Debutanter skriver om dyr

Dyr er en gjenganger i barnebøkene av flere grunner. De fleste barn er glad i dyr og har spesiell kontakt med ett eller flere dyr, og slik representerer dyret gjenkjennelse. Dyr kan også brukes for å skape avstand når vanskelige temaer blir behandlet. Her er tre bildebøker av debutanter, alle tre handler om dyr på ulike måter.

Løsrivelse i dyreform

Debutant Skjalg Tønnesen Kalvik har skrevet historien «Den lille hvite hunden», og den mer erfarne Odd Henning Skyllingstad har illustrert. Fortellingen har en klassisk hjemme – borte – hjemme-oppbygging der den ellers navnløse lille, hvite hunden rømmer hjemmefra etter å ha fått streng beskjed fra moren om å rydde rommet. Den lille, hvite hunden bare drar, men gleden over den nyvunne friheten slukner raskt i møte med de harde realitetene: Hunder kan ikke ta toget alene. De får ikke pølser i pølsekiosken. Man må ha penger.

Fargevalget er gjort svært enkelt, hunden er hvit og alt annet er holdt i en annen enkeltfarge, eventuelt med sjatteringer. Fargene går fra lysegult til lysebrunt, og illustrasjonene er ellers preget av en klar strek med mange linjer. Det er vellykket å framheve hunden på en så enkel måte, og leseren skal være temmelig hardhudet for ikke å sympatisere med den begeistrede, og etter hvert heller slukørede hunden som prøver å klare seg på egen hånd. Illustrasjonene bringer humoristiske elementer inn i en fortelling som ellers er ganske alvorlig.

Fortellingen oppleves som litt enkel. Som forventet møter hunden store vanskeligheter, og det skjer ganske raskt. Det er få lyspunkter ute i verden, og gleden er stor da hunden kommer hjem, både for hund og mor. Den klassiske og litt nedslående fortellingen løfter seg da forfatteren gjør en vidunderlig twist helt på slutten og viser at livet er både uforutsigbart og herlig.

For en voksen leser er det ikke vanskelig å trekke parallellene til barnets lange og kronglete løsrivelse, som kan arte seg som en serie reiser fra det trygge til det ukjente. Et barn vil naturligvis ikke trekke denne direkte konklusjonen, men mulighetene for identifikasjon ligger der. Å skrive om et dyr som rømmer gir flere muligheter enn å skrive om et barn som rømmer, de realistiske rammene overskrides idet man velger et dyr som hovedperson.

Gåter i tekst og bilde

Jannicken Lampe har både skrevet og illustrert «Edgar møter dyrene i skogen». Hovedpersonen Edgar er en gutt som vandrer gjennom skogen og leter etter dyr. I teksten står det at han er morsom og herlig, men han setter lite preg på boka, her er det skogens dyr som står i fokus. I begynnelsen av boka presenteres dyrene han skal møte, og universet er realistisk og gjenkjennbart – vi er i den norske skogen.

Boka har en fast oppbygging med et gåteaktig oppslag der barnet skal gjette både ut fra tegning og tekst hvilket dyr vi skal fram til. I neste oppslag presenteres dyret og et oppdrag eller spørsmål til barnet. Hele boka går på rim, bortsett fra disse spørsmålene. Rimformen gjør boka fin å lese høyt, men rimbruddene hakker litt.

Forfatteren ønsker mye med boka. Her skal barnet både lære ny kunnskap og aktivere gammel, det skal lete i tegningene og for eksempel telle. Det er også oppslag som skal fargelegges, og bak i boka er det turtips. Det ligger godt til rette for gode leseopplevelser og kommunikasjon mellom en aktiv høytleser og et nysgjerrig barn, men det er også noen elementer som skurrer i denne debutboka. Det hadde vært ønskelig at rimene var gjennomført gjennom hele boka, og rytmen hakker flere steder. Blant de ellers fine turtipsene, som også er gjennomført på rim, får barna beskjed om å ikke gå noe sted uten kart og kompass, som nok vil være lite relevant for barn i målgruppa. I fargeleggingstegningene hadde det vært ønskelig med heltrukne konturer slik at flatene som skal fargelegges er klart definerte. Det er også en svakhet ved boka at hovedpersonen Edgar har lite karakter og driv. Han ser morsom ut og leter etter dyr, men har ingen egenskaper utover dette.

