Små forlag avvises oftere til innkjøpsordningen

De fleste barne- og ungdomsbøkene som meldes til Kulturrådets innkjøpsordning kommer fra store forlag. I løpet av 2016 var det også 21 små forlag som kun meldte inn én tittel hver, og av disse fikk ni avslag.

Det kom frem da Kulturrådet onsdag denne uken holdt dialogmøte om innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Ifølge Torill Hofmo, som leder vurderingsutvalget for barne- og ungdomslitteratur, ble det i løpet av fjoråret vurdert 155 barne- og ungdomstitler totalt. Av disse ble 79 prosent vurdert som gode nok for barn og unge ved landets biblioteker, mot 76 prosent året før.

– Når 43 prosent av de små forlagenes titler ikke blir kjøpt inn, sammenlignet med 21 prosent av det totale påmeldte antallet, er det en større kvalitetssvikt hos de små forlagene, sier Hofmo.

Under onsdagens dialogmøte fortalte uvalgslederen at hun er overrasket over hvor mange små forlag det er, og at den høye avslagsprosenten kan tyde på at de små forlagene ikke har kapasitet eller redaksjonelt apparat til å kvalitetssikre titlene de melder inn til innkjøpsordningen.

Blant de oppmøtte på dialogmøtet var flere fra små forlag, som Anitra Figenschou fra Figenschou Forlag og Svein Sandnes fra Sandnes Forlag, i tillegg til representanter fra store forlag, som Pia Larsen fra Cappelen Damm.

Les også intervju med Torun Lian: – Hvis vi vil ha virkelig god barnelitteratur, bør forfatterne kunne leve av å skrive.

Flere bildebøker

Én av de tydelige trendene blant bøkene som ble meldt inn til innkjøpsordningen i fjor, er at mange av dem er helt eller delvis ordløse bøker.

– Ord viker plassen for illustrasjoner, sa Hofmo under dialogmøtet, og understreket at slike bøker fortsatt er å regne som skjønnlitteratur.

15 av de 60 bildebøkene som ble meldt inn til ordningen i løpet av 2016 ble ikke innkjøpt. Flere i forlagsbransjen setter spørsmålstegn ved kriteriene for innkjøp som gjelder «litterær kvalitet», og utvalgets faglige kompetanse på illustrasjonsfeltet.

– Mens det sitter illustratører i Kulturrådets komité for produksjonsstøtte til bildebøker, ser det ikke ut som om noen i innkjøpskomiteen har formell visuell kompetanse, uttalte forlegger Stein Størksen i Magikon Forlag til Periskop i mars.

– Når minst halvparten av en bildebok består av illustrasjon, er det underlig at man ikke har fagfolk med i begge fagutvalgene. Man kan jo forestille seg hvor absurd det ville være om et faglig utvalg for prosa skulle bestått av kun illustratører, fortsatte Størksen.

Ifølge Hofmo er det ikke problematisk for utvalget å vurdere bildebøker med utgangspunkt i litterære kvaliteter.

– Handlingen skal leses i bildene, sier hun.

– Det narrative og persontegningen må kunne oppleves og følges av målgruppen boken er ment for, og utvalget er godt kjent med at et publikum bestående av barn og unge er en like sammensatt gruppe som voksne lesere.

Da Hofmo presenterte utvalgsmedlemmene under onsdagens møte, påpekte hun at flere av dem har erfaring med og kompetanse til å vurdere bildebøker. Utvalget består av, i tillegg til Hofmo, av Arnfinn Kolerud Ødegard, Stig Elvis Furset, Elise Seip Tønnessen, med Kari Woxholt Sverdrup som suppleant og Atle Hansen som varamedlem.

– Effektiv ordning

Tidligere kunne et avslag ankes, men denne ordningen ble avskaffet i 2015. Nå består utvalget av fire medlemmer og en suppleant, og Hofmo mener dagens ordning har ført til at vurderingsprosessen er mer effektiv. Ifølge henne er omleggingen en positiv forandring, også for forlagene som venter på svar på om deres titler kjøpes inn til bibliotekene.

Bøkene som vurderes av utvalget leses ikke av alle medlemmene. Som regel vurderes de i utgangspunktet av to medlemmer, mens en tredje legges til dersom det er uenighet om en tittel. Ifølge Hofmo kommer tvil alltid tittelen til gode.

I tillegg til tendensen til å melde inn flere bildebøker, mener utvalgslederen fjorårets påmeldte bøker vitner om en økning av nye stemmer i barne- og ungdomslitteraturen.

– Det er en god tilvekst av nye forfatternavn, også på de store forlagene, med jevn fordeling på de ulike sjangrene, sier hun.