– Små forlag kan ikke konkurrere mot de større

Ifølge Torill Hofmo, som leder Kulturrådets vurderingsutvalg for barne- og ungdomslitteratur, er det større kvalitetssvikt hos små forlag enn store. Når langt flere barnebøker utgitt på små forlag avvises til innkjøpsordningen, tyder det ifølge henne på at de små forlagene «ikke har kapasitet eller redaksjonelt apparat til å kvalitetssikre titlene de melder inn til innkjøpsordningen».

– Det kan godt hende det er korrekt at små forlag har en mer lemfeldig behandling når det gjelder kvaliteten på de bøkene de lager, men jeg tror også det ligger litt i hodene på utvalgsmedlemmene, sier Svein Sandnes, som driver Svein Sandnes forlag.

– De er jo tross alt bare mennesker, de også. Når de ser Gyldendal, Aschehoug eller Cappelen Damm på omslaget, vet de at de har erfarne redaktører og konsulenter. Når de ser et forlag de ikke har hørt om før, tenker de kanskje at de er mer lemfeldige med hva de slipper gjennom. Små forlag har ikke så lang erfaring, og de har ikke refusert like mange mulige bøker som de store. Hvis man først tenker sånn, kan det ha en selvforsterkende effekt.

Les også: Bildebøkene som skvises ut av innkjøpsordningen

– Ingen kan være nøytrale

Sandnes tror ikke det er praktisk mulig å anonymisere bøkene som meldes inn til forlagene, for eksempel ved å skjule hvilket forlag tittelen gis ut på.

– Vi er skrudd sammen på litt forskjellige måter, og det tror jeg ikke noen som sitter i en sånn komité heller kan løpe fra, sier han.

– Ingen av oss kan være nøytrale når det gjelder smaksdømming, uansett hvor mange år vi har fra universitetet og hvor mange bøker vi har lest som konsulent.

Mener enkelte er forutinntatte

Også barnelitteraturforsker og professor i nordisk litteratur ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Åse Marie Ommundsen, tror enkelte er forutintatte i sin vurdering av titler fra de ulike forlagene.

– Det kan hende noen tror de store forlagene borger for kvalitet, mens man i større grad har fordommer mot bøker på små forlag, sier Ommundsen, som blant annet har sittet i Bragepris-juryen i flere år. Også der var det ofte bøker utgitt på de store forlagene som ble nominert og vant.

– Én grunn til at det er slik, er kanskje at det generelt er høyere kvalitet på de store forlagene, og de små klarer ikke nødvendigvis å konkurrere med dem. Samtidig kommer det jo noen veldig gode bøker ut på små forlag.

– Ikke noe mål at alle skal bli innkjøpt

Ommundsen mener det er vanskelig å spekulere i årsaken til at så mange bøker fra små forlag ikke blir innkjøpt, og legger til at det å forbedre statistikken ikke er noe poeng i seg selv.

– Det må i så fall være dersom man mener at bøker som helt klart burde vært kjøpt inn blir forbigått, men jeg er ikke sikker på at det er slik, sier hun.

– Jeg synes ikke det er noe mål i seg selv at alle bøker skal bli innkjøpt. Selv har jeg lest veldig mye barne- og ungdomslitteratur gjennom mange år, og det er mye som rett og slett ikke er så bra. Det er helt rimelig at slike bøker ikke blir kjøpt inn. De faller jo tydeligvis igjennom på noen kriterier, og noen ganger skjer det sikkert feil, andre ganger er det sikkert helt riktig beslutning. Kanskje de ikke holder den kvaliteten eller har den bearbeidingen de trenger for å fortjene innkjøp.

– Utfordrende for små forlag

– Det er helt naturlig at avslagsprosenten til innkjøpsordningen er mye høyere for de små forlagene enn de store, sier Anitra Figenschou. Hun underviser om bokbransjen ved kultur og ledelse-studiet på Handelshøyskolen BI, og driver selv Figenschou forlag. Boken hun meldte inn til ordningen i 2016, «Inni mamma» av Daniele Evelin Alves, ble kjøpt inn.

– Jeg er ikke misfornøyd på egne vegne, sier Figenschou, som likevel mener det er elementer ved ordningen som gjør det utfordrende for små forlag å få innkjøpt deres titler.

