Bibliotekaren svarer: Noen tanker om livet etter boka
Allerede i dag er ungdomsavdelingen i biblioteket mitt fullt av ungdom som ikke leser. De bedriver likevel hissig tekstbruk, skriver barne- og ungdomsbibliotekar Thomas Brevik ved Strilabiblioteket i Alver kommune.
↑ Detalj fra barneavdelingen i Deichman Bjørvika. Foto: Erik Thallaug.
«Kva skal vi leve av etter boka?», spør Øystein Espe Bae i Periskop. Som barne- og ungdomsbibliotekar kan jeg svare at for meg og mine kolleger, blir det mye det samme, men med mindre papirbøker. Allerede i dag er ungdomsavdelingen i bibioteket mitt fullt av ungdom som IKKE leser papirbøker. Men det er hissig tekstbruk der de ligger på gulvet, i fatboyer og drapert over stoler og bord.
Veier videre
Det viktigste for meg som bibliotekar er at historier blir utvekslet, formidlet og diskutert i, for meg, forrvirrende mange kanaler og former. Jobben min er stadig oftere å peke på veier videre for de interesserte. Driver du med Dungeons & Dragons? Hva inspirerte favorittforfatteren din til å skrive? Her er mer om det du elsker: fandom, dypdykk i et obskurt tema, inspirasjon til å lage din egen rollespillmodul. Alt dette finner du i biblioteket.
Drømmen min er å ha alt tilgjengelig i et foretrukket format. Du trenger teksten som lyd? No problem, en tekst-til-tale-generator som biblioteket har, leser opp, uansett tekstens opprinnelige format. Du foretrekker levende bilder? Bibliotekets søkemotor filtrerer og gir deg relevante treff. Kanskje finner du opplevelsen og historien du ønsker i et
spill, på skjerm, rundt et bord med venner eller i en dialog på sosiale medier. Biblioteket skal være stedet som støtter alle disse veiene mellom ungdom og opplevelser.
Drømmen min er å ha alt tilgjengelig i et foretrukket format
Nå kommer utjamninga
Jeg jobber mye med formidling, men ser at oppoverbakken til å vekke interessen for å lese på papir mellom to permer blir stadig brattere. Sier jeg at boka fins som lydbok, er interessen økende. Likevel er papirformatet ennå ikke helt dødt. Når jeg kommer med papirversjoner av tegneserier og manga lyser interessen i langt flere øyne. Løsningen er å skape balanse mellom formatene. Færre bøker, færre hyller, mer plass til opplevelse, sosial aktivitet, ettertanke og rom til å utvikle et eget uttrykk.
Hva skal vi leve av etter boka? Historier, formidling, navigering, dialog, tilrettelegging for egenaktivitet, koble og binde sammen det unike, det ulike og det uventede. I bibliotekene skal vi fortsette å være det eneste stedet der du kan sette deg ned uten at det finnes et eneste krav til deg fra omgivelsene. Ingen lærer, ingen kassaapparat,
ingen prestasjonskrav. Her er det deg og den historien du ønsker som står i sentrum. Litteraturen og boka (e-, p-, l- eller x-boka) vil fortsette å være en del av tilbudet. Men det vil også forteller-stund, LEGO, 3D-printere, cosplay-verksted og videoredigeringskurs være.
P-bokas dominans er over, nå kommer den store utjamninga.