Bibliotekets nye rolle: Steder å bare være

Denne sommeren tilbrakte jeg mye tid i barneavdelingen på Deichman Bjørvika sammen med min fire år gamle datter. Her kunne hun se i bildebøker, løpe rundt mellom bokhyllene, leke med andre barn i alle aldre, delta i verksted hvor hun kunne lage masker eller perlekjeder, eller spille det superkule projiserte gulvmonsterspillet der hun sprakk projiserte monstre med beina, hendene eller hele kroppen.

En plass for demokratiet

Utgangspunktet for denne saken om offentlige møteplasser for barn i Oslo, er en kommentar jeg overhørte mens datteren min så på videoinstallasjonen «Plantenes stemmer» av Simone Hooymans på Deichman Bjørvika. Kommentaren var fra en mor til en far om at hun misunner Oslo for å ha dette stedet for barn. Hun kom fra Trondheim, og der hadde de ikke et sted som kunne måle seg med dette, mente hun.

Offentlige og lett tilgjengelige møteplasser for barn og ungdom er helt avgjørende for demokratiet vårt. Vi ønsker å forme samfunnsborgere som medvirker og styrker landet vårt. Bibliotekene har et stort og viktig samfunnsoppdrag i det å sørge for at alle landets borgere, uavhengig av alder og sosial- og kulturell bakgrunn, skal ha tilgang på kunnskap og kultur. Siden det er gratis er det, i motsetning til mange andre kulturtilbud, tilgjengelig for alle.

Voksne i andre rekke

Alle Deichmans 20 tjenestesteder har barneavdelinger og jobber med barn aktivt; både med programmering, innhold og litteratur. Barneavdelingen i Deichman Bjørvika ligger i andre etasje og strekker seg over omtrent halvparten av etasjen. Her kan barn og ungdom fra 0 til 18 år fritt utfolde seg.

– Ut ifra utformingen av rommene forstår man raskt at dette er en barneavdeling, forteller seksjonsleder Annike Selmer. – Rommene har en leken utforming og interiørarkitektene fra Scenario har blant annet brukt mye farger og holdbare materialer for å understreke lekenheten. En egen barneinngang til den indre delen av området, understreker at dette arealet er laget for barn. Her kommer de voksne i andre rekke. Det er også et amfi der det kan komme skoleklasser eller barnehager for å oppleve noen av formidlingsoppleggene som er laget for disse gruppene, sier seksjonslederen. 

Her er det tilrettelagt med små og store rom hvor barna kan oppleve barnelitteraturen, også på mange andre språk enn norsk. For min egen del er det en glede å kunne lese bøker til datteren min på alle hennes språk: Norsk, tysk, tyrkisk og engelsk. Her føler man seg inkludert, uansett bakgrunn, og her kan man ta med seg hele familien for et kulturelt dypdykk i sin egen identitet og arv.

– På verkstedsområdet har det vært verksted for barn hver dag gjennom hele sommer. I høst er det arrangement for barn hver lørdag, under navnet «Barnas lørdag». I kjelleren er det en stor kinosal med 70 seter. Der vises det barnefilm i alle skoleferier, av og til også i helgene resten av året. I Deichmansalen i kjelleren er det ofte forestillinger for barn på lørdagene. Alle arrangementene er gratis, men på en del av dem må man løse en gratis billett på forhånd – disse legges ut på nettsiden vår, deichman.no. Barneavdelingen er til tider ganske full, men hvis man er litt tidlig ute i helgene er det god plass, forteller Selmer.

Filosofi: Fremtidens bibliotek

Filosofien til Deichmans oppgraderingsprosjekt de siste årene om å skape framtidens bibliotek, stemmer godt med inntrykket som de besøkende får. Begrepet «framtidens bibliotek» oppstod for 12 år siden, og var en samlebetegnelse på mange endringsprosesser som de så var nødvendige i Deichman. De hadde startet utviklingen mot et nytt hovedbibliotek, og hadde strategiske planer om å modernisere tjenestene deres i tråd med endringer i kultur- og kunnskapslandskapet rundt oss.

De analyserte megatrender for å forsøke å utvikle noe som ville treffe et framtidig brukerbehov, og ikke kun det vi så rundt oss i samtiden. Tid brukt på bærbar teknologi, og andel av befolkningen som er aktive på sosiale medier, er eksempler på trender de så var i stor vekst den gang.

Taktilt og digitalt

På Bjørvika har de forsøkt å blande den taktile og fysiske opplevelsen av biblioteket godt sammen med den digitale opplevelsen. Her kan barn tegne, pusle og spille ulike spill på store touch screen-skjerm. Det er heller ikke hvilket som helst spill som er tilgjengelig for barna, men miljøbevisste spill, som å samle inn søppel i riktige søppelkasser i en park.

Seksjonslederen forteller at Deichmans egen anbefalingstjeneste sørger for at det til enhver tid ruller anbefalinger på 50 titler til barn i barneavdelingen – som er inne på hylla og ledig for utlån.

– Denne kan man bla seg fram og tilbake i og er integrert i hyllene. Videre har vi søk og utlånsstasjoner flere steder i avdelingen. Vi har spill tilgjengelig på fire flater der vi ikke har bøker. Dette er for det meste  læringsspill som passer sammen med kunnskapsformidlingen vi gjør. Verkstedet vårt er i hovedsak analogt, men vi har 3D-printere på huset som kan benyttes av barn. I tillegg har vi et gulvspill – mer som underholdning for de minste, sier Selmer. 

