Buffy By: Kan vi le av fattigdom?

Ingeborg Arvolas litterære karakter Buffy By er en kreativ, initiativrik og morsom barnekarakter som står i en tydelig tradisjon i skildringen av jenter i nordisk barnelitteratur. Buffy har Pippi Langstrømpes selvsikkerhet og oppfinnsomhet, men ikke vesken med gullpenger. Buffy har Tonje Glimmerdals «fart og sjølvtillit», men ikke distrikt-Norge som arena for utfoldelse.

I de humoristiske romanene Buffy By er talentfull. En selvbiografi (2019) og Buffy By er inspirert. En spenningsroman (2020) møter vi Buffy og familien som har så lite penger at de spiser knekkebrød til middag og fikser skoene med gaffateip.

Buffys koronadagbok

Kan vi le av fattigdom? Kanskje vi ikke ler av Buffys fattigdom, men heller av hennes utrettelige evne til å finne løsninger i alle mulige situasjoner. Kanskje finner vi tekstene morsomme fordi vi også ser oss selv i et nytt lys? I fremstillingen av Buffys fattigdom finnes det et komisk blikk på middelklassen.

Vi skal straks komme tilbake til middelklassen, men la først se hvordan det var for Buffy 12. mars 2020 da Norge stengte ned på grunn av Covid-19. Fredag 13. mars 2020 skriver Ingeborg Arvolas litterære karakter Buffy By i dagboken sin:

Fredag 13. mars 2020

Det er offisielt!
Fredag den 13 er ingen ulykkesdag!
– Skolefri! jubler jeg.
– Vi skal ha hjemmeskole, sier Bobby.
– Liksom, sier jeg.
– Via internett.
– Vi har ikke internett! jubler jeg. – Ikke sant, mamma, vi har ikke råd!
– Det har vi ikke, nei, svarer mamma mens hun stirrer på mobilen sin.
– Hva med hjemmeskolen? spør Bobby.

Teksten ble publisert på forlaget Cappelen Damm sin instagramprofil for barnebøker og på forlagets nettside. Det ble til sammen publisert seks illustrerte dagbokoppslag på Instagram i perioden da norske skoler var stengt. Videre i oppslaget heter det:

Onsdag 18. mars 2020

Ufattelig!
Skolen har fått Nav til å ordne nett!
Jeg er tre dager på etterskudd med hjemmeskole.

– Jobbe-jobbe! Det er derfor vi har fått nett. Mamma har snakket med Randi. – Randi sier du ikke kan være så mye ute.
– Alle har sett deg, nikker Bobby.
– Da har de sett at jeg er TO METER unna alt!
– Klatrer du på garasjetak? spør mamma.
– Man blir ikke smittet av garasjetak, sier jeg.
– Smitten er overalt, sier Bobby, – heisknapper, dører, luft.

I disse oppslagene er Nora Brechs illustrasjoner, de raske replikkvekslingene og Buffys overskudd, overført fra roman til Instagram. Å ha internett hjemme er et gode mange i dag tar for gitt. At familien til Buffy ikke har internett, fører til mange turer til biblioteket og at det er vanskelig å få gjort leksene.

Gjennom instagramposten kommenterer Arvola effektivt at vilkårene for å sette i gang med hjemmeskole er ytterst forskjellige i ulike hjem. Paradoksalt nok blir Buffy skuffet over å få noe hun egentlig har lengtet etter å ha. Det er selvfølgelig, i Buffys øyne, utgjort at NAV skal ordne opp i dette nå som hun kunne ha sluppet unna skolearbeidet.

Utstyrsjakt anno 2020

Romanenes to historier gir oss to ulike typer jakt. I Buffy By er talentfull (2019) trenger Buffy ironisk nok dyrt slalåmutstyr for å delta på et gratis slalåmkurs i vinterferien. I den neste romanen jakter hun på en trillekoffert – som moren skal ligge inni, fordi det er for dyrt med voksenbillett til hytta de har fått låne gratis.

