En reise i Midtøstens musikk

I skoleforestillingen Safar møter vi de tre jordanske musikerne Lara Moh’d Elayyan (sang), Rula Yousef Fawzi Barghouthi (kanoun, tromme) og Omar Abdulqader (oud). Alle tre er til daglig bosatt i hovedstaden Amman, og har nylig gjennomført en toukers turné i Hedmark.

På programmet står tradisjonell arabisk musikk fra Jordan, Egypt og Palestina, både rene instrumentalnumre og sanger med akkompagnement. Barghouthi og Abdulqader er virtuose på de tradisjonelle strengeinstrumentene kanoun og oud – instrumenter vi sjelden får oppleve på nært hold i Norge. Sammen med Elayyans klare og varme stemme fremfører de arabiske sanger om de store tingene i livet; tro, håp og kjærlighet.

Møtet mellom reisende og vertskap

Safar betyr å reise, å være bereist. Navnet henspiller både på tradisjonelt reisende folkegrupper og på hvordan musikere reiser og dermed formidler musikk til stadig nye publikum, slik de tre musikerne i Safar gjør. På Sør-Odal ungdomsskole i Hedmark er vertskapet for de reisende satt i system med et knippe elevverter som tar i mot alle som besøker skolen. Elevvertene har hjulpet musikerne i Safar med å bære utstyr, rigge til scene og sal, og ikke minst ønske gjestene velkommen for en fullsatt sal av medelever.
Konsertsituasjonen er tradisjonell med utøverne på en scene og publikum på stolrekker i litt avstand fra scenen. Utøverne gir korte introduksjoner på engelsk med informasjon om hva instrumentene heter, hvor sangene kommer fra og litt om det tekstlige innholdet i sangene. Utøverne gir imidlertid ingen utdypende informasjon, og som tilhører er jeg usikker på hva som oppfattes av elevene. Safar fremfører melodier en norsk ungdom kanskje aldri har hørt maken til tidligere, sunget på språk som elevene ikke forstår og spilt på instrumenter de neppe kjenner fra før. I hvilken grad gir Safars musikkformidling gjenklang hos ungdomsskoleelevene?

Mulighet for formidling og utveksling

På Sør-Odal ungdomsskole legger avstanden mellom scene og sal ikke til rette for noe tett møte mellom musikere og publikum, og foruten invitasjon til allsang på ett refreng og klapping på én sang, blir ikke elevene invitert til å delta aktivt. Så vidt jeg forstår, fremfører utøverne sanger som er kjente i Jordan, men de fleste ungdomsskoleelever i Norge mangler referanserammer for den musikktradisjonen Safar formidler. Her kunne Rikskonsertene i større grad lagt til rette for en mer aktiv og gjensidig utveksling mellom de jordanske musikerne og de norske ungdomsskoleelevene.

Det ville vært lærerikt hvis musikerne hadde henvendt seg mer direkte til elevene og for eksempel vist fram hvor mange strenger det er på en kanoun og hvordan man spiller på dette imponerende instrumentet. Det ville også vært interessant å vite mer om hva de arabiske sangene handler om. Kanskje kunne musikerne i Safar hatt en norsk vise på repertoaret, og kanskje kunne de norske ungdomsskoleelevene bidratt med noe fra sin kultur, for eksempel gjennom å lære bort en sang til de jordanske gjestene?

Rikskonsertene har laget en enkel presentasjon som lærerne på de ulike skolene kan ta utgangspunkt i når de forbereder elevene på besøk fra Safar. Materialet er imidlertid sparsomt, og inneholder kun to bilder, litt informasjon om musikerne og turneen, og noen «fun facts» om Jordan. Ingen lydklipp eller informasjon om musikkinstrumentene og sangene som skal fremføres.

Navnet på en tannbørste

Et besøk langveisfra krever mye både av de som kommer på besøk og de som er vertskap. Ungdomsskoleelever flest vet lite om Jordan annet enn at det er navnet på en tannbørste. Kanskje kunne elevene fått en mer aktiv rolle i selve forestillingen, for eksempel gjennom selv å holde korte presentasjoner der geografi, språk, politisk situasjon, religion og/eller musikktradisjon ble presentert og sammenlignet med norske forhold? En slik deltagelse fra elevene vil selvsagt kreve en del innsats fra skolen og lærerne i forkant, men det bør være mulig og ikke minst fruktbart å integrere kunnskap om Midtøsten i de fleste skolefag.

Slik jeg ser det, har denne produksjonen et langt større potensiale for å gi en rik formidling og å bli et aktivt møte mellom jordanske musikere og norske ungdomsskoleelever. Et godt møte krever dedikert deltagelse fra begge parter. Som gjester byr Safar på en musikalsk svært god forestilling, og som vertskap bidrar elevvertene ved Sør-Odal ungdomsskole til en hjertelig velkomst. Dette er et godt utgangspunkt for flere møter i fremtidige produksjoner i det pågående samarbeidet mellom Jordan og Norge.

Anmeldelsen ble først presentert på ballade.no 16.10.2013