Vårens debutanter: Forelska, forelska, forelska

To av vårens debutanter byr på noe av det vårligste som finnes: Forelskelse. Cathrine Sandmæl og Solveig Moen Rusten serverer atypiske historier om forelskelse, vennskap og søskenkjærlighet. De skriver begge for aldersgruppen 9-12, men den ene boken treffer bedre enn den andre.

«Jenter»: For en debut!

Cathrine Sandmæl er grafisk designer med spesiell interesse for barnebøker og tegneserier. Hun er også en erfaren og kjent illustratør av ulike barnebøker. Hun har blant annet illustrert Anneli Klepps «Leona-serie» og Maiken Nylunds «Rikka-serie». Nå kommer hun med sin egen bok.

Jenter er Sandmæls første tegneserieroman, og for en debut! Sandmæl debuterer med en varm og personlig historie satt i en tid hvor forfatteren selv var tenåring. I etterordet forteller Sandmæl at hun som ungdom savnet bøker om skeiv forelskelse, og at hun skrev denne boka til seg selv. Heldigvis vil andre også kunne se seg selv i historien – å være utilpass, skeiv og nerdete er tidløst.

Alternativ ungdom

Jenter handler om emojenta Eli som blir kastet inn i en selvoppdagelsesferd. Historien åpner med Elis egen fantasitegneserie, der er hun en superhelt i fargerik kamp mot en skurk. Eli blir dratt ut av fantasien av noen gutter som plager henne, de kaller henne for emo-Eli og mobber henne for musikken hun hører på. Dette er gjennomgående for Elis opplevelse av klassen hun går i, de andre er «normale sosser» som ser på henne som den «nye rare emo-jenta». Hun har heldigvis en vennegjeng fra andre klasser som hun kan være med i friminuttene.

Eli og vennene er opptatte av manga (japanske tegneserier), liker å handle på Bodymap og Outland og lever generelt i sin egen lille boble. Sandmæl gir et godt utsnitt av hvordan det var å være alternativ på ungdomsskolen i Oslo-området på den tida: Bodymap var der du fant naglebeltet som manglet og Outland der man traff likesinnede. Det er morsomt at klærne og stilen som Sandmæl tegner, er trendy igjen i dag. Du kan fint se tenåringer med de samme plaggene på Oslo S.

Manga og kjærlighet

I dag er det mye lettere for ungdom å finne subkulturer man liker og venner som deler samme interesser. I 2005 var dette mye vanskeligere. Skoledagen er strevsom for Eli, det som redder henne er vennene. Hos dem finner hun et hjem. Sandmæl tegner frem troverdige ikke-konforme karakterer. I vennegjengen finnes Trine som avslappa beskriver seg selv som bifil. Vi møter også Kris som går i dress på skoleballet.

En av jentene i vennegjengen, Nina, introduserer Eli for «yaoi», en mangaundersjanger som forteller homofile kjærlighetshistorier. Eli blir fascinert, og i en av jentenes bursdag diskuterer de videre seksuell orientering. Det ender med at jentene kysser hverandre, men Eli blir forvirra – er dette bare eksperimentering, eller betyr dette noe mer for de andre jentene? Det gjør det nemlig for Eli: hun blir forelska i Nina. I kysset med Nina tegner Sandmæl en hel side hvor Eli bokstavelig talt faller ned i et mørke.

Imponerende

For de fleste tenåringer er det bare forelskelsen som er ny, spennende og stressende. For Eli blir forelskelsen også et identitetsspørsmål. Med dette begynner Eli å reflektere over hvem hun er, hun kjenner etter og spør om hun noensinne egentlig har likt gutter. Hun føler seg til slutt letta og kjenner at heteroseksualitetens lenker løsner. «Jeg må liksom ikke tvinge meg selv til å like gutter», sier hun i en rute hvor hun ser opp mot en lys blå himmel med et smil om munnen.

Jenter er en imponerende godt skrevet oppveksthistorie som forteller livet litt som det er: Du får ikke alltid det du vil ha. Det er en fin lekse om at flauser ikke ødelegger livet ditt, noe jeg ser for meg en tenåring trenger å høre. Romanen tar elegant for seg sår tematikk uten å nøle eller overforklare. Tegningene formidler godt stemningen med de levende, sterke fargene. Sandmæls tegnestil føles moderne og varm, snakkeboblene er lette å lese og rutene varierte, men lette å følge. Alt i alt en fantastisk debut.