Både slalåmski og trillekofferter er noe som fins i hopetall i norske middelklassehjem. Buffys jakt synliggjør middelklassevelstanden, samtidig som den viser frem middelklassens blindhet for de som ikke kan ta den samme velstanden for gitt. La oss ta jakten på slalåmski som et eksempel:

– Kan jeg låne de gamle slalåmskiene dine? spør jeg Kaia når det ringer inn.
– Nei, sier hun.
– Tror du jeg kommer til å ødelegge dem?
– Mamma ga dem bort til fattighuset.
– Å, sier jeg.
– Det er mange fattige som trenger slalåmski, forklarer hun.
– På fattighuset, legger hun til. Skiutstyr er veldig dyrt, vet du.
– Jeg er faktisk fattig, jeg også, og jeg trenger skiutstyr til kurset, klager jeg.

(Arvola, 2019, s. 27-28)

Avautomatisering

Vi kan merke oss at Buffy ikke skammer seg eller legger skjul på at hun er fattig. Likevel ser det ikke ut som om venninnen Kaia, eller omgivelsene, fullt ut klarer å forstå det.

Kaia gjør Buffy bevisst på at ting koster penger. Det er humoristisk fordi informasjonen er så åpenlys for Buffy, samtidig viser det oss hvor lett det er å se forbi naboen eller en klassevenninne når det gjelder fordeling av goder. Vi tenker forbi det opplagte, og det er dette vi vil kalle middelklassens blindhet.

Vi handler automatisk og idealistisk idet vi gir til TV-aksjonen, fattighuset eller fretex, mens det krever en observasjon og en avautomatisering å se at en klassevenninne trenger det du har stuet bort. Humoren i bøkene om Buffy By kan hjelpe oss til denne avautomatiseringen.

Det er også humoristisk at Kaia er veslevoksen og belærende, om en tematikk hun ikke kan noen ting om, hun forteller at folk faktisk er fattige til Buffy, som vet nøyaktig hvordan det er å ikke ha penger. Antakeligvis etteraper hun formuleringer hun har hørt voksne uttale om samfunnet, og vi blir minnet om folks manglende bevissthet om fattigdommen som fins i Norge.

Ski på biblioteket

Jakten på slalåmski går videre til fattighuset, men der er Kaias slalåmski allerede gitt videre. Da må Buffy til biblioteket for å sjekke finn.no. Heller ikke der er det mulig å oppdrive slalåmutstyr:

– Det er ikke noe gratis slalåmutstyr på finn, sier jeg spørrende. (…)
– Du kan jo låne en bok? sier bibliotekaren nølende. – Eller en film?
– Mener du at jeg skal dra på slalåmkurs med bøker festet til beina, fnyser jeg.
– Jeg mente bare at du er på et bibliotek, det er ikke uvanlig å låne bøker her.
– Tenk jeg vet det. – Vi låner alle bøkene våre her, vi har ikke kjøpt en eneste bok i hele mitt liv. Vi er grunnen til at dere fins.

(Arvola, 2019, s. 36)

Til slutt, på frivillighetssenteret, finner hun skiene hun trenger.

Pågangsmot

Det er en morsom jakt å lese om, særlig på grunn av pågangsmotet til Buffy. Samtidig viser Buffy lesere som er ukjente med fattigdom, hvilke veier hun må gå for å få tak i noe de kanskje tar for gitt. Utblåsingen på biblioteket har også en annen betydning. Et bibliotek regnes som et samfunnsgode, et sted du går for å låne bøker eller for å spille data, men få mennesker har dette som eneste kilde til å få tak i det en trenger. Ressursmangelen til Buffy blir overtydelig i Buffys pragmatiske argumentasjon, biblioteket har gratis tjenester, men ski kan de altså ikke hjelpe med.

Ironien i situasjonene Buffy kommer opp i, tydeliggjør at vi tar mye av vår velstand for gitt. En skulle tro at livssituasjonen kunne gi Buffy lav selvtillit, men Buffys ukuelige pågangsmot står i klar kontrast til denne antakelsen. Dermed kan vi si at karakteren Buffy gir det å være fattig i et rikt land et ansikt, og åpner opp for samtaler om sosiale ulikheter.

