Nordisk barnebokkonferanse: Give fis a chance!

Nordisk barnebokkonferanse 2021 ble avholdt digitalt denne uken. Årets tema var humor, og over tre dager ble tematikken grundig behandlet.

Seminarets siste dag fungerte som en nordisk paneldebatt med forhåndsinnspilte innslag fra Sverige, Finland, Norge og Danmark, alle med ulike tematiske innfallsvinkler til humor i barne- og ungdomslitteratur.

Give fis a chance

Det er ingen hemmelighet at barn er glade i morsomme bøker. Det er heller ingen hemmelighet at slike bøker relativt sjelden blir anmeldt og enda sjeldnere nomineres til litteraturpriser.

Så var de kanskje heller ikke så humoristiske, inngangene de fire landene hadde valgt til sine respektive paneldebatter: «Att möta det svåra med humor» fra Sverige. «Humor som survival kit» fra Norge. «Den farlige humor» fra Danmark.

Men fra Finland kom innslaget «Fisens liv. Humor i tekst och bild». Finnene tok for seg bildeboken Fisens liv sammen med forfatter og illustratør bak boken. De endte opp med en konklusjon om at det finnes mye poesi og fellesskap i en god promp.

Humor er håndverk

Samtlige land hadde kvinnedominerte paneler. De var også enige om mye. At alt kan skrives om og snakkes om med barn, og at alt kan behandles gjennom humor. At humor er viktig, ikke minst i den nedstengte og fryktfremkallende tilstanden verden har gjennomlevd det siste året. At den digitale verdenen er en utfordring for litteraturen generelt, men også for hvordan man skriver noe morsomt som treffer i samtiden.

Svenske Jenny Jägerfeld trakk frem viktigheten av å ha kontroll-lesere i målgruppen. Selv har hun flere ganger måttet flette inn flere episoder av pinlig karakter i bøkene sine etter respons fra unge lesere.

Hennes panelpartner Elin Ek fremholdt at det er et håndverk å skrive morsomt, akkurat slik det er et håndverk å beherske det å skrive om død og sorg i bøker for barn og unge.

Å skrive seg inn i tabuer med humor, fremholdt de som essensielt. Jägerfeld har blant annet skrevet Comedy queen (Komiqueen på norsk), en bok om å miste en forelder til selvmord. Hovedpersonen Sasha bestemmer seg for å bli den aller morsomste for å holde sorgen på avstand.

Noe som betyr noe

Den danske illustratøren og barnebokskaperen Kim Fupz Aakeson sa i sitt innlegg at humor er aller best, aller gøyest, når den omhandler noe alvorlig, noe som betyr noe for oss. Og at barn tenker på de verste ting i tilværelsen.

Barn og unges tanketrøbbel kretser rundt alt fra frykt for å dumme seg ut til klimaangst. Det siste, klimaangsten, var noe flere paneldeltakere trakk frem. Jo tettere man er på alvoret – det være seg dødsangst, klimafrykt eller hverdagskatastrofer, fungerer humor både som ventil og motvekt. Galgenhumor blir presis når man står i pressede situasjoner.

– Fordi barn tenker på de verste ting, må vi snakke med dem om alt. Nettopp derfor må vi det, fastholdt Kim Fupz Aakeson.

Navigere i egen humor

– Humor er forløsende i konflikter i barns liv. Det er en form for frykthåndtering, sa Mette Rabæk Poulsen i innlegget etter Aakesons. Poulsen jobber som formidler i barnebiblioteket på Dokk1 i Aarhus.

– God humor rører også ved et alvor. Alle gode humorbøker berører noe som er alvorlig i et barns liv, sa hun.

Derfor tror hun også at humorbøkene om korona vil komme – når vi bare har litt større avstand til pandemien. Foreløpig er det for tidlig.

Poulsen trakk frem Anders Mattsons bok Rutete ninja (2016), en bok som er svært populær i Danmark. Den handler om 13 år gamle Asgeir, som plages av alle, inkludert sin egen familie. En ninjadukke produsert på andre siden av kloden skal vise seg å bli redningen. Slik avvæpnes alvoret, mener Poulsen.

Almor

Den danske litteraturkritikeren Anita Brask Rasmussen tok også opp Mattsons Rutete ninja og forfatterens begrep almor (alvor/humor).

– Handlingen i Rutete ninja er ikke bare morsom og befriende for Asgeir, den setter også i gang en rekke etiske refleksjoner hos leseren, sa hun.

Det er heller ikke bare hyggelige ting som hender i boken.

– Men nettopp dette hjelper barn å navigere i sin egen humor. Det får barn til å stille seg spørsmål: Hva kan jeg le av? Hva kan jeg godta?

Boken er også filmatisert, den norske versjonen kom i 2019:

Sparke oppover

Men hvor går grensa mellom humor og mobbing? Det spørsmålet har blant annet Marius Horn Molaug stilt seg. Molaug står bak den populære Verdens verste ...-serien. I den norske delen av paneldebatten fortalte han at det er mindre lytehumor i serien nå enn for fem år siden. Der har tidene – og han som forfatter – endret seg, mente han.

Men å gå etter de autoritære figurene, som rektor i Verdens verste …-bøkene, det gjør han med overlegg.

Å snu opp-ned på verden og le av det hele er humorens mulighet og styrke, og det er blant annet dette som ligger i humor som overlevelsesstrategi.

Artikkelen fortsetter etter bildet og anbefalingene.

Barneperspektivet

Dagens mest interessante innslag var intervjuet med skaperne bak finske Fisens liv. Boken kom som et svar på et barns undring over fisen som fenomen. For et barn forfatter Malin Klingenberg møtte, syntes synd på promper. Livet deres er så kort.

Dette var startskuddet for et fartsfylt samarbeid mellom Klingenberg og illustratør Sanna Mander. Boken er skrevet ut fra prompens perspektiv, sa Klingenberg. Men den er like mye skrevet ut fra et barneperspektiv. Boken viser de heldige prompenes liv, de som får oppleve noe litt utenom det vanlige: Å bli sluppet på hotell, på en kongelig middag eller under et innbrudd på et restaurantkjøkken. De makser den korte levetiden. Det finnes en slags trøst i det.

I bøkene er det kun voksne som promper – rett og slett fordi det er det som er mest tabu. Bokens siste oppslag viser en stor gjeng mennesker forenet i salig promp. Et fellesskap vi alle kan kjenne oss som en del av.

Det er et tankekors at humordebatt kan bli så problemfokusert. De norske, svenske og danske panelene la større vekt på alvoret bak humoren enn på humor som metode. Derfor var det finske innslaget både befriende og lærerikt – samtidig som det gjorde en grundig faglig jobb basert på et barns perspektiv. Når to barnebokskapere og en forsker kan samtale om hvordan en fis ser ut, hvordan man får en farge til å lukte, hvordan man konkret jobber med humor for at den skal få virke fullt ut med overraskelse og glede, først da er samtalen virkelig nyskapende.

For humor er håndverk, et livsviktig virkemiddel med et vanvittig potensial.