«Aldri bli forelska»: Kjærlighet er katastrofe

Solveig Moen Rusten er forfatter og oversetter med flere boktitler for voksne under beltet. I hennes første barnebok, Aldri bli forelska, møter vi 11-åringen Lea (nesten 12 år!) som aldri vil bli forelska. Hun er stadig irritert på bestevenninna Alexa som er håpløst forelska i Noah. Forelskelse er helt ukjent for Lea, hun vet bare at storesøstera Jenny gråter mye når hun er forelska og at Alexa oppfører seg rart i forelskelsen.

Bestevennene Alexa og Lea er i klinsj. Lea kjenner at Alexa har kommet «lenger» henne – hun har allerede fylt 12, er forelska og har fått pupper. Alt dette er fremmedgjørende og slitsomt for Lea som vil at de skal oppleve alt samtidig. Overgangsfasen mellom barn og tenåring er vanskeligere for henne enn for bestevennen. At Alexa er forelska forstyrrer også Leas hverdag, venninnas forelskelse opptar henne.

Instinkter

Hovedkonflikten tar opp et viktig tema: deling av nakenbilder. Storesøstera til Lea har fått slike bilder spredt av en jente på samme skole. Når Lea får vite om dette, vil hun hjelpe, men Jenny tvinger Lea til å ikke fortelle det til noen. Lea havner i en umulig situasjon, hvordan skal hun redde storesøstera og holde på hemmeligheten?

Aldri bli forelska er til tider oppdragende litteratur, noe som ikke alltid er like vellykka, men i dette tilfellet fungerer moralen. Forfatteren viser at voksne kan hjelpe, og at man ikke alltid trenger å løse alt selv. Lea ender opp med å fortelle hemmeligheten til en voksen hun stoler på. På tross av Jennys sinne, ordner det seg, og Jenny takker til slutt lillesøstera. Vi lærer at det lønner seg å følge instinktene sine.

Rusten knytter sammen de to temaene ved at delingen av nakenbildene handler om forelskelse, jenta som har delt bildene av Jenny er forelska i samme gutt som Jenny. Når Lea får vite dette, blir hun sterkere i trua: Aldri bli forelska. Boka avsluttes likevel ganske brått med at Lea blir forelska i vennen Oskar. Her hadde det hjulpet å høre Leas refleksjoner om det hun hadde grua seg til. Det er fint for barn å lese at det er normalt å utvikle seg i ulike tempo, Leas refleksjoner rundt den «sene» forelskelsen ville gitt muligheten til å poengtere dette.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene. 

Nesten en dagbok

Jeg skulle gjerne sett et litt klarere fokus i romanen: Hva er egentlig viktigst i historien? Personlig foretrekker jeg Jennys historie. Tematikken er viktig, og Rusten formidler alvorligheten i delingen av nakenbilder. Jeg tror også det er lurt at barn blir introdusert for og oppmerksomme på at slike ting kan skje. Men det skjer litt for mye i historien, og tematikken blir ikke utforsket godt nok. Aldri bli forelska tangerer dagbokformen, men velger å styre unna. Det er uheldig, formen hadde trolig hevet boka. Der kunne vi fått hovedkarakterens følelser og tanker utbrodert uten at det ble påtatt.

Cecilie Ellefsen har illustrert med enkle tegninger som bryter opp teksten, de fungerer godt til akkurat det, men gjør ikke mer ut av seg. Boka er delt opp i småkapitler med illustrerte overskrifter, som om Lea selv hadde tegnet dem før hun skrev i dagboka si. Det er et fint virkemiddel med en estetikk som minner meg om dagbøkene jeg kjøpte som barn og tenåring. Boka kunne gjerne hatt flere illustrasjoner.

Aldri bli forelska skal være en historie om forelskelse på godt og vondt, men mister fokus og ender opp med handle om mye annet. Jeg applauderer likevel forfatteren for å våge å skrive om et vanskelig tema.