– Det er greit at det koster penger å få bøkene vurdert for innkjøp, slik at man ikke melder inn alle bøker fordi man ikke har noe å tape. Man må tenke seg om og ha tro på teksten for å melde dem på. Men selv om det er fine retningslinjer forlagene har å forholde seg til, får man ingen begrunnelse for eventuelle avslag, og dermed ingen pekepinn på hva som var feil ved boken.

Før hadde forlagene mulighet til å anke avgjørelsene om avviste bøker og få en ny vurdering. Denne ordningen ble avskaffet i 2015. I saken Bildebøkene som skvises ut av innkjøpsordningen, publisert på Periskop i mars, fortalte redaktør Nina Méd i Gyldendal Forlag at de økonomiske følgene av nulling er store, og at de kan være dramatiske, særlig for de mindre forlagene. Videre var både hun og forlegger Svein Størken av Magikon forlag enige om at det er de nyskapende bøkene som er mest skadelidende nå som ankemuligheten er borte.

Les også intervjuet med forfatter Torun Lian: – Hvis vi vil ha virkelig god barnelitteratur, bør forfatterne kunne leve av å skrive

Høy mur for nykommere

Ifølge Kulturrådets nettsider må forlagene velge mellom to fremgangsmåter når de melder sine titler inn til innkjøpsordningen. Det såkalte «automatiske prinsippet» innebærer å sende eksemplarer til folkebibliotekene før Kulturrådets utvalg har vurdert om tittelen kvalifiserer til innkjøp. Dersom de velger ikke å sende bøkene ut på forhånd, må de betale et gebyr på 10.000 kroner.

– Dette fungerer litt preserverende, sier Figenschou, som tror mange av de små forlagene er nye aktører i bransjen som ikke har erfaring til å velge å trykke opp og sende eksemplarer til bibliotekene før de får vedtak om innkjøp.

– De store forlagene, som allerede er «innafor», velger den automatiske fremgangsmåten. De kan sine ting og vet hva som skal til. Dermed slipper de å betale gebyret, mens det for nykommere er en litt for høy mur å komme over for å få sine titler innkjøpt.

Uenig i vurderingen

Svein Sandnes forlag fikk ikke innkjøpt bildeboken «Polkar Pinkel og vennene hans», skrevet av Gunnar Lilleng og Erik Ødegaard, da de meldte den til innkjøpsordningen i fjor.

– Jeg er selvfølgelig uenig i at det er noen kvalitetsfeil ved den, sier Sandnes.

– Det har vært en grundig konsulentbehandling av prosjektet, også av en ekstern konsulent, så jeg tror ikke et større forlag ville gjort en mer kvalifisert vurdering av prosjektet enn vi gjorde.

Ifølge Sandnes har «Polkar Pinkel», i likhet med andre bøker han tidligere har fått avslag for, det han omtaler som «lokalt tilsnitt».

– Det er noe jeg ikke tror komiteen setter spesielt stor pris på. Jeg skjønner hvorfor slike bøker blir refusert, men er uenig i kvalitetsvurderingen man har lagt til grunn.

Kunstnerisk kvalitet over salgstall

Selv om Åse Marie Ommundsen tror det kan forekomme feilvurderinger, understreker hun at innkjøpsordningen har ført til god utvikling i den norske barnelitteraturen.

– Norge er jo i en helt unik situasjon i verden, med innkjøpsordningen som sikrer forfattere og illustratører en inntekt uavhengig av hvor mye en bok selger. Det gjør det mulig å opprettholde en original, norsk barnelitteratur, og gir kunstnere en helt spesiell frihet, sier hun.

Som forlegger er også Anitra Figenschou fornøyd med innkjøpsordningen, selv om hun synes det bør bli enklere for små forlag å forholde seg til påmeldingsprosessen og kvalitetskriteriene.

– Jeg vil ikke krangle og påstå at det er like god kvalitet på det som utgis på små forlag som på store, men vi bør prøve å se på de små mer som en mulighet enn en byrde. Den ene måten å se det på er at de ikke er flinke nok og at det er for lav kvalitet, den andre er at de er initiativrike nykommere, forfattere, forleggere, illustratører og fotografer som skal fargelegge verden med nye historier fremover.