette er en grafisk roman om å gå fra barn til tenåring – og om alle følelsene det medfører. Ikke minst handler det om vennskapet og den gryende kjærligheten mellom mellom Tuva og Mariam.
«Regnbuesommer» av Camilla Otterlei og Tiril Valeur. Vigmostad & Bjørke (2021). Dette er tredje bok i serien om Simone, og her møter hun Aaron, som er så kul. Simone blir forelska. Det viser seg at Aaron het noe annet der han bodde før. Men har det egentlig noe å si?
«Alt som rimer på Gro» av Elin Hansson. Aschehoug (2020). Først og fremst er dette en roman om forelskelse, teater, sceneskrekk og bestemødre. Men også en roman om at kjærligheten finner nå engang sine egne veier – og en bok om å være tro mot seg selv. Gro liker å dikte og er sjukt god på rim, noe venninnene utnytter. Men veien til kjærligheten må man faktisk finne selv.
«Svarttrasta syng om natta» av Tone E. Solheim. Samlaget (2021). Edith og Martha er ulike som natt og dag. Likevel finner de hverandre. Tone E. Solheim har skrevet en drivende og intens ungdomsroman om hvordan kjærligheten rammer når man minst venter det.
Sluk i sommer
«Familien Brattbakk» av Julia Kahrs. Gyldendal (2020). Julia Kahrs har skrevet mange gode bøker før, men dette er kanskje hennes beste. Historien om Sam og brødrene er like eventyrlig, overraskende, utrolig, småekkel og spennende som hennes forrige roman Gresshoppens sang – og best av alt: Kahrs lar leseren få store rom til å finne sammenhenger lenge før Sam Brattbakk gjør det. Vilt og mystisk fra en av våre mest originale barneromanforfattere.
«Endelig sommer, Rikka» av Maiken Nylund og Cathrine Sandmæl. Cappelen Damm (2022). Det er sommer hos Rikka, men den blir ikke helt som planlagt. Alt Rikka hadde gledet seg til ved å ha ferie, ser ut til å gå i vasken. Denne fjerde boken om Rikka handler i likhet med de andre om å ha to hjem, men like mye om kattunger, kjærlighetssorg – og om å gjøre noe man kanskje egentlig ikke tør.
«Sommeren alt skjedde» av Iben Akerlie. Aschehoug (2022). Også hos Iben Akerlie må hovedpersonen dra på ferie til en besteforelder på landet. Og også her blir ferien litt annerledes enn hun hadde tenkt. Nora møter Abbas, og alt forandrer seg. Men møtet med Abbas er også et møte med norsk rasisme. Det krever noe av Nora.
«Verdens verste biltur» av Marius Horn Molaug og Kristoffer Kjølberg. Gyldendal (2021). Dette er boka for den som spyr bare hen kjenner lukta av bil. For det finnes alltid en verre biltur enn den du selv skal ut på. Nemlig familien til Kents. Langt skal de også: Det ryktes nemlig om at en søkkrik onkel i Hammerfest planlegger å dele ut arven til et tilfeldig slektsmedlem denne sommeren. Det er duket for humor og galskap på norske snirkleveier.
«Alice og det du ikke vet og godt er det» av Torun Lian og Øyvind Torseter. Aschehoug (2017). Å bli forelsket er en katastrofe. Og Alice Andersen er, som alltid i bøkene om henne, omringet av katastrofer. Nå står hun i fare for å bli rammet av den største av dem alle: kjærligheten. For den som vil lese mer om innadvendte Alice, er også Alice svømmer ikke en ganske så sommerlig bok.
Bøker du kan binge i bokform og på skjerm
«Ms. Marvel» av Adrian Alphona, G. Willow Wilson, Jacob Wyatt. Outland (2022). Kamala Khan er en i utgangspunktet helt vanlig 16-åring fra New Jersey. Helt til hun ender opp med superkrefter etter å ha vandret inn i en mystisk tåke i byen. Derfra og ut er hun en superhelt som samtidig forsøker å leve et vanlig ungdomsliv. Forfriskende som tegneserie, og serien om Ms. Marvel kan ses på Disney+.