Et lite savn

Likevel savner jeg noen fysiske tegnestifter, puslespill og leker ved siden av det digitale tilbudet. Det hadde også vært fint med en liten kafé oppe i barneavdelingen der foreldre kan kjøpe seg en kaffe mens de holder utkikk med barna sine, eller varm mat til en rimelig pris dersom man blir sultne i all leken.

I tillegg ville det ha vært fint med et uteområde som er tilpasset årstiden og som inviterer til lek.

Et sted for mennesker, ikke bøker

– Prosessen internt om hvem vi er og hva bibliotek er i vår tid, begynte med arbeidet med det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Ut ifra den prosessen konkluderte vi med at biblioteket ikke er til for bøker. Det er til for mennesker. De bibliotekene vi hadde var mest for bøkenes del. Det var ikke et godt oppholdssted for ulike sosiale situasjoner, for deling og skaping. Vi så at det er menneskene som er viktigst, understreker Mithassel.  

Kuleste sted i verden

Biblo Tøyen mottar stor oppmerksomhet, også internasjonalt.

– Bare denne uken har jeg tre utenlandske delegasjoner som skal komme og se på hva vi har laget. Vi var omtalt i Time Magazine som et av de kuleste stedene for barn i verden. 

– Vi har vært omtalt i The Guardian. Vi har vært nominert til The Library of the Year flere steder. Vi ble årets bibliotek i Norge for noen år siden, sier Mithassel.

Unge kommer ikke for å lese

Grunntanken til Biblo Tøyen var at barna ikke var så interessert i stedet på samme måte som et biblioteksprosjekt, som er å gi inspirasjon, oppdagelser og glede over åndsverk av ulike slag: Perspektiv, selvinnsikt og sosial utveksling.

– Vi la merke til at barna ikke var så interessert i å lese. Derfor måtte vi lage et sted som hadde en annen tiltrekningskraft i første omgang: At det var et magisk sted å være. Det var den viktigste grunnen for de unge til å gå dit. Vi som jobber i biblioteket er derfor litt avventende og kan friste litt med bøker etterhvert. Så lenge de er i rommet vårt, har vi en mulighet til å gjøre jobben vår.

Voksen kontakt er viktig

Biblo Tøyen er åpent syv dager i uka med aktiviteter hver dag.

– Vi tar imot skoleklasser i skoletiden. Så åpner vi dørene klokken 14:00 og er åpne til klokken 19:00 på ukedager. Og fra 12:00 til 16:00 på lørdager og søndager. Hver dag begynner med leksehjelp.

– Vi har fem skoler som ligger i vår krets, som er såpass nærme at barna kan gå hit etter skolen. I helgene kommer folk fra hele byen, også utenfor byen, for å besøke Biblo. Voksenkontakt er også noe av hovedattraksjonen vår. Vi har fine voksne som bryr seg om ungdommen. Noen ganger kan man spille sjakk, perle eller lage smoothies sammen med dem. Vi hører på hva barna har lyst til og tilpasser oss dem. Man kan også selvfølgelig låne bøker, presiserer Mithassel.

– Vi har et kjøkken, der barna er med å lage mat, lære seg hygiene og hvordan å behandle grønnsaker. Kjøkkenet er sukker- og kjøttfritt. Vi øver oss på å lage ulike retter et par ganger i uka.

– Vi har også en del samarbeidspartnere som kommer inn. Slik som Tekstlab, som er en ekstern gruppe som jobber med tekst, bevegelse, identitet. Vi har noen som kaller seg Relove, som kommer og syr og reparerer klær. Så har vi filmvisning og verkstedaktiviteter med 3D-printing.

De ansatte ser på seg selv som post-digitale.

– Biblioteketet er først og fremst basert på det tredimensjonale; på det som er fysisk og taktilt. Men, etter covid-19 har vi måtte tenke annerledes om digital formidling. I dag kan du for eksempel følge et event og en samtale fra salen i Bjørvika hjemme fra sofaen. Det er et fint tillegg, mener Mithassel.

Saken fortsetter under bildene.

Oslo trenger flere biblo og møteplasser

De politiske partiene ønsker å ha åtte Bibloer rundt omkring i byen. Om ikke flere. Noe som det ikke er vanskelig å være i mot, for ett Biblo, snart to, i hele Oslo er ikke nok. Min oppfordring til byrådet i Oslo: Utvid tilbudet for barn og ungdom over hele byen! Vi trenger flere barneavdelinger som den på Deichman Bjørvika rundt omkring i arbeiderklassestrøkene i Oslo, som i Groruddalen. Det er ikke alle barn som er så heldig som har foreldre som kan ta toget inn til byen med dem for å besøke Deichman Bjørvika. Dermed går de glipp av en gullgruve under sin oppvekst.

Det må ikke være slik at du må bo i nærheten av Bjørvika for å kunne benytte deg av tilbudet. Det skaper klasseskiller, selv om tilbudet er gratis og åpent for alle, for med avstand skapes et sted for ressurssterke foreldre, med bil eller barnevakter, og for de som bor i nærheten.

Det er viktig for demokratiet vårt å tilgjengeliggjøre møteplasser for barn og ungdom, slik at alle føler seg inkludert, og dermed kan medvirke i samfunnet vårt. Vi må ikke fortsette å sløse bort potensialet til barna våre!