Hamstring

Fattigdom innskrenker menneskers handlingsrom. Små økonomiske ressurser virker for eksempel inn på hvilke matvarer man putter i handlekurven. I korona-dagboken på Instagram skriver Buffy:

Forrige uke trodde jeg å hamstre var en lek som hverken jeg eller Bobby likte (…) Vi sleper seks poser hjem.

– Tungt å hamstre! stønner mamma.

Aha. Nå hamstrer vi! Siden heisen står, bærer vi posene opp til niende (…)

– Den billigste hermetikken var ananas, sier mamma når vi kommer inn. – Jeg brukte barnetrygden på ananas. Vi trenger ikke gå ut på lenge.

Ikke gå ut?
Jeg sparker til hermetikkboksene.

– Tenk positivt, smiler mamma. – Når hadde du sist hundrevis av hermetikkbokser?

Mat har en pris og uttrykker verdier

Å kjøpe ananas for hele barnetrygden er både komisk og tragisk. I historiene om Buffy fungerer mat som symbol på levestandarden til Buffys familie, samtidig som mat- og måltidssituasjoner viser omgivelsens blikk på Buffy og familien. Det er også slik at mat, og valg man gjør i tilknytning til mat, kan markere verdier. Å velge økologisk kjøttdeig er et spørsmål om prioriteringer, påstår for eksempel moren til en annen av Buffys klassevenninner.

– Kjøttdeigen er i det minste økologisk, sier moren til Tiril.
– Hele middagen er økologisk. Vi er opptatt av det, hun blunker til Bobby, – det å gjøre en forskjell.

Mamma legger hodet på skakke.

– Jeg kjøper aldri økologiske varer, sier hun bestemt.
– Nei vel? Tirils mamma har stanset opp midt på gulvet.
– Det er dyrere, sier mamma. – Vi lever på et stramt budsjett.
– Å velge økologisk er snakk om prioriteringer, sier Tirils mamma. – Man velger noe og velger noe bort.

Jeg ser på mamma, som er så pen at alle tror hun er dum og fjollete og jålete. Nå åpner hun munnen og nikker samtidig som hun snakker:

– Bare skikkelig korka kjøttskaller kjøper dyrt i stedet for billig, sier mamma.

(Arvola, 2019, s. 39)

På samme måte som Buffy eksplisitt forteller Kaia at hun er fattig, gir Buffys mamma eksplisitt beskjed om at familien har dårlig råd når hun understreker at de lever på et stramt budsjett. Likevel holder Tirils mamma fast på at det er opp til hver og en å gjøre gode valg. Forsøket på å modellere «gode» verdier overfor barna blir effektivt avvist av en banal ytring om at det er idiotisk å betale mer enn nødvendig. Buffys mamma utrykker seg ikke med bakgrunn i et verdisett, hun har rett og slett ikke et økonomisk overskudd til å handle mat ut fra ideologisk overbevisning.

Handler om å velge

Videre påstår Tirils mamma at det grønne skiftet starter i hver enkelt. Hun får motstand av Buffys mamma som spør hva som er viktigst av bilbruk og matvarer, og blir avslørt av sin egen datter som meddeler:

– Vi har jo to. Mamma har en bil og pappa har en bil.
– Vi bruker dem ikke hver dag, sier Tirils mamma.
– Selvfølgelig ikke, sier mamma, – det handler om å velge, ikke sant?
– Når er det du ikke bruker bil? spør Tiril moren sin.

(Arvola 2019, s. 40)

Situasjonen blir snudd, Buffys mamma får bruke retorikken til Tirils mamma mot Tirils mamma. Hva gjør denne scenen, utover å tilby litt kleinhet og litt humor? Middelklassens ambisjon om å leve miljøbevisst får et kritisk søkelys ved å bli observert av Buffy og familiens utenfra-blikk.

