Arne Nøst: Barn og unge trenger ekthet, sannhet, fantasi og håp
Arne Nøst, påtroppende sjef for Riksteatret, om hva scenekunstfeltet for barn og unge i dag trenger.
↑ Påtroppende sjef ved Riksteatret, Arne Nøst. Foto: Riksteatret
Hva trenger scenekunstfeltet for barn og unge i dag?
Barn og unge trenger i dag mye av det samme som vi som er voksne verdsatte selv da vi var i startsona for videre vekst; ekthet, sannhet, fantasi og håp.
Å finne prosjekt som har slike kvaliteter er mulig hvis vi som teater lytter og leser der fortellinger og formgrep skapes, blant våre egne eller utenfor vårt primærdomene.
Å være barn i dag er å være under et økende kommunikasjonsstress, flere perseptive harde rom, flere tidstempi og reaksjonspremisser enn før. Selv om utelek uten sikring før i tiden handlet naturlig om fare og overlevelse, gjør de helt unge i dag erfaringer i forhold til selvbilder som har andre korridorer og synkehull enn de jeg overlevde, derfor: De unge fortjener å finne sine sanse- og tankeinntrykk forstått og verdsatt av de voksne, med andre ord er språkkoder og responskultur blant barn noe en voksen kunstner som vil kommunisere med barn må søke klok kunnskap om.
Likevel, eventyret i klassisk forstand overlever fordi formen og narrativet assimilerer vakkert og tungt som ei inkluderende myr, men hastigheten er raskere, barndommen kortere, viktigere.
Scenekunsten har i sitt vesen et analogt premiss, at mennesker er i samme rom som andre mennesker, en uslåelig kombinasjon, at scenekunstnerne innrømmer blikkontakt med sine barn.
De unge fortjener å finne sine sanse- og tankeinntrykk forstått og verdsatt av de voksne.
De nye teatersjefene
I 2019 og 2020 får en rekke av landets teaterinstitusjoner nye sjefer og nye kunstneriske ledere.
I en serie mini-intervjuer spør vi dem om hvilke utfordringer de ser for barneteater i Norge, hva de vil gjøre med det, og hva som er deres drømmeforestilling å sette opp for en ung aldersgruppe.
Les alle intervjuene her:
Valborg Frøysnes, Kilden teater: Vi bør lete etter nye historier, ny dramatikk, nye stemmer.
Thorleif Linhave Bamle, Teater Innlandet: Barn og unge trenger scenekunstfeltet som en motsats til alt det digitale.
Elisabeth Egseth Hansen: Det er mye å hente i prosjekter der barn eller ungdom er medvirkende.
Stefan Larsson, Den Nationale Scene: Jeg vil lage intelligent teater som går bortenfor Astrid Lindgren og Egner
Påtroppende sjef ved Riksteatret, Arne Nøst. Foto: Riksteatret
Hvordan vil du som teatersjef jobbe med dette?
– Som påtroppende sjef for Riksteatret, hele landets teater, vil jeg at vi kommer rundt med forestillinger som innrømmer hele mennesket hos hver enkelt, at barn med foresatte skal kunne le og gråte og forsvinne inn i gjenkjennelse eller fantasi om hverandre. Jeg vil prioritere nye tekstutgangspunkt, at ikke salen kun skal oppleve kjente strofer illustrert scenisk, at det å ikke vite hva som kommer blir en kvalitet, altså: Ny dramatikk og scenekunst for de som kommer.
Hva er din drømmeoppsetning for barn og unge?
– Å ha en eller flere drømmer er en gave, og forvaltningen av premisset det er vi som opptrer nå, de andre venter på noe, det er såpass alvorlig åpent for feil fokus at vi som faktisk vil skape kunst for barn som primærgruppe må se oss selv: Hvem er vi, hvorfor vil vi dette, og ikke minst, hva klarer og kan vi gi?
At det å bli satt på fanget til en person barnet er trygg på og lever seg inn i narrativet sammen med, er vårt håp.
Jeg tror barn er som voksne, jo, år og tall skiller, men å åpne lytteglede, synsevne, fantasiutvidelse, grenseløshet uten straff, hengivenhet og naturlig sjenanse og redsel gjør at vi voksne kan vokse inn i de rom vi forlot i ideen om at vi burde bli store nå.
Arne Nøst tiltrer som sjef ved Riksteatret 1. april 2020.
Annonser
