Barnekunstkritikk

Hvorfor skal barna lage en pappfugl med paljetter og fjær i et nitrist lokale etter møte med Leonard Rickhards rikholdige kunst? var det første som slo meg etter å ha sett kunstnerens kritikerroste utstilling på Astrup Fearnley Museet i Oslo. Og igjen blir jeg faktisk oppriktig irritert: Hvorfor kan ikke norske museer og institusjoner steppe opp og virkelig ta barna på alvor, som de så ofte hevder i sin kommunikasjon og søknader om støtte, når det kommer til verkstedsfasiliteter, estetikk, kreativt space og oppgaven? Når ble hvite vegger, voksduk og plaststoler inspirerende?