Ti år med kvalitetskritikk

I 2003 så nettstedet barnebokkritikk.no dagens lys, etter Inger Østenstads dedikerte pionervirksomhet. Flere redaktører senere er det Nina Aalstad som er øverste ansvarlige i festkomiteen når barnebokkritikk nå feirer 10-årsjubileum. Hun har vært ansatt som redaktør siden mai i år, og har overtatt et nettsted som skyter stadig større fart.

– Gratulerer med tiårsdagen!

– Takk, er det ikke godt gjort? sier Aalstad.

Hun er utdannet lektor, har master i nordisk litteratur med masteroppgave innen barne- og ungdomslitteratur. Hun har vært barnebokansvarlig i Norli, markedskonsulent i Cappelen Damm, og hun har startet og driver nettplattformen Ubok, der ungdom selv anmelder bøker.

– Hva vektlegger du som redaktør av Barnebokkritikk?

– Først og fremst er jeg opptatt av å opprettholde kvaliteten. Barnebokkritikk har vært, og skal være, et sted man kan stole på alltid vil levere profesjonell kritikk av barne- og ungdomslitteratur. Spesielt ønsker jeg å skape et rom for debatt, å sørge for at vi er åpne og inkluderende nok til at folk tør å uttale seg.

– Er det nok å være åpen og inkluderende for å oppnå det?

– Jeg har tenkt mye på hvordan få folk til å snakke. Det er mye som blir sagt på sene kvelder og bak lukkede dører som aldri ser dagens lys, noe som er uheldig. Men miljøet er lite, og det hender mange uttaler seg vagt for ikke å tråkke noen på tærne. Men på den måten ender man gjerne med å tråkke alle på tærne, fordi alle tror de snakker om dem. Jeg vil helst få folk til å si noe om betente saker fremfor å brenne inne med det. Og minne om at selv om man har flere hatter på, går det an å ha en redelig debatt.

– Du foretrekker å kalle en spade for en spade?

– Ja. Jeg tror folk tåler det bedre enn man kanskje venter også.

– Hvordan velger man ut hvilke bøker som er viktigst å anmelde?

– Det er vanskelig, det er ikke til å legge skjul på. Ikke minst fordi det kommer ut så mye, og vi har begrensede ressurser og kan melde ganske lite av bokflommen. Men for eksempel forsøker vi å dekke flest mulig debutanter, gjøre nye stemmer synlige. Så har vi en viss demokratisk fordeling på billedbøker, prosabøker, fakta og oversatt litteratur.

– Men hvis det var ubegrenset med plass, ville dere kanskje ikke anmeldt alt likevel?

– Det er utopisk å anmelde absolutt alt. Blir det for mange anmeldelser, har ingen kapasitet til å lese det heller. Og det er nok ikke alt som skal anmeldes.

– Hvorfor ikke, snakker du om kvalitet da?

– Ikke nødvendigvis kvalitet, men det må være interesse for de bøkene vi anmelder, på et vis. Lettlestbøker anmelder vi noe av, men slike bøker som er skrevet for lesere som så vidt klarer å sette sammen bokstaver, kan være vanskelig å vurdere rent litterært. I en bildebok er det mer å ta i for en kritiker. Og hvis det kommer en 25. bok i en serie, kan det være at mye er sagt om den serien. At vi ikke trenger å melde akkurat nr. 25.

– Hva er det Barnebokkritikk gjør som bare dere kan?

– Gi plass til barne- og ungdomslitteraturen på en måte som få andre har mulighet til. Og gi rom for dybdelesing. Dybde og bredde er viktige stikkord. Heldigvis er det også stadig flere barne- og ungdomsbokanmeldere, og det av den høyst kvalifiserte sorten. Flere aviser i dag kjører temanummer om barne- og ungdomslitteratur, og Dagbladet har sin dekning på området hver fjerde uke.

– Kan man ikke si at Barnebokkritikk også har bidratt til å utvikle dette kritikerkorpset?

– Jo, når man skaper et forum hvor kritikerne kan skrive jevnlig, brøyter man vei for de andre mediene. Det har også noe med statusen til barne- og ungdomslitteratur å gjøre – som ellers kan være litt laber, her tar vi de som skriver om barne- og ungdomslitteratur på alvor.

– Trenger man spesialkompetanse for å anmelde barne- og ungdomslitteratur?

– Jeg vil si at man trenger spesialkompetanse for å være kritiker i det hele tatt! Så handler det selvsagt om å kjenne det feltet man skriver om, sier Nina Aalstad.

Barnebokkritikk markerer dagen online med en enquête med alle de tidligere redaktørene av nettstedet – samt en håndfull forfattere og illustratører – der de uttaler seg om hva de synes har vært viktig i utviklingen av barne- og ungdomslitteraturen de siste ti årene. Her er også et innlegg fra Inger Østenstad, Barnebokkritikks opphavskvinne, med et tilbakeblikk på hvordan prosjektet ble startet.

Periskop gratulerer Barnebokkritikk med dagen!