
– Vi trenger barneteater som knytter oss nærmere naturen
Kristin Regine Solberg er teatersjef for Åarjelhsaemien Teatere, Det sørsamiske teateret. Hun ønsker å knytte teateret nærmere naturen – også i forestillinger for barn og unge. Vi har snakket med henne om det.
↑ Kristin Solberg er teatersjef ved Åarjelhsaemien Teatere/ Det sørsamiske teateret.
I vår serie der vi intervjuer de nye teatersjefene presenterer vi i dag sjefen for Åarjelhsaemien Teatere (Det sørsamiske teateret). Helt ny er Kristin Regine Solberg likevel ikke som teatersjef, hun overtok i allerede i 2022 etter Cecilia Persson.
Siden den gang har teateret blant annet markert seg med en trilogi under åpningsuken av Bodø2024. Biegke biehteme – vindens svik var satt sammen av forestillingene Gïedtine – hvem eier vinden?, Allaq – dållen gïele/ildens stemme og Aahka – tjaetsien mojtele/vannets hukommelse. Alle er forestillinger med skarp og aktuell tematikk: Det grønne skiftet, drivhuseffekten, samt hvordan leve i pakt med naturen. Dette er tematikk teatersjefen er opptatt av – også i produksjoner for barn og unge. Vi har spurt henne om hvordan hun som sjef for det sørsamiske teateret vil jobbe med scenekunst for barn og unge.
Hva trenger scenekunstfeltet for barn og unge i dag?
– Feltet trenger barneteater som snakker om virkeligheten vi lever i og hvordan vi lever i den. Som knytter oss alle nærmere naturen og gir oss en forståelse av at naturen er levende i seg selv. At vi ikke står over naturen, vi er natur. Jeg lar Elle Sofe Saras tittel Vástádus eana*, svaret er land, veilede meg. Jeg vil snakke land, natur og koble oss til naturen gjennom forestillingene.
Så er det viktig at samisk er en del av scenespråket. Både fordi samisk i seg inneholder mye av kulturens verdier, men like mye fordi vi skal løfte og styrke språket, ta det tilbake fra fornorskingen.
Jeg liker at teater er som Tove Janssons univers, barnebøker for voksne eller voksenbøker for barn, altså at det snakker til både barn og voksne, men på litt ulike måter. Så er jeg inspirert av Tigerstadsteateret, som jeg dessverre ikke har sett, men den ideen om gratis teater er så viktig! Barneteater er ofte for dyrt. Jeg liker også politisk teater, på et djupere plan og med en samisk måte å snakke politikk på.
Det er viktig at samisk er en del av scenespråket
Joikikalen «Plupp» ved Åarjelhsaemien teatere / Det sørsamiske teateret ble nominert til beste barne- og ungdomsforestilling av Svenska Teaterkritikers forening i 2024. Skuespillere er Marte Fjellheim Sarre og Hilde Stensland. Foto: © Bjørn Leirvik

Jeg vil at teater skal være mer økologisk, altså at vi lar forestillinger leve og utvikle seg og turnere lenge
Hvordan vil du som teatersjef jobbe med det?
– Det jobber jeg med hele tiden! Jeg planlegger en vandring ute som skal handle om den levende skogen. Jeg planlegger også en forestilling om isen og om mot til å gjøre det du ikke tør eller kan, hvordan du av og til driver deg selv eller felleskapet driver deg og andre ganger blir drevet av naturen selv.
Hva er din drømmeoppsetning for barn og unge?
– Dem jeg holder på med nå! Og så vil jeg at teater skal være mer økologisk, altså at vi lar forestillinger leve og utvikle seg og turnere lenge. Det er mer i tråd med naturen selv og en samisk tenkemåte.
*Tittelen Vástádus eana kommer igjen fra verket Rájácummá Kiss from the border av Niillas Holmberg, Outi Pieski og Jenni Laiti.
Annonser