Illustrasjonene holder ikke et profesjonelt nivå, og framstår som delvis enkle, selv om de er gjennomarbeidet. De er holdt i naturfarger og framstiller en realistisk norsk skog. Et svært vellykket grep er gåteoppslagene, der barna foruten rimene også kan gjette hvilket dyr de skal fram til ved hjelp av illustrasjonen. En enkel strek går på skrå over oppslaget og inneholder elementer fra dyret, for eksempel en buskete hale, en snute, runde øyne eller karakteristiske ører. Her fungerer den enkle streken utmerket.

Det er mange gode fakta om dyr i boka, og disse dyrene er det også mulig å gå på oppdagelsesferd og finne selv – i alle fall noen av dem. Dyre- og naturglede er det bærende elementet i boka, altså å lese om dyr fordi de er fascinerende i seg selv.

Fakta som appellerer til følelsene

«Møt fjellreven» er en rendyrket faktabok skrevet av Nina E. Eide, Terje Borg og Camilla Næss. Vi følger fjellreven gjennom ett år, og et gjennomgående poeng er at den er utrydningstruet. Det blir pekt på årsakene til at det er få fjellrever igjen og leseren får vite hva som blir gjort for å redde den.

Forfatterne lykkes godt i å formidle kunnskap og årsakssammenhenger for barn rundt småskolealder. De gir lettfattelige og saklige forklaringer på de fleste begreper som er nødvendige for å forstå sammenhengene. Forfatterne er forskere og har den nødvendige kunnskapen, de evner også å gi enkle nok forklaringer til at barn kan forstå dem.

I denne fagboka er det klare innslag der forfatterne appellerer til det emosjonelle. Det ligger som et premiss at det er ønskelig å redde fjellreven, og i teksten finner vi formuleringer som «Tenk på det. Bare noen få blir store» og «Lurt, ikke sant?». Forfatterne legger vår sympati hos fjellreven, som lever under tøffe forhold og er utrydningstruet. Det er likevel lite problematisk, barneleseren vil kunne identifisere og engasjere seg – og lære nye ting. Også her er fascinasjonen over dyret i seg selv et bærende element i boka.

Bakerst i boka presenteres «Mer om fjellreven». Her gjentas mange av faktaopplysningene som har vært presentert som løpende tekst før i boka. Oppsettet her ligner mer på en leksikontekst, med stikkord som levealder, utbredelse, revir og antall. Etter denne følger en kort, artikkellignende tekst om utrydningstruede dyr generelt og fjellreven spesielt. Det henvises også til videre lesning og et aktivitetshefte på nett. Disse tekstene er mer klassiske fagtekster og mindre appellerende i tonen. Målgruppa kan være både mer interesserte og større barn, og voksne som ønsker mer bakgrunnskunnskap.

Illustrasjonene er laget av den erfarne illustratøren Inger Lise Belsvik. Hun får godt fram hvordan fjellreven ser ut, og ikke minst skiftene i miljø gjennom årstidene i fjellet. Også i illustrasjonene ligger sympatien på fjellrevens side, mens rødreven og andre dyr framstilles som truende. Det er lang tradisjon for at faktabøker illustreres med fotografier, men det er ikke valgt her. Fordelene er at en illustratør kan tegne perspektiver og situasjoner vi ellers ikke ville ha sett, for eksempel en fjellrevmor med et kull nyfødte unger og en sammenkrøllet fjellrev i en snøhule. Ulempen er at det kan oppfattes som mindre sant. Forsiden på boka gir få signaler om at dette er en fagbok.

Boka om fjellreven er også oversatt til nordsamisk og sørsamisk.

Ulik grad av realisme

Disse tre bøkene om dyr har ulike plan av realisme. I «Møt fjellreven» er det fakta som formidles, og det vil være åpenbart for leseren når hun eller han møter teksten. I «Edgar møter dyrene i skogen» formidles også fakta, men satt inn i en rammefortelling. Å møte bever, elg, bjørn, ugle og rev på samme tur oppfattes ikke som realistisk, men det viktige er at miljøet er realistisk og gjenkjennbart for mange. I begge disse bøkene er fascinasjonen for dyr i seg selv bærende. I «Den lille, hvite hunden» er miljøet realistisk, men handlingen urealistisk.

Bøker om dyr gir forfatterne mange muligheter og mye gratis – for mange barn vil disse bøkene være ekstra attraktive bare fordi de handler om dyr. Leserne er gjerne mindre opptatt av om de leser fakta eller fiksjon om dyr. Disse tre bøkene forvalter mulighetene på ganske ulike måter, men vil alle kunne gi gode leseopplevelser sammen med en voksen formidler. Teksten i «Møt fjellreven» vil også fungere for mer selvstendige lesere, men det er usikkert om den vil nå disse leserne med et lite faktapreget omslag.

Anmeldelsen ble først presentert på barnebokkritikk.no 14.11.2013.