Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Strategien for praktiske og estetiske fag legger opp til dugnad

KATEGORI

Skole, Tverrestetisk,

SJANGER

Meninger,

PUBLISERT

lørdag 31. august 2019

Men Regjeringen bretter ikke selv opp ermene.

↑ Hege Knarvik Sande er generalsekretær i NOKU.

De siste årene er det innført flere krav i skolen. Skoleeiere, skoler og lærere legger ned en betydelig innsats for å oppfylle disse, skriver regjeringen i sin nye strategi for å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen.

Det blir brukt som argumentasjon for at det ikke innføres kompetansekrav for å undervise i de praktiske og estetiske fagene. Strategien har tatt tre år å skrive. I mellomtiden er altså skolen blitt fylt opp med andre krav.

Strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning» ble lansert i august, og beskriver godt verdien og virkningen av de estetiske fagene og estetiske arbeidsmetoder i skolen. Situasjonsbeskrivelsen i strategien synliggjør på en god måte hvorfor det er behov for å styrke fagene: Halvparten av lærerne som underviser i de praktiske og estetiske fagene har ikke kompetanse i fagene, og det er de yngste lærerne som har minst kompetanse. Dette betyr at ved fremtidens generasjonsskifte kan situasjonen bli enda verre enn i dag, og regjeringen er tydelig i strategien på at noe må gjøres.

Det er bred konsensus innenfor de estetiske fagenes fagmiljøer om at en styrking av de praktiske og estetiske fagene i skolen innebærer innføring av kompetansekrav til læreren og eksamen i fagene. Dette innfrir ikke strategien på. Regjeringen ønsker ikke å innføre kompetansekrav i skolen, og de skal fortsatt vurdere om det skal innføres eksamen i de praktiske og estetiske fagene.

Ny strategi for praktiske og estetiske fag


Under behandlingen av Stortingsmelding 28 (2015 – 2016) Fag- Fordypning- Forståelse oktober 2016 bad et samlet Storting regjeringen om å utarbeide en plan for hvordan de praktiske-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt.

I august 2019 la regjeringen frem strategien: «Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning»,

Strategien har disse målsettingene:

1. Å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen
2. Å styrke det praktiske og estetiske innholdet i barnehagen og skolen
3. Å styrke den praktiske og estetiske kompetansen og profesjonsfellesskapet i barnehagen og skolen
4. Å bedre rekrutteringen av lærere med praktisk og estetisk fagkompetanse

Hege Knarvik Sande. Foto: Lillian Hjellum.

Noe må gjøres – men hva?

Regjeringen skriver at de har ambisjoner og forventninger til utdanningsinstitusjonen og skoleeierne. Veien de velger er ikke å sette krav eller å sette i gang tiltak, men å beskrive verdien til fagene i strategien, synliggjøre arbeidet som regjeringen allerede gjør gjennom satsning på kompetanseutvikling, videreutdanning og fagfornyelse, og å innhente mer kunnskap – for å vurdere videre hva som skal gjøres.

Den store satsningen er fagfornyelsen, som gir nye læreplaner i fagene. Fagfornyelsen er inne i siste behandling, men hvordan læreplanene kommer til å se ut, vet vi ikke enda.

I den siste høringsrunden før sommeren forelå det et læreplanverk som var svak på den kunstfaglige helheten. Læreplanene i kunst og håndverk og musikk var bra i den forstand at de var mer praktiske orienterte, noe som vil synliggjøre behov for kompetanse for dem som underviser i fagene. Men de kunstfagene som ikke har egne læreplaner, som drama, var marginalisert eller strippet helt vekk – fordi de blir oppfattet som læringsmetoder, ikke egne fag.

Det er også kommet kritikk på at det fortsatt mangler samsvar mellom den overordnede delen av læreplanen og læreplanene for de ulike fagene. Det gjelder særlig for kunsten og kulturens rolle i skolen, som det ikke er å finne spor av i noen av læreplanene. Måten å løse dette manglende samsvaret på er ifølge regjeringen å utarbeide en digital læreplanvisning for hele læreplanverket som skal synliggjøre sammenhengene mellom delene i læreplanverket. De skal også utvikle vurderingstekster i de ulike fagene som skal bidra til riktig karaktersetting.

For å styrke de estetiske fagene i denne sammenhengen skal de utarbeide veiledningsmateriell som er særskilt rettet mot de praktiske og estetiske fagene, og det skal gjøres i samarbeid med SEILET – Huset for kunst og kultur i skolen, som samler medlems- og interesseorganisasjonene som arbeider for å styrke kunst- og kulturfagene i skolen. Dette er bra, men det er flere som burde være involvert i dette arbeidet. En veileder med kjennskap til Den kulturelle skolesekken burde definitivt være med. Og hva skjedde med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen? Hvorfor nevnes ikke de i strategien?

Det store spørsmålet er om slikt veiledningsmateriale og strategien er nok for å styrke de estetiske fagene i skolen. Vil det få utdanningsinstitusjonene til å prioritere de estetiske fagene inn i grunnskoleutdanningene? Det gjelder særlig de fagene som ikke har egne læreplaner, som drama.

Regjeringen forventer

Strategien kommer ikke med krav – men med forventinger. Forventinger til både utdanningsinstitusjonene, skole og barnehageeiere om at de må vurdere kompetansebehovet de har på praktiske og estetiske fagområder, og prioritere kompetanseheving i form av etter- og videreutdanning.

Det forventes at de ser på hvordan de samarbeider i skolen, at det finnes et profesjonsfelleskap for lærerne, og at skolen samarbeider med Kulturskolen. Det forventes at skoleeierne rekrutterer lærere med praktisk og estetisk kompetanse, og slik sett lager et arbeidsmarked for det i skolen.

Samtidig forventes det at utdanningsinstitusjonene prioriterer å tilby utdanninger som den nye femårige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag, og tilbyr de fagene som skolen har behov for. Og det forventes at utdanningsinstitusjonene samarbeider om dette nasjonalt.

Det høres bra ut på papiret. Men hva betyr vel forventinger dersom de ikke følges opp?

I realiteten styres universitets- og høyskolesektoren i stor grad ut fra økonomiske prinsipper, og de fagene som ikke trekker det store studentantallet og som koster mye blir valgt bort. I realiteten er lærerutdanningene i dag lagt opp slik at det er fullstendig opp til lærerstudentene selv å velge om de vil ha estetiske fag i fagkretsen eller ei. I realiteten er det ikke en lærer med master i praktiske og estetiske fag som er høyest på prioriteringslisten til en skoleeier i dag. I realiteten har utdanningsinstitusjonen fullstendig frihet til å gjøre som de vil.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Legger opp til dugnad

Uten krav, bare med forventinger, legger regjeringen opp til en stor nasjonal dugnad for å styrke de praktiske og estetiske fagene. Alle må ta sitt ansvar, utdanningsinstitusjonene må utdanne lærere med riktig kompetanse, og skoleeierne må skape arbeidsmarkedet.

Problemet med denne dugnaden er at de lar være å sende ut innkalling. Ingen vet hvor de skal møte opp eller når den finner sted – og da er det jo veldig lett å droppe det hele.

Det vil kreve mer enn en godt formulert strategi, høye forventninger eller flinke ambassadører ute i skolefeltet dersom man vil endre realiteten og virkelig styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen.

Annonser

Stikkord:
· · · ·