Her blir det både modellert viktige påstander knyttet til det å gjøre «grønne» valg, men på samme tid blir leseren invitert til å tenke kritisk. En velkjent dobbeltmoral blir synliggjort. Tirils mamma moraliserer samtidig som familien har unødvendig bilbruk.

En kan godt si at Buffys mamma utfordrer middelklassens politiske korrekthet, og at Arvola viser noe som er lett å overse dersom en har god økonomi; at verdivalg kommer med en prislapp, og at ikke alle kan handle og velge ut fra ideologi.

Vekker kritisk blikk

Hvorfor er det viktig at Buffy By-bøkene er humoristiske bøker? Jo, på grunn av humoren er det ikke medlidenhet romanen først og fremst framkaller. Gjennom humoren vekkes det kritiske blikket på middelklassens forbruksmønster, selvtilfredse verdivalg og ignoranse.

Leseren blir invitert til å tenke kritisk og å bli bevisst på at det er ulike ting som setter rammer og grenser for valgene man tar. Vi vet at alt Buffy gjør, og ikke kan gjøre, blir vurdert ut fra pris. Slik blir leseren oppmerksom på at alt har en pris.

Å ha frisk frukt i matboksen, å delta på fritidsaktiviteter, å ha råd til bussbillett til hele familien og å ha pølser inntil surkålen, er goder mange barn har, og derfor ikke reflekterer over. I bøkene vises det fram at dette er goder voksne ofte heller ikke reflekterer over, men snarere er blinde for.

Buffys venninne Kaia og Tirils mamma glemmer, overser eller forstår ikke familien Bys fattigdom og ressursmangel fordi de mangler en bevissthet om sitt eget forbruk og velstand.

For barneleseren er det mulig å både identifisere seg med og distansere seg fra problematikken på samme tid. Barneleseren identifiserer seg med barneprotagonisten, men Buffy har andre økonomiske rammer for dagliglivet, som for mange vil påkalle en distanse. Humoren i romanene blir tankevekkende og har et kritisk potensial fordi leseren får mulighet til å se det kjente med enn viss distanse.

Humor er identitetsarbeid

Barnelitteraturforsker Svein Slettan argumenterer i en artikkel om humor og litterær danning for at humor i barnelitteraturen støtter identitetsarbeidet til barnet.

«Den litterære komikken kan stimulere kjensler og tankar som har med sjølvet å gjere, førestillingar om kven ein er eller ønskjer å vere. Danning vil i dette tilfellet dreie seg om å utvikle evna til å forstå seg sjølv, og i estetisk samanheng: utvikle evna til sjølvrefleksjon på basis av litterære opplevingar» (Slettan 2020, s. 74).

Vi mener dette kan utvides, ikke bare kan litterær komikk styrke barnets mulighet til å forstå seg selv, humor vil også styrke barnets evne til å se det samfunnet en er del av, og se på dette kritisk. Tekster, som disse om Buffy By, tilbyr hjelp til å se samfunnet vårt – det som er kjent for oss – med nytt blikk. Romanene artikulerer ulike måter å erfare, forstå og leve i samfunnet vårt på, og bøkene stiller, gjennom Buffys blikk og væremåte, spørsmål til det vi tror vi vet og det vi tar for gitt.

Dette essayet ble opprinnelig holdt som et innlegg under Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger i februar 2021. Innlegget er skrevet om til et essay for Periskop.

Kilder:

Arvola, I. (2018) Buffy By er talentfull. Oslo: Cappelen Damm

Arvola, I. (2020) Buffy By er inspirert. Oslo: Cappelen Damm

Slettan, S. (2020) Lystig læring. Om humor og litterær danning I bøker for barn.  I: M. Røskeland & Å. Kallestad (red.) Sans for danning. Estetisk vending I litteraturdidaktikken. Oslo: Universitetsforlaget.

https://www.boktips.no/barneboker/buffy-by-i-karantene-en-koronadagbok-del-1/