«Hjertestopper» av Alice Oseman. Gyldendal (2022). På kort tid er denne serien blitt et fenomen blant tweens og ungdom. Gyldendal har til nå gitt ut to bind av tegneserien, og Netflix-serien (som går over fire sesonger) har svært høye seertall. Oseman tar opp kjærlighet mellom gutter, samt tema knyttet til spiseforstyrrelser, angst og kjønnsidentitet på en måte som engasjerer unge lesere og seere over hele verden.
«Lik meg – første gang» av Anne Wisløff. Cappelen Damm (2022). Dette er boka bak sjette sesong av NRK-serien Lik meg. Hovedkarakterene er blitt 16 år, og mye handler om seksualitet. Som serien handler boken også om å være sårbar og famlende i møte med noe man tror man har kontroll over, men som viser seg å være fremmed likevel. For den som vil lese og binge i sommer, har Wisløff også skrevet Lik meg – Oda og Arins dagbok, denne er fra et tidligere stadium av serien.
Ungdomsromaner
«Terra Victoris» av Asbjørn Rydland. Samlaget (2022). I denne dystopien har verden slik vi kjenner den, på mange måter gått til grunne etter at kunstig intelligens fikk verdenssamfunnet til å knele. I Terra Victoris er våre dager fjern fortid, og den kunstige intelligensen under kontroll. Tror de. Norske Ingrid og tyrkiske Zeki havner midt i et kappløp der verden brått står på spill. Intens og spennende dystopi fra forfatteren av upris-vinneren Galderstjerna.
«Hvis dette var en film» av Teuta Dibrani. Gyldendal (2022). Når livet er fint, er det alltid noe som kommer og ødelegger. Arta og Elise driver en filmklubb på Instagram, og de har det gøy, det går bra. Men så inntreffer den ene utfordringen etter den andre. En kort, intens roman om å forsøke å gjøre det riktige.
«Sting» av Therese Garshol Syversen. Samlaget (2022). Emma våkner opp på sykehus med skuddsår i magen. Hun er traumatisert og husker ikke hva som har skjedd, men får vite at hun er eneste overlevende etter en familietragedie. Hun må huske, men hun vil ikke. En virkningsfull ungdomsroman.
«Hva jeg gjorde med pengene» av Maren Skolem. Aschehoug (2022). En lettlest og medrivende roman der offeret tar kontroll over narrativet i en overgrepssak. Boken er formet som et brev eller en dagboksaktig rapport til Medietilsynet. For hovedkarakteren Johanne har ikke brukt pengestøtten hun fikk til å lage journalistiske saker om bandet hun følger på turné. Hun har reist for å beskytte søsteren mot ett av bandmedlemmene.
«Fantomrakettene» av Tore Aurstad og Andreas Iversen. Gyldendal (2022). Kort etter krigen ble mystiske lys sett på himmelen i skogsområder utenfor Oslo. Anne drar for å besøke onkelen sin, som har som jobb å undersøke hva disse lysene er. De kommer på sporet av utenomjordiske saker som de nok burde holdt seg unna. Dette er tegneseriegrøss fylt av slimsnegler og zombielignende tilstander.
Bøker til hengekøya
«Audiens» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. Aschehoug (2022). Arvingen-serien til Halvorsen og Fuglehaug blir snart å se på Netflix. Denne ungdomssuksessen er lett å ta med seg i hengekøya og drømme seg bort i for den som en gang har hatt en drøm om å være prins eller prinsesse – eller begge deler. Bind 4 handler om at også kongelige hjerter kan knuse. Femte bind kommer i november.
«Kjendiskjæreste» av Kirsti Kristoffersen. Cappelen Damm (2022). Også her kommer en kjærlighetshistorie i flere bind på løpende bånd fra ett av de største forlagene. Kjendiskjæreste er bok nummer to i denne serien på tre planlagte bøker (neste kommer kort tid over sommeren). Denne gangen handler det, som i Arvingen-serien, om kjendiser. Ikke med blått blod, men med scenetekke. Hva gjør du når sommerflørten din blir superkjendis nærmest over natta? Hva skjer med privatlivet ditt da?
«Jernulven» av Siri Pettersen. Gyldendal (2020). Siri Pettersens nyeste roman er litt av en murstein man gjerne kan tilbringe flere timer i hengekøya med. For den som liker fantasy med norrøne elementer, mørke hemmeligheter og ikke går av veien for blodlesing, er dette en svært godt sammenskrudd og fengslende roman for de eldste ungdomsleserne.
